Slekten Sommer fra Nes på Romerike

Informasjonen nedenfor er basert på internettsøk mars 1999, der jeg i folketellingen for 1875 (RHD) i Kristiania har funnet Adolf Sommers foreldre, født i Næs prestegjeld. Det finnes mange steder kalt Nes i Norge, men dette gjelder Nes på Romerike, der Glomma og Vorma møtes et par mil øst for Gardermoen. Avstanden fra Nes til Oslo er omkring 65 km. Opplysningene om Adolf Sommers 2. kone Emma Marie er hentet fra Digitalarkivet.

Deler av informasjon om Jens Peter Sommer og utfyllende kommentarer om leddene helt frem til Adolf Sommer og hans barn er meddelt av Grete Sommer , Bergen. Hennes opplysninger er basert på notater fra onkelen Oddvar Adolf Sommer (26/9 1921 - 2/10 1995), sønn av Borghild Sommers bror Gustav Adolf.

Våren 2001 fikk jeg kontakt med Ivar Sannerud, som selv er inngiftet i Sommer-slekten. Fra ham kommer utfyllende og detaljerte opplysninger hentet dels fra muntlige overleveringer i familien, delvis fra Folketellingen 1865 og tildels fra Nes Bygdebok. Fra alle disse tre kildene kommer opplysningen som bringer familiens opphav til Danmark, men vi har foreløpig ikke maktet å følge familien ytterligere bakover i tid i danske kilder.

Terje Bjørndahl skrev til meg i slutten av 2008 med opplysninger om Pauline Olsens opphav, og fra 2008/09 har Karl Johnny Sommer bidratt med en rekke interessante oppdateringer og detaljer. Disse er i det store og hele innarbeidet i teksten, og gjort nærmere rede for fra note 8 til 14.

I 2010 kan vi utvide Sommer-slekten enda mer. Johnny Sommer har gravd dypere, og i samarbeid med Cay-Erik Geipel i Danmark har han sporet familien tilbake til Paul(us) Sommer, født 15. mai 1633 i Schlesvig, gift med Magdalena Pahlen, født 1639 i Niedersachsen som datter av Georg Pahlen. Det mangler årstall på de tidligste leddene her, men pastor Paul Sommer. var født i 1633. Hans oldefar Claus Schultz i Hamburg må ha levd på 1500-tallet, kanskje en stund opp på 1600-tallet. Stamtavlen ser slik ut:

1. ledd Paul Sommer
Paul Sommer, kjøpmann/handelsmann i Goldberg (det polske navnet på byen er Zlotoryja) i Schlesien. Zlotoryja ligger omtrent to tredjedeler av veien mellom Dresden i Tyskland og Wrokław i Polen, nærmere Wrokław. Gift med Ursula Krügerin.

2. ledd Hans Sommer
Hans Sommer, gift med Elsabe Moller. Hennes far: Hans Moller, skipstømmermester i Hamburg, g.m. Elisabeth Schultz, som igjen var datter av brygger og kjøpmann i Hamburg Claus Schultz.

3. ledd Paul Sommer
Født 15. mai 1633 i Schlesvig, gift 5. september 1664 med Magdalena Pahlen, født 1639 i Niedersachsen, datter av Georg Pahlen. Magdalena døde 28. april 1676, Paulus Sommer 4. oktober 1702, begge i Holbøl, Sønderjylland.

5. ledd Detleff Sommer
Baker, født ca 1721, 44 år og syv måneder gammel ved sin død i 1765.

6. ledd Ditlev Sommer
Husmann. Født i Flensborg/Slesvig 1755, død 1823 på Samsø, Skanderborg i Jylland. [15].

7. ledd Jens Peter Sommer
Jens Peter Ditlevsen Sommer ble født 24. juni 1803, på Samsø, Skanderborg på Jylland [15]. I 1819 finner vi at han ikke har møtt til sesjon i Danmark, og han skal ha reist til Christiania i Norge uten tillatelse i november 1821, der han i følge undersøkelsene som er foretatt fra den danske Marines side skal ha gått i lære hos sin slektning garver Bruun - undersøkelsene ble foretatt idet han heller ikke møtte til sesjon i årene 1822-29 [16].

Han gjorde dermed nordmann av seg og ble slektens første norske stamfar i disse første årene etter at fellesriket Danmark-Norge var blitt historie. Under innflyttede til Nes Akershus 1815-1835, side 139, post 7, finner vi garversvend Jens Peter Sommer. Videre står det at han er født på Samsø, Jylland), og alder er oppgitt til 23 år. Han skal ha kommet via Christiania, er teksten tolket riktig, og har således kanskje ha vært der i årene mellom 1921/22 og 1826 - hos garver Bruun, får vi anta.

Gift i desember 1826 med pike Inger Larsdatter Aas, begge 23 år gamle. Han var garver, og ved sønnen Martins dåp i 1829 står omtalt at de bor i Dysterud. Deres barn:

Iht folketellingen 1865 (Digitalarkivet) bosatt på Klokkerhougen i Nes på Romerike sammen med konen Inger Larsdatter og den ugifte datteren Julie Sommer, født 1847. Det er bare disse tre som bor på denne adressen.

Inger Larsdatter Aas foreldre var Lars Olsen Aas og hustru Marthe Amundsdatter, begge bosatt i Sør-Odal. Deres barn var:

Bildene til høyre: 1. Tomtegata sett fra Jernbanetorget, tegning fra Shillings-Magazin 1878, gjengitt i St. Hallvard nr 2/3 1978 2. Hjørnet Tomestrædet/Tomtegade 1879, gjengitt i Byminner 1-1987. 3. Tomtegade 11, adressen hvor Lauritz Sommer drev pensjonat, men i et eldre bygg enn Jacobsens Farvelager som er avbildet her. Tomtegaden 11, adressen hvor familien Sommer hadde sitt pensjonat på 1870-tallet. Bygget på bildet må være nyere, noe vi ser nedenfor fra Nicolai Heiestads beretning, og losjiet må ha ligget i et eldre hus på samme adresse. Bildet er skannet fra Dagbladets "Magasinet" 9. juni 2001, som igjen har hentet det fra "Hamsuns liv i bilder" utgitt på Gyldendal Norsk Forlag (Gyldendals billedarkiv). Gjengitt her med tillatelse fra forlaget. 4. Vaterlands Asyl - et barnehjem - i Tomtegata 10, ett kvartal nærmere Jernbanetorget enn Sommers hotell. Asylet gjenkjennes som den lave bygningen på høyre side av gaten i den øverste tegningen. 5-7. De tre nederste bildene viser miljøer fra andre gater på Vaterland: 5: Vognmannsgaten (maleri av Severin Grande 1902). I bakgrunnen skimtes Jernbanetorvet, og husrekken på venstre side ligger opp mot Repslagergang og - bak den - nr. 11 i Tomtegata.. 6 (lite bilde) og 7 (nederst): To partier fra Rødfyllgade, opprinneloig Vaterlands tverrgate. I det lille, en etasjes huset som ligger som nr tre på venstre siden i det lille bildet, bodde byens skarpretter, Theodor Larsen. Rødfyllgata gikk fra Vognmannsgata mot Akerselva, og møttes med Tomtegata ved plassen foran gamle Schweigaard bro. Se kart nedenfor.

Født født 11/7 1827 på Nes på Romerike, døpt 9/11 1827. Gift 31. desember 1851 i Nes på Romerike med pike Maren Nilsine (Nicoline?) [12]. I FT 1865 er Lorentz Ditlev Sommer oppført som salmaker, 37 år, født i Søndre Odalen, bosatt i Skippergaden 40 A i Christiania (Vår Frelsers Menighet). Hustru er Lina Gulbrandsdatter, født 1831 i "Næs Rommerige" [1]. Laurits Ditlev Sommer døde 1. januar 1877, og var da bosatt i Skippergt 11 [se note 13].

I husværet i Skippergaden 40 A finner vi også en svenn (i så fall en salmakersvenn?) ved navn Jens Petter Sommer, iht FT 1865 (Digitalarkivet) født 1842 på Nes på Romerike. Dette kan kanskje ha vært broren Jens Petter Sommer som ovenfor er anført født 11/9 1836, slik at fødselsåret 1842 er feil?

I FT 1875 (RDH) har familien flyttet noen kvartaler, og er nå oppført som losjiverter i Tomtegade 11 på Vaterland. Her kalles han Lauritz Ditlof Sommer, født 1821 i Næs Prestegjeld, gift med Maren Nikoline Sommer, født samme sted 1831. Vi må tro at Maren Nikoline tilsvarer "Lina" fra ti år tidligere. Tre barn er oppført som hjemmeboende i 1875:

Ingen av de øvrige barna nevnt i 1865-tellingen er hjemme ti år senere, noe som må skyldes at de enten er flyttet hjemmefra eller døde.

På losjiet bodde en håndfull sjømenn, en jernbanearbeider og en kontorist med sin familie da folketellingen ble foretatt, i alt 20 sjeler Sommers familie inkludert. Vi kan levende forestille oss stor trafikk på dette losjiet som lå tett ved jernbanen - tilreisende på snarvisitt til Kristiania, sjømenn og sikkert også en mengde emigranter som hadde sin siste natt i Norge nettopp på Sommers pensjonat før den lange sjøreisen til en ny fremtid i Amerika. Tomtegaden 11 lå under Vår Frelser menighet.

Den opprinnelige Lille Strandgate i Vaterland ble kalt Tomtegata etter Bordtomtene, og navnet finnes på kart fra 1700-tallet. Gaten gikk fra Jernbanetorget til Schweigaard bro, og nr 11 lå mellom Tomtestredet mot vest og Lygstergate mot øst. Baksiden av huset vendte mot Repslagergang. I 1960-årene ble Tomtegata bortregulert i forbindelse med saneringen av Vaterland, og i dag krysser Nylandsveien over Schweigaardsgate der Schweigaard bro ble bygget i 1882. Tomtegata 11 må idag plasseres et sted midt inne i Postgirobygget, og Repslagergang ser ut til å følge langs Schweigaardsgates venstre fortau inn mot sentrum, omtrent der postinnleveringen er.

Etter alt å dømme, viser bildet av Jacobsens Farvelager i Tomtegata 11 et nybygg og ikke huset hvor Sommer hadde sitt pensjonat. I artikkelen "Det gamle Vaterland - 1800-tallet" (St. Hallvard nr 4, 1978) skriver Erik Oluf Melvold på side 202: Med sin nære beliggenhet til Østbanestasjonen ble selvsagt Vaterland (..) et fristende investeringsobjekt (..). Nicolai Heiestad forteller (..) om sin oppvekst, bl.a. på slutten av 1870-årene. Faren til Heiestad var en fattig skomaker, og i en periode bodde de i Tomtegata. Heiestad forteller at de måtte flytte derfra fordi "gården er kjøpt av fargehandler Jacobsen i Skippergata og skal rives, alt skal rives, også hotellet". I St. Hallvard (1978) legger Melvold til at "det er vel trolig at fargehandler Jacobsen ikke bygde boliger, men snarere var interessert i forretningsdrift". Som vi ser nedenfor, bodde imidlertid den unge Knut Hamsun der i 1880. Melvold har sitert fra Nicolai Heiestads erindringsbok "En liten gutt ifra Vaterland", Oslo 1950.

I Adressebog for Kristiania 1880 ser vi at Tomtegaden 11 allerede tilhører Farvehandler Jacobsen, mens vi i adresseboken for 1879 ser at adressen rett og slett er utelatt, mens både nr 9 og nr 13 er med på vanlig måte. Av det kan vi kanskje slutte at det gamle huset var revet nettopp det året, og at et nybygg skulle opp? Det rimer med Nicolai Heisesteds beretning. Stemmer opplysningene om når Hamsun bodde der - se 2. avsnitt om Knut Hamsun nedenfor - må det nye huset ha vært oppe senest våren 1880; eller også; det gamle losjiet har kanskje likevel ikke ha vært revet, men fremdeles vært i bruk. Hansuns harde sult-vinter på Vaterland i Oslo var vinteren 1879-80, og dette knytter ham til pensjonatet som ble revet, ikke til fargehandlerens nybygg.

En epost til meg 22. desember 2010 kan støtte opp om den tanken. Gunnar Wulff Melamed skriver "min tante fortalte mig meget om Tomtegata 11 hvor hendes moder voksede op med side søskene, de er 13 ialt. Hun sagde ligeledes at Knut Hamsun kom på forældrenes pensionat og han var meget forælsket i den ældste søster." Melamed er oldebarn av Laura Matilde Sommer født 1855, se over. Hun ble gift med Isaak Isaksen Werchechowsky, blant de 25 første jødene som kom til Norge. Laura konverterte til jødedommen og tok navnet Sara, og familien flyttet til Danmark i 1904. Gunnar Wulff Melamed er barnebarn av Isak og Laura/Saras datter Esther, født i Christiania 1883, død i København 1935, og ektemannen Guttman Melamed Wulff (1883-1929).

Uansett: Denne beretningen i Gunnar Wulff Melameds familie knytter Hamsun konkret til familien Sommer og deres pensjonat i Tomtegata 11. Det må nødvendigvis ha vært i huset som ble revet, og dermed kan vi konkludere med at bildet av Tomtegata 11 fra "Hamsuns liv i bilder" ikke viser det riktige bygget. Er det riktig at Hamsun bodde der vinteren 1879-80, må altså det gamle pensjonatet fremdeles ha vært der ennå så sent.

Det var ikke Christianias beste strøk vertsparet hadde sitt losji i - kanskje nærmere tvert imot. Her lå kneiper og rimelige gjestgiverier av ymse slag, her blomstret prostitusjonen; her lå i det hele tatt en bydel der hele befolkningen ble oppfattet som kjeltringer og pakk av byens bedrestilte borgere. Så sent som i 1057 leser vi i et hefte fra Oslo Bymuseum: "Vaterland har til alle tider hatt dårlig ry på seg som tilholdssted for lyssky elementer av verste slag. Enten det skyldes den falleferdige bebyggelsen og de gamle, trange smug eller det nære nabolaget med havna, jernbanen og de andre store innfartsårene, så var fremdeles den gamle forstad byens beste fangstplass for bondefangere, luddere og andre menneskehaier".

Sannheten er sannsynligvis en god del lysere enn det. På 1800-tallet var det en enorm vekst i Christianias befolkning. Her strømmet folk av alle yrker til byen, og mang en hardt arbeidende sjel bosatte seg og gjorde som best han kunne i denne gamle, loslitte delen av byen. I denne sammenheng skal vi dog ikke glemme at prostitusjonen var under offentlig kontroll i Christiania på denne tiden, en virksomhet som i særdeleshet var utbredt i Vika og på Vaterland. Denne delen av historien er nærmere omtalt f.eks. i Aina Schiøtz' artikkel "Prostitusjon og samfunn i 1870- og 1880-årenes Christiania" (St. Hallvard nr 1 1976). Det var nok ikke helt uten grunn at borgerskapet hadde et kritisk syn på Vaterland.

Kartet fra 1940 viser Tomtegata i gult og nr. 11 avmerket i rosa. Hele området ble sanert på 1960-tallet. Skippergata 40 er også med på kartet; det er tverrgaten til Karl Johans gate ett kvartal fra Jernbanetorget.

Knut Hamsun
I Dagbladets " Magasinet " av 9. juni 2001 kan vi lese at den unge Knut Pedersen bodde i Tomtegaden 11 i 1880, der han som 20-åring var i byen for å prøve og publisere et manus etter å ha blitt refusert i København. Pedersen, som senere skulle kalle seg Knut Hamsun, omtaler hotellet i romanen "Sult" som "huset med de to utganger" (Kilde: Oslo Byleksikon, 1938), noe som må henspeile på at hotellet hadde utgang både mot Tomtegata og Repslagergang - se kartet.

Jeg-personen i Sult beskriver utsikten fra vinduet i Tomtegata 11 (s. s 104 og s. 131, Gyldendal Norsk Forlag 1954, 5. opplag 2009):

(s. 104) Således kom vi ned til Tomtegaten. Kusken holder.
Jeg stiger ut av vognen i all hast, tankeløst, slapt, tung i hodet. Jeg går inn gjennom porten, kommer inn i en bakgård som jeg går tvers over, støter mot en dør som jeg åpner og går ind gjennem, og jeg befinder mig i en gang, et slags forværelse med to vinduer . Der står to kufferter, den ene ovenpå den andre, i den ene krok, og på langvæggen en gammel umalt sofabænk som det ligger et tæppe i. Tilhøire, i næste værelse hører jeg røster og barneskrik og ovenover mig, i anden etage, lyden av en jærnplate som det hamres på. Alt dette mærker jeg så snart jeg kommer ind.
Jeg går rolig tværs over værelset, bort til den motsatte dør, uten å skynde mig, uten tanke på flugt, åpner også den og kommer ut i Vognmandsgaten. Jeg ser opover huset som jeg just har passert igjennem og læser over døren: Beværtning & logi for reisende.

(s 131) Jeg gikk til vinduet og så ut; mit vindu vendte ut mot Vognmandsgaten. Der lekte noen børn midt i den fattige gate; de kastet en tomflaske imellem sig og skrålte høit. Et flyttelass rullet langsomt forbi dem; det måtte være en fordreven familje som skiftet bopæl utenfor flyttetiden. Dette tænkte jeg mig øieblikkelig. På vognen lå sengklær og møbler, markstukne senger og komoder, rødmalte stoler med tre ben, matter jærnskrap, bliktøi. En liten pike, bare et barn, en riktig hæslig unge med forkjølet næse, sat oppe i lasset og holdt sig fast med sine stakkars blå hænder for ikke å tumle ned. Hun sat på en bundt av rædsomme, våte madrasser som børn hadde ligget på og så ned på de små som kastet tomflasken imellem sig….

Her ser det ut til at Hamsuns erindring er litt upresis. Baksiden av Tomtegata 11 vendte mot Replsagergang, ikke mot Vognmannsgata.

Det står videre i "Magasinet": "Vår 1880. Knut Pedersen begynner å bli utålmodig. Han bor i Tomtegata 11, på rett side av elva, men like fullt i Kristianias slumstrøk. Han begynner å gå tom for penger. Han skriver et brev til kong Oscar II og ber om hjelp til å skaffe ham "en beskjæftigelse". Han søker også jobb i Dagbladet, men får avslag". Hamsun-biografen Lars Frode Larsen uttaler i "Magasinet" at Hamsuns første møte med hovedstaden ble et nedslående bekjentskap. Bare etter et halvt år forlater han byen for å bli veiarbeider.

Bosetningsmønsteret på adressen Tomtegaden 11 viser at det iht FT 1865 var 29 beboere der, ti år senere da Sommer har sitt losji der totalt 20, men i FT 1900 bare seks, med en anmerkning om at huset er "væsentlig et Forretningslokale". De som bor der i 1900, er fargehandlerens kusk Axel Olsen med hustru Karoline og fire barn. Dermed vet vi også at det var boligarealer i Jacobsens nybygg fra 1879/80. Adressebog for Kristiania viser at det i årene 1883, 1885, 1886 og 1887 - som er de jeg pr 27. mai 2008 har undersøkt - bare bor én person i bygningen: De tre førstnevnte årene bor kjørekarl Johs. Hansen i 2. etasje i bakbygningen, og i 1887 har Chr. Christoffersen overtatt både jobb og bolig. I FT 1900 står det om bakbygningen hvor kusken bor at "Den opførte Bagb. er Forbyg til Rebslagergangen".

Adresseboken for 1883 forteller videre at jomfru Otilie Berg i Tomtegaden 15 og Chr. O. Sundre i Tomtegaden 1 drev losji i gata (se veggannonsering for sistnevnte i tegningen fra Skillingmagasin øverst i dette slektsleddet), mens intet er nevnt om noe losji i nr 11. Branntaksten [3] for 1883 viser også at det bare er Jac. Jacobsen som driver næring i gården; det står ingenting om noe losji. Det kan derfor være grunn til å spørre om Knut Hamsun virkelig bodde i den nye gården, eller om han bodde i losjiet i den gamle.

Det var ikke den Østbane-bygningen vi kjenner så godt som preget bybildet da Adolf Sommer og hans bror Oskar vokste opp i Tomtegata - men de rakk likevel å bli kjent med den nye bygningen før de flyttet til Trondheim. Til høyre ser vi hvordan Østbanen så ut da den var ferdig i 1854 - men allerede 25 år senere ble det gitt grønt lys for den nye bygningen som fikk avløsning av Oslo Sentral først på 1980-tallet. Illustrasjon fra NSB-annonse i St. Hallvard nr 3 1977.

For øvrig gir den lille boken "Løst og bundet - Skisser og studier" ("Løst og fast - skisser og stuider" i moderne språkdrakt) av Constantinius Flood (P.T Mallings Boghandels Forlag, Christiania, 1885) et godt innblikk i forholdene rundt Grønland og Vaterland på 1880-tallet. Flood beskriver dagliglivet i denne tidens arbeiderstrøk med innlevelse, detaljert, og i all sin utilslørethet også samfunnskritisk.

Adolf Sommer ble født i Kristiania i 1859, og gift 1. gang med Pauline Olsen. Hennes navn bekreftes av deres første datters fødselsdata som er innført i Kirkebok I-5 for Oslo Trefoldighets Menighet, Fødte 1881-1891, hvor datteren Agnes Pauline er født 15. mai 1881. Far er tjener Adolf Sommer, mor Pauline, f. Olsen (Kilde: Oslo Byarkiv). Ekteskapet mellom Adolf Sommer og Pauline Olsen kan ikke sees innført i Trefoldighetskirkens bøker, hvilket kan tyde på at de ble gift i en annen menighet. Fødselsopplysningene omkring Agnes Pauline viser imidlertid at foreldrene var gift da hun ble født.

Vi vet at deres siste felles barn, datteren Dagny, ble født i 1889, men vi vet ikke når Pauline døde. I Adressebog for Kristiania, som ble utgitt jevnlig på slutten av 1800-tallet, kan vi følge Adolf Sommer - og sikkert også hans familie - i en noe omflakkende tilværelse. Adresseboken angir bare hovedforsørger i husstanden, og oppgir derfor verken ektefelle eller barn.

Vi har foreløpig notert følgende adresser på Adolf Sommer fra Adressebog for Kristiania som finnes på film i Oslo Byarkiv og (1883, 85, 86 og 87) på NSFs bibliotek (han kalles hhv A. Sommer, Ad. Sommer og Adolf Sommer i de ulike utgavene). Som vi ser, er han tjener i 1879/80-utgaven, slik han også var da Agnes Pauline ble døpt året etter. Fra 1883 er han oppgitt med "Café og Restauration" som yrke, og fra 1887 igjen som tjener:

Adolf Sommer og Pauline Olsdatters ekteskap finner vi i ministerialboken for Jacob kirke i Kristiania, 15. april 1878 (Digitalarkivet, skannede kirkebøker)

Hvem var så Pauline Olsen? I desember 2008 fikk vi svaret, via en epost fra Terje Bjørndahl på Kongsvinger. Han skriver: "Jeg har med interesse lest om familien Sommer fra Nes på Romerike, og har festet meg ved et spørsmål dere har ang. hvem Pauline Olsen var.[7] Jeg kan fortelle at Adolf Sommer ble gift med Pauline Olsdatter den 15. april 1878 i Jacobs kirke i Christiania. Ut fra denne innførslen i kirkeboka kan vi lese at hun var født 3. januar 1850 i Søndre Odalen (nå Sør-Odal) og at hennes far var husmann Ole Gundersen Bjørndal. Denne husmannsplassen Bjørndalen var under garden Øvre Vestby 10/4 i Sør-Odal. Pauline ble døpt i Strøm kirke 27. januar 1850. Hennes far var født på Fulumoen 25. oktober 1812 og døde i Vestby Bjørndalen 11. januar 1858. Han ble 2. november 1837 gift med Eli Knutsdatter f. 30. september 1814 på garden Øvre Nordset, også her i Strøm soken i Sør-Odal, hun døde i Vestby Bjørndalen 22. februar 1873. Ved folketellinga for Christiania 1875, bodde Pauline som ugift tjenestepike hos Ludvig Due i Revierstrædet 9, hun har her oppgitt at hun var født i 1851, men det er som vi ser feil. Plassen hvor Pauline var fra er ikke langt fra plassen Ås hvor Inger Larsdatter var født."

Dermed har Terje Bjørndahl løst spørsmålet om Pauline Olsen og hennes opphav.

gust og ble b[11] f Sommer nevnes da som

Adolf Sommer var gift 2. gang 10. april 1895 i Uranienborg kirke [14] med Emma Marie Hansen (hun ble bare omtalt som Marie**). Ifølge Digitalarkivet og folketellingen for 1900 var Emma Marie Sommer født i Fredrikstad i 1866. Hun var iht ekteskapsinnføreslen datter av malersvenn Anton Thoresen, uten at sted er angitt for ham. Dette kan se ut til å være nøkkelen til neste post. Men: Vi finner ingen malersvenn Anton Thoresen i Moss på tiden rundt hennes fødsel. Derimot finner vi en maler Anthon Hansen - og her kan det se det ut til at farsnavnet i ekteskapsprotokollen fra 1895 kan være feil. Det er to "kan" i forrige setning.

I ministerialboken for Varteig i Østold finnes en Emma Marie som er født 31. mars 1866 og døpt 6. mai samme år, som uekte barn av Oline Charlotte Eleanore Andersdatter og malersvenn Anton Hansen, sistnevnte fra Moss [14]. Det må presiseres at verken Moss eller Varteig er Fredrikstad, som er oppgitt som hennes fødested i FT 1900, så her er usikkerhet. Hun oppgir jo også Fredrikstad som fødested når hun blir gift i 1895.

Vi finner som nevnt ingen malersvenn Ant(h)on T(h)oresen i Moss, verken i 1865- eller 1875-tellingene, og heller ikke i resten av Østfold. Derimot finner vi altså en maler Anton Hansen i Moss, som ved FT 1865 er 28 år gammel og ugift, hvor navnet stemmer overens med en dåp i Varteig i 1866. Skal vi akseptere ham som far? Det er vel litt usikkert, men det beste vi har å gå etter pr dato.

En gang mellom april 1895 og utgivelsen av Adressebog for Trondhjem 1897 har de flyttet nordover; i '97-utgaven finner vi Adolf Sommer som samlagsbestyrer med adresse Prinsens gade 18 i Trondheim (Trøndelag Teater). Marie Sommer slo seg ned i Oslo etter at ektemannen Adolf døde i 1921, døde 78 år gammel den 16. november 1943 og ble bisatt i Det nye Krematorium i Oslo 22. november. I følge notater jeg har skal Marie Sommer ha vært født Nilsen.*

I en nekrolog under signaturen Th. K. (fra Adresseavisen?) står det at han var blitt knekket under lengre tids sykdom som hadde bragt ham til sykeleiet gjentatte ganger - men alltid med tålmodighet. Om hans karriere står det:

Foto t.h.: Borghild Sommer g.m. Herman Berg, fotografert under sønnen Erling Bergs konfirmasjon.

Åtte barn kjent, hvorav de seks yngste fremdeles bodde hos foreldrene under folketellingen 1900. De to yngste, Asta Mimi og senere skuespiller Alf Sommer, er av 2. ekteskap:

Den glade enke i Trangvik (1927) [Fladnes jr.]/Harry Ivarson
Bør Børson Jr. (1938) [Olsen, agent]/Toralf Sandø
Familien på Borgan (1939) [Nils Moen]/Helge Lunde
Hu Dagmar (1939) [Mentz på bua]/Rasmus Breistein
Godvakker-Maren (1940) [Tore]/Knut Hergel (Alf Sommer var medskribent, se over)
Så møtes vi i morgen (1946) [Lagersjefen]/Nils R. Müller
Den fjerde nattevakt (1960) (Fjernsynsteatret)/Arild Brinckmann
Elskere (1963) [Mons]/Nils R. Müller

Ungen (1938) [Krestena]
Det drønner gjennom dalen (1938) [Bestemor]
Hu dagmar (1939) [Berte-Marja]
Godvakker-Maren .(1940) [Jordmoren]
Trysil-Knut (1942) [Ei kjerring]
Storfolk og småfolk (1951) [Tjenestejenta Ane]
Andrine og kjell (1952) [En sydame]
Trost i taklampa (1955) [Gunvors mor]
Hans Nielsen Hauge (1961) [En bondekone]
Elskere (1963) [Prestefruen]
De kalte ham skarven 1965) [Ruriks kone]
Hjelp, vi får leilighet (1965)
Kjære Maren (1976) [Matea]