Adelsvåpen - de Créqui-våpenet og våpentavlene

StartPage

INNHOLD n
1 SIEC n
> Lecteurs Français f
> English resume e
2.1 Huset de Créqui n
2.2 Senere ledd n
3 de Créqui-våpen n
4.1 la Roche n
4.2 Jægertavlen n
5 Fam. i Nederland n
5.2 Bartholomeus e
Ahasverus de Créqui
6 Ahasverus n
7 Militær karriere n
8.1 1. Carl Gustav n
8.2 2. Carl Gustav n
9 1660-1675 n
10 Nordiske kriger n
Stamtavler
11.1.1 Johanna n
11.1.2 Catharina n
11.2.1 Ahasv. dy n
11.2.2 Karen, Judith og Gjertrud n
11.3 Betje Adriaens e
11.4 Jæger in USA e
Aner og annet
12.1 Sweers n
12.1 Sweers e
12.2 Isaac Sweers e
12.3 Abt. Sweers e
13 de Vinck e
14.1 Riisbrich n
14.2 Riisbrich/Lem n
Annet
Sweers Island e
Aktuell litteratur n
Aktuell litteratur 2 n
SIEC Newsletter e

3. kapittel: Adelsvåpen

de Créqui-våpenet og våpentavlene

Oppdatert 6. februar 2001

Av Carsten Berg Høgenhoff

Forrige kapittel Neste kapittel

de Créqui familiens våpenskjold: "d'or, a un crequier de gueles"; eller "på gull, et rødt villplommetre". Ordspråket er fra Baudouin, Sire de Créquy & Fressin, som levde for temmelig nøyaktig 1000 år siden: "Nul ne s'y frotte!" - eller "Bråk ikke med meg!" i overført bertydning. Crequieren - villplommetreet, er et eget tegn beskrevet i den heraldiske litteraturen, og stort sett er det i bruk bare i det nordlige Frankrike. Fordi crequieren kan dokumenteres mer enn 800 år tilbake i tid i de Créquy-familien,og fordi tegnet etter alt å dømme skyldes navnelikhet med landsbynavnet "Créquy" og elven "la Créquoise" som renner gjennom den, er det å tro at tegnet har sin opprinnelse nettopp i denne slekten. (Plakett: Carsten Berg Høgenhoff, 2001).

Innhold

de Crequi-våpenet

Middelalderen Jean le Fevre i "Armorial de Flandre" (1433 - 1435)Stentavlen fra porten til middelalderborgen i Fressin og Jean IV de Créquys sarkofag i St. Martin-kirken i Fressin F.A. de la Chenaye-des-Bois

J. Siebmacher

Omkring våpen og skjoldprydAhasverus de Créqui dit la Roches signatur og segl i Krigskommisariatets regnskaper Jæger-tavlen og varianter av den

Ahasverus Jæger , tidlig 1700-tall (Jæger-tavlen)

Jæger-tavlen er tegnet av etter en eldre kilde

Carl Schelven Lous , ca 1865

Christopher Morgenstierne Munthe (Delgobes-tavlen)

Alterstakene i Helleland kirke
Nedenfor er samlet endel fremstillinger av det franske de Crequi-våpenet og varianter av Jæger-tavlen som har fulgt Jæger-familien i flere hundre år.

de Crequi-våpenet

"Den ældgamle Franske Familie de Créqie førte ligesom Ahasverus de Créqui i sit Vaaben en syvgrenet "crequier" (Blommetræ) med et Blad i Enden af hver Gren.", opplyser Axel Kielland i boken "Familien Kielland med dens kognatiske ascendents" fra 1897. Den franske, heraldiske beskrivelsen av våpenskjoldet er "d'or, a un crequier de gueles"; oversatt: "et rødt villplommetre på gullbunn".

Middelalderen

De eldste gjengivelser av de Créquy-familiens våpenskjold finner vi i franske adelsarkiv, hvor et manuskript så langt tilbake som året 1192 viser våpenet på skjoldet til en ridder med hevet sverd (se under). Dette er på Baudouin de Créquys tid, mannen som iht sagnet og de klassiske genealoger er sønn av den romantiske helt Raoul de Créqui (se 2. kapittel).

De tre første illustrasjonene kommer fra håndskrevne manus fra Cabinet d'Hozier, Biblioteque Nationale, Paris, og viser de Crequi-våpenet i versjoner fra henholdsvis 1192, 1398 og 1441. Det kolorerte våpenet kommer fra Armorial de Flandre , skrevet mellom 1433 og 1435 av Jean Le Fevre, Seigneur de Saint -Remy.

Jean le Fevre i "Armorial de Flandre" (1433 - 1435)

I boken "Armorial de Flandre", et heraldisk verk utgitt av Jean le Fevre, Seigneur de Saint-Remy mellom årene 1433 og 1435, vises de Créquy-våpenet med de for villplommetreet så karakteristiske nålene. Disse er ellers for det meste utelatt, også i samtidige, kjente middelalderske versjoner av våpenskjoldet.

Jean le Fevre staver familienavnet som "de Cryky".

Et bilde av villplommetreets grener finnes i SIEC Newsletter No 4.

Stentavlen over porten til middelalderborgen i Fressin og Jean IV de Créquys sarkofag i St. Martin-kirken i Fressin

Våpenskjoldet i sten (t.v.) er en knapp meter høyt. Det prydet inngangspartiet til de Créqui-familiens hovedsete i Fressin, en middelalderborg som ble bygget midt på 1400-tallet og sprengt i filler i 1658 under "la Fronde" da franske adelsmenn opponerte mot den unge kong Ludvik XIV. Årsak: Balthazar de Fargues, en eventyrer som allerede hadde tatt landbyen Hesdin, ødela slottet for å hindre potensielle fiender i å bruke det mot ham.

Vi finner en annen stenversjon av våpenskjoldet i sognekirken i Fressin, hvor de Créqui-familen har et gravkapell som går tilbake til 1400-tallet. Sarkofagen, hvor versjonen til venstre er hentet fra, huser levningene etter Jean IV de Créqui som døde døde natt til 30. november 1411.

Se også SIEC Newsletter No 4 med nærmere presentasjon av St. Martin-kirken i Fressin.

Den observante leser vil legge merke til noen hakkemerker i stenplaten over våpenskjoldet på sarkofagen. Disse hakkene ble påført under den franske revolusjon på slutten av 1700-tallet. De ytterligere syv våpenskjoldene på sarkofagen er hakket nesten bort, og statuen av Jean IV de Créquy som sto oppe på lokket ble knust. I en eller annen merkelig form for pietetsfølelse er likevel de Créqui-våpenet i det store og hele spart for ødeleggelsene. Det gjorde kanskje litt inntrykk at det tross alt var en de Créquy som lå inne i sarkofagen - uansett hvor hatet føydaladelen var?

Landbyen Fressin bruker, i likhet med landsbyen Créquy like ved, créquieren som kommunevåpen i dag. I Créquy bruker man det rene og udelte våpenet, mens man i Fressin har kombinert créquieren med bukken fra Jean V de Créquys Toison d'Or-orden (se 2. kapittel).

F.A. de la Chenaye-des-Bois

Illustrasjon fra F.A. de la Chenaye-des-Bois i Dictionnaire Genealogique de la Noblesse de la France.Som vi ser, er crequier'en - som er det heraldiske navnet på treet - tegnet i en mer stilisert form enn i andre kilder. Dictionnaire Genealogique de la Noblesse de la France omtaler de Créquy-familien på sidene 464-490. Se også dette verkets versjon av nednestående våpen tilhørende grenen Créquy-Blanchefort som ble ført videre vie Marie de Créquy.

J. Siebmacher

Trykk på illustrasjonen t.v. for større utgave.

Etter "J. Siebmacher's grosses und allgemeines Wappenbuch". Dette er våpenskjoldet til hovedgrenen av slekten (Créquy-Blanchefort, Ducs de Lesdiguieres, Ile de France), slik det fremstod etter at mannsslekten døde ut sent på 1500-tallet og titlene ble ført videre gjennom Marie de Créquy g.m. Gilbert de Blanchefort. På det tidspunkt dette spesielle, delte våpenskjoldet oppstår har vår del av familien forlengst skutt ut fra hovedhuset - se kap. 2.2. Versjonen t.v. er hentet fra J. Siebmacher, Bd. I.3.III.c Hoher Adel. Taf. 11C; Crequy, Hertzöge von Lesdigniéres.

Legg merke til hjelmen og hjelmpryden, som her er korrekt og i samsvar med tegningen av Jean V de Crequi i rustning (se 2. kapittel). Vi kjenner også igjen de to kjempene med klubber fra sten-våpentavlen fra Créquy-borgen i Fressin (se øverst i denne artikkelen).

I en annen versjon (t.h.) sendt meg fra René Lesage i Frankrike, finner vi créquieren i midtfeltet og våpenskjoldene ellers plassert stort sett likt som i Siebmacher-versjonen. Også denne versjonen, fra 1623, tilhører grenen Créquy-Blanchefort. På skjoldpryden i illustrasjonen fra Lesage peker stenen i ringen mellom svanene interessant nok nedover, men i de fleste illustrasjoner jeg har sett peker den oppover (se f.eks. illustrasjon av ridderen Jean V de Créqui til hest i kapittel 2).

Vi finner det samme våpenskjoldet for grenen Créquy-Blanchefort igjen i Dictionnaire Genealogique de la Noblesse de la France, med de samme tegninger som vist i illustrasjonen fra Lesage. Hjelmpryd etc. vises ikke i Dictionnaire Genealogique de la Noblesse de la France, men både hva angår hjelmpryd og plassering av våpenskjold i det delte Créquy-Blanchefort-våpenet er det altså en liten forskjell mellom Siebmacher og Dictionnaire Genealogique de la Noblesse de la France.

Jæger-tavlen og variantene av den opererer alle med en hjelmpryd som avviker fra den som vises her; korrekt skal det være en rød ball, og to svanehalser med svaner som holder en gullring mellom seg i nebbet.

Jæger-tavlen opererer med hele svaner og to slanger i midten, og en hjelm som ser litt annerledes ut. Også på Jæger-tavlen ser det ut til at hjelmen bærer ordenen "Ridder av det gyldne lammeskinn" som tilkom Jean V de Crequi på 1400-tallet.

For ordens skyld: Det finnes en hel rekke delte våpenskjold hvor de Créqui-familiens crequier utgjør ett av flere element - som det til venstre fra 1488. Disse delte skjoldene har typisk oppstått av to grunner:

A: Når kvinner av Créqui-slektene giftet seg med menn av andre adelsslekter, som tilfellet var med Marie de Créqui og Gilbert de Blanchefort.

B: Når yngre sønner av de Créqui-slekten ble gift med adelige kvinner, og man etablerte sitt eget hus ved å kombinere våpenskjoldene. Yngre sønner kunne dog føre det rene og udelte våpenskjoldet dersom de ønsket det.

Rene og udelte våpen ble ført videre bare gjennom mannsledd; av kvinner bare dersom de forble ugift og da bare i deres egen levetid.

Omkring våpen og skjoldpryd

Ill t.h.: Det syvarmede plommetreet med de to svanehodene i hjelmpryden, slik de fremstår i "J. Siebmacher's grosses und allgemeines Wappenbuch": En rød ball, mellom to svanehoder og -nakker i sølv, ansikt mot ansikt, med røde nebb hvor de sammen holder en gullring med en diamant. Ill.: Carsten Berg, 1999. Illustrasjonen viser en blanding av hjelmpryden på Jæger-tavlen og hos Siebmacher, med den rene og udelte crequieren i våpenet fremfor Créquy-Blancheforts delte våpen, og er et forsøk på å vise våpen og pryd slik det korrekt skal være. Jfr. de hele svanene og slangene på Jæger-tavlen nedenfor.

Før vi går videre med den i Norge dokumenterte bruken av de Créqui-familiens våpen, skal vi gjøre noen korte betraktninger om bruken av våpenet, og om de avvik som er fra hovedgrenens hjelmpryd.

For det første: Selve våpenskjoldet er likt hele veien: Et rødt, syvgrenet plommetre på gullbunn. Vist med grener og røtter både i Jægers artikkel fra 1934, i franske adelskalendere og i landsbyen Crequys byvåpen i dag. Det er ukorrekt vist uten røtter på Delgobes tavle fra Riksarkivet i Oslo, men våpenet skal ha både grener og røtter. I Génèalogique de la Noblesse de la France er plommetreet renere og mer stilisert i formen enn hos Jæger og Delgobes, men dette er stilistiske variasjoner over samme tema.

Bruken av det rene, udelte våpenet er i henhold til det heraldiske regelverk en helt klar indikasjon på at Ahasverus de Créqui, dit la Roche påberopte seg en agnatisk forbindelse (mannsledd) til den adelige de Créqui-familien. Skal man tolke heraldikken alene, sier den helt entydig at den hollandsk-norske grenen de Crequi dit la Roche kan følges mannsledd for mannsledd til hovedhuset. Dersom så ikke skulle være tilfelle, og slektene i stedet hører sammen gjennom kvinneledd, er Ahasverus de Créqui, dit la Roches bruk av den rene og udelte adelsvåpenet ureglementert.

Dette er et argument som er verdt å ha i minnet når man skal prøve å sette opp en anetavle, slik Delgobes og Kielland gjorde på 1800-tallet (se 5. kapittel).

Jæger-tavlen avviker fra adelshuset i bruken av ornamenter i hjelmpryden - det som på engelsk og fransk heter "crest". Iht gamle kilder skal det være: "Une boule de gueules, entre deux tetes et cols de cygne affronte d'argent, beque de gueules, supportant ensemble une bague d'or, chatonnee d'un diamant". Oversatt: "En rød ball, mellom to svanehoder og -nakker i sølv, ansikt mot ansikt, med røde nebb hvor de sammen holder en gullring med en diamant" (Kilde: J. B. Rietstap, Armorial General).

I stedet viser både seglet og tavlene i Norge to hele svaner med to slyngede slanger mellom seg. I denne sammenheng skal vi være oppmerksomme på noe Audun Lem påpeker: "Angående heraldikk var normen svært lenge at kun eldste sønn førte våpenet uforandret, og jeg vil anta at familier som de Créqui ville ha fulgt disse heraldiske lover. Variasjoner som finnes av våpenet kan derfor muligens være forårsaket derav."

Dette gjelder naturligvis også skjoldpryden. Iht Armorial Génèral finner vi således én gren av de Créqui-familien som førte det rene våpenet, men med en skjoldpryd UTEN den røde ballen på toppen av kronen. Med dette i bakhodet, kan vi i utgangspunktet anta at skjoldpryden som er gjengitt på Jæger-tavlen og kopiene av den er korrekte for grenen de Créqui, dit la Roche.

Imidlertid er formen på slangene så nær versjonen med ballen og ringen at det også kan dreie seg om en fortegning av disse. Hele svaner fremfor slangehalser finner vi heller ikke i noen de Créqui-våpen, slik at dette også kan dreie som om en feilaktig overlevering fremfor noe som rent faktisk skal være et annet ornament.

En siste mulighet er at vi har med skjoldpryden til en familien la Roche å gjøre, men med så nær likhet til de Créqui-skjoldpryden finner jeg det lite sannsynlig.

Ahasverus de Créqui dit la Roches signatur og segl i Krigskommisariatets regnskaper

Ahasverus de Créqui dit la Roches signatur (nedenfor, t.v.) og segl finnes i Krigskommisariatets regnskaper på Riksarkivet i Oslo. I originalversjon er seglet - dvs selve avtrykket - ca 10 mm bredt. (Foto og illustrasjon av segl: Carsten Berg Høgenhoff, 2001).

Bjørg Ager-Hanssen var høsten 2000 ved Riksarkivet i Oslo hvor hun gikk gjennom flere esker av Krigskommisariatets Regnskaper, Sønnafjeldske 1657-1661, bilag nr 674.1370, 1658-1661, legg 5 (Seglet finnes under bilag 1330). Dette er seglet som Olaf Jæger viser til i sin artikkel fra 1934 - om enn kanskje ikke fra samme dokument. Seglet brukes også andre ganger; jfr. Tore Vigerusts artikkel "Ahasverus de Crequy dit la Rochie" i NST XXXVII, hefte 4, Oslo 2000 (publisert våren 2001), hvor han viser seglet brukt 14. november 1674.

Seglet vi finner her er det eldste, konkrete vitnesbyrd vi har om Ahasverus de Créqui, dit la Roches bruk av Créqui-våpenet, og det danner en direkte linje til våpentavlene som presenteres nedenfor. Ahasverus bærer det rene, udelte de Crequi-våpenet - plommetreet - både i seglet han selv brukte og i våpentavlen som ble tegnet etter hans død (Jægertavlen - se nedenfor). Dette er, heraldisk sett, en helt klar indikator på at han påberopte seg agnatisk forbindelse til adelsfamilien de Créquy fra Pas-de-Calais.

Vigerust mener i sin artikkel (2000) at Ahasverus de Créqui dit la Roche like gjerne - eller heller - på farssiden kan stamme fra en la Roche-familie fremfor de Créqui, noe vi verken kan bekrefte eller avkrefte på dette tidspunkt. Vi har imidlertid en del synspunkter på dette, presentert i SIEC Newsletter No 5, hvor vi mener det finnes en del fakta som tyder på at han etter alt å dømme er av de Créqui-slekt i agnatisk avstamning. Ett forhold er seglet/våpenskjoldet, andre forhold det faktum at Ahasveru' søstre Judith, Maria og Geertrui omtales bare med navnet "de Créqui" i Nederland. Brødrene, faren og Ahasverus selv omtales hele tiden som de Créqui de/dit/gezagd la Roche/Rochie. Vi kjenner forøvrig ikke til hvorfor det er slik at mennene omtales med hele etternavnet, og kvinnene bare med "de Créquy".

Vi legger også merke til at Ahasveru' datter Johanna bruker initialene "I.A.C.", som må bety Iohanna Ahasverusdatter (de) Créquy, på alterstakene i Helleland kirke - se siste avsnitt i denne artikkelen.

Det gjenstår dog å få bekreftet hvordan de nærmeste ledd foran Ahasveru' far Jean de Créqui dit la Roche henger sammen. Se noen tanker omkring dette i kapittel 5.

På seglet ser vi tydelig at Ahasverus har brukt de to hele svanene i skjoldpryden, slik vi finner det på Jæger-tavlen og avtegninger av den. I størrelse er seglet omkring som en gammel 25-øring, og i ypperlig stand. Fra kant til kant på selve seglet er det nokså nøyaktig 10 mm.

Her finner vi flere dokumenter signert av Ahasverus de Créqui dit la Roche, hvorav vi her velger å vise en versjon fra regnskap anno 1660 for "Major A. Crequy de la Rochies compagnie". Som Bjørg Ager-Hanssen skriver i brev av 26. januar 2001: Signaturen er selvbevisst og fast med "svung". Som avslutning har han som regel en avsluttende "lås" med fem avlange sirkler bundet sammen i en strek".

Det er flere interessante trekk ved denne signaturen. Initialen ser ut til å være laget av bokstavene ADC slynget i hverandre, og navnet "Créqui" ser ut til å være stavet "Créquy". Over de to siste bokstavene er to prikker, i noen utgaver av signaturen med den førte prikken i form av et aksent-tegn. Kanskje skal det være aksenten over e'en -é - han plasserer slik? Den siste prikken er over det som er en "i" eller en "y" - eller kanskje en "j"? Deretter følger, underlig nok, et tydelig punktum, som om han avslutter "Créquy" før han starter på "dit LaRochie". Det siste er alltid stavet på samme måten, med "dit", og med "LaRochie" slått sammen som i eksempelet over.

Vi ser i enkelte kilder - som hos Olaf Jæger 1934 - navnet gjengitt som Ahasverus de Crequi, dit la Roche - altså med et komma der han selv plasserer et punktum etter "Créquy".

Våpentavlene

De øvrige våpnene på tavlene under diskuteres nærmere i neste kapittel .

Ill.: Ahasverus Jæger (kanskje)

Våpentavlen nedenfor er den originale Jæger-tavlen. Den er formodentlig tegnet av overtollbetjent Ahasverus Jæger, Sandvigen ved Bergen til hans moster, Catharina de Crequi, etter at hun var blitt enke, dvs etter 1703. Pr 1999 tilhørte Jæger-tavlen Jann Hilt Jæger (d. 2002), og idag hans arvinger.

Jæger-tavlen er tegnet av etter en eldre kilde
Med unntak av seglet (se over), er Jæger-tavlen vår eldste kilde til kunnskap om Ahasverus de Créqui dit la Roches våpenskjold. Tavlen er etter alt å dømme tegnet en gang etter 1703. Dette var 25 år etter at Ahasverus de Créqui dit la Roche var død, og vi kan etter all sannsynlighet anta han hadde med seg en eller annen form for original som Jæger-tavlen er tegnet av etter til Norge.Denne er gått tapt; bare tegningen fra 1703 eller senere er kjent..

Men: Vi vet at det forekommer feil på Jæger-tavlen - se avsnittet over med diskusjon omkring skjoldpryden rundt de Créqui-våpenet . Spørsmålet er: Hvilke andre feil forekommer? Presentasjonene nedenfor avslører at vi står overfor store utfordringer i arbeidet med å komme videre.

Ill.: Carl Schelven Lous

Våpentavlen nedenfor er utført av cand. phil. Carl Schelven Lous ca 1865 som en kopi av Jæger-tavlen. Oberst Dag Strømsæther, Fredrikstad, gav meg i januar 1999 en kopi av Schelven Lous' avtegning. Vi legger merke til at Schelven Lous har valgt formen "de la Roche" fremfor "dit laRoschie" som er brukt på Jæger-tavlen.

Vedlagt tegningen er et håndskrevet notat fra advokat H. Munthe-Kaas hvor det står: "Nærværende heraldiske stamtre for oberstløytnant Ahasverus de Crequi er tegnet av Carl Schelven Lous omkring 1865. Originalen er formodentlig tegnet av overtollbetjent Ahasverus Jæger, Sandvigen ved Bergen til hans moster, Catharina de Crequi, etter at hun var blitt enke, dvs etter 1703. Originalen er senere nedarvet i Jæger-slekten og tilhører nå (1934) kasserer Trygve Jæger."

Ill.: Christopher Morgenstierne Munthe

I Delgobes-samlingen på Riksarkivet i Oslo finner vi en våpentavlen tegnet av løytnant, senere kaptein Christopher Morgenstierne Munthe (1875-1939). Delgobes/Morgenstierne Munthe har valgt å utelate navnet eller tillegget "dit la Roche", og bruker bare de Créqui-navnet (eller "Qrequi", som sannsynligvis av Delgobes er rettet med blyant til "Crequi"). Uten at jeg skal spekulere for mye, vil jeg anta dette valget skyldes den analyse av våpentavlen som leder frem til konklusjonen at Ahasverus av agnatisk de Créqui-avstamning - slik jo også Delgobes hevder i sin "formentlige anetavle" for Ahasverus (se 5. kapittel). Det samme hevder Axel Kielland (også kap. 5, samme sted).

Legg merke til at røttene mangler i plommetreet i de Crequi-våpenet på Delgobes-tavlen. Forøvrig samsvarer de to tavlene i hovedtrekk, med unntak av avvikende farger i noen av våpenskjoldene. På fotografiet som presenteres her er tavlen gjort noe lavere enn originalen, hvor det er større avstand mellom de små våpenskjoldene på siden.

Alterstakene i Helleland kirke

I Helleland kirke i Dalane finnes to alterstaker som har fulgt kirken gjennom flere hundre år. Da den nye kirken ble bygd i 1832, var disse alterstakene blant de få objektene som ble med over fra den gamle som var revet. I artikkelen "Helleland kirke er 100 år - et tilbakeblikk foran jubileet" (J.M., 1932) leser vi: Alterlysestakene er av betydelig interesse med et adelig våpen innrisset og bokstavene I.A.C. Det har kostet meget bryderi å vinne klarhet i spørsmålet om hvem giveren er. Våbenskjoldet kjennes ikke av fagfolk jeg rådspurte. Det kan nu ikke være tvil om at det er en hugenott, Mme Johanna de Crepuy dit la Rochie, en dame av fransk adel, hvis initialer står på alterstakene. Hun var gift med sogneprest til Helleland Christian Clausen Jäger (1656 til sin død 1691). Hun overlevet sin mann og bodde på enkesetet Heskestad gård 1712".

Det står feilaktig "Crepuy" i stedet for "Crequy" i denne teksten. Vi kjenner igjen Crequi-våpenet, om enn i noe fortegnet form idet bladet på toppen av treet mangler. Initialene må sannsynligvis stå for Iohanna Ahasverusdatter (de) Créqui.

I en brosjyre om Helleland kirke opplyses det at de to alterstakene fra 1600-tallet opprinnelig ikke hadde stearinlys, men hvite sylindere med en beholder for lampeolje på toppen. Slik var de antagelig også opprinnelig. På slutten av 1980-tallet ble disse skiftet ut, og en bruker i dag vanlige alterlys i stearin.

Opplysningene om alterstaken er meddelt av Bjørg Ager-Hanssen. Foto: Norleiv Gudmestad, Egersund

En kommentar til våpenskjoldet på lysestakene i Helleland kirke. Dersom det er slik at initialene virkelig tilhører Johanna de Créqui (de la Roche), og dersom det er de Créqui-våpenet vi ser gjenskapt, legger vi merke til at hun i så fall har brutt mot regelen om at kvinner ikke kunne føre det rene og udelte våpenet videre. På dette tidspunkt i historien har slekten dog flyttet svært langt fra sitt opphav, og enhver bruk av titler har opphørt. Vi ser jo aldri at Ahasverus bruker tittelen "Junkheer" i noen norske dokumenter, en tittel han brukte i Nederland til han var ca 40 år gammel. Vi skal derfor ikke utelukke at det - i mangel av kunnskap og kontroll - faktisk er den rene og udelte våpenet hun faktisk har fått gjennskapt på lysestakene.

Den ene lysestaken er datert 1699; fire år etter Johannas ektemann Christian Clausen Jægers død.

Det finnes én annen mulighet, men den gjenstår å undersøke og sannsynliggjøre eller avkrefte. Jeg har diskutert muligheten med forfatteren, Inge Bruand, som ikke utelukker tankene mine:

I boken "Stavangerkatedralen - vår enestående nasjonalhelligdom" tar Bruland oss med på en oppdagelsesreise gjennom Stavangerkatedralen. Kirken ble påbegynt allerede i 1125, og på sidene 138-145 presenteres det såkalte Tausanepitafiet. Dette er fra året 1676, i en tid da oberstløytnant Ahasverus de Créqui dit la Roche tilhørte den fremste rekke av borgere i byen.

En annen førsteborger, stavangerbispen Christian Matzøn Tausan fikk laget epitafiet mens han ennå levde, og i feltet under hovedbildet som viser Tausans familie finner vi en tekst omgitt av to "putti", eller engler som guttebarn. Bruland skriver: "(englene) holder våpnene til biskopens to hustruer, Anna Jægers til venstre og Mette Hansdatters til høyre."

Vi skal ikke utelukke at denne tolkningen er både logisk og korrekt. Det som interesserer meg litt, er det faktum at det som iht Bruland er Mette Hansdatters våpen ligner svært mye på crequieren. Den mangler dog bladene, og øverst er en rose i stedet for et blad. Men: Sammenholder vi dette med lysestaken i Helleland kirke, kan det hele tolkes litt annerledes. Versjonen på lysestaken har riktignok blader, men det øverste mangler. Er det en hjelm i overkant av stammen, eller er det en rose? Det er vanskelig å se, men logisk sett skal det være en hjelm. Det ligner likevel mer på en heraldisk rose. Litt ulogisk er det at midt-stammen skal ende i ingenting, slik lysestaken også kan tolkes.

Spørsmålet blir: Har Johanna de Créqui laget seg sitt eget våpen, sammensatt av de Créqui- og Jægerslektenes våpen (se egen artikkel)? I Jæger-våpenet finner vi en rose i øvre parti, et jegerhorn i bunnen og en bjelke mellom. Er det i så fall Johanna de Créquis våpen vi ser på Tausanepitafiet, og ikke Mette Hansdatters?

Hvorfor i alle verden skulle vi finne Johannas våpen her? Jo, rent teoretisk fordi Anna Jæger og biskop Christian Matzøn Tausan var hennes svigerinne og svoger. Det vil si; vi vet at Johanna de Créqui ble gift "før 1679" med Christian Clausen Jæger, Annas bror. Epitafiet skal være fra 1676 - på en tid da Ahasverus de Créqui dit la Roche forøvrig nylig var utnevnt til oberstløytnant og hadde satt ut på det som skulle bli hans siste oppdrag, Gyldenløvefeiden som bragte ham til hans død i Marstrand. Men var hans datter Johanna gift allerede så tidlig som i 1676?

Teorien kan være at Johanna og Christan Jæger har hjulpet hans søster og svoger med finansieringen av epitafiet, og derfor fått sitt våpen, sammensatt av de Créqui- og Jæger-våpnene, påført epitafiet.

Som nevnt - dette siste er en rent teoretisk mulighet, og ikke underbygget på noen måte. Jeg finner den dog verdt å nevne, ikke minst fordi crequieren - det syvarmede plommetreet som finnes i de Créqui-våpenet - er et svært lite brukt heraldisk tegn, og når i bruk; stort sett i finne i det nordlige Frankrike. Litt merkelig, derfor, at et så likt heraldisk tegn skal dukke opp hos en Mette Hansdatter (som heller ikke Bruland på telefon vet hadde noe våpen) og i så nær familiær tilknytning til noen som virkelig brukte våpenet; våre de Créqui dit la Roche'r.

Christian Clausen Jægers etterkommere har dog brukt det rene og udelte Jæger-våpenet når de har brukt våpenskjold senere. Vi snakker her dog om et borgerlig våpenskjold, ikke et adelig som for de Créqui'ene. Jæger-våpenet er derfor heller ikke underlagt de samme strenge regler for bruk og misbruk som gjelder for en adelsfamilie.

Gå til 4. kapittel

Siste endring: 22-Sep-2009
Kontakt Webmaster dersom du finner feil eller mangler