9. kapittel: Ahaverus de Créqui, dit la Roche i Stavanger Roligere tider 1660-1675	Første gang publisert 14. august 1998 Siste gang oppdatert  13. februar  2005
	Av Carsten Berg Høgenhoff
	Forrige kapittel Neste kapittel

• Festningsarbeider i Fredrikstad Bosatt ved torget i Stavanger Ahasverus de Créqui dit la Roche hadde Hapnes gård Striden om Hapnes mellom Ahasverus de Créqui dit la Roche og Daniel Rasmussen i 1664 Kaperepisoden på Stavanger havn
• Beordres til Flåten 1666, men ber seg unnskyldt

Roligere tider i Stavanger
Etter Freden i København fortsetter Ahasverus de Créqui dit la Roche som major i Vesterlenske regiment. Vi kjenner forholdsvis lite til denne roligere perioden frem mot Gyldenløvefeiden som dro ham hjemmefra i 1675, men noen detaljer har vi.

I boken "Rogaland Infanteriregiment Nr 8 1628-1995 - fra Fähnlein til 'IR åtta'" (Elanders Publishing 2001) er forholdene ved Vesterlenske regiment godt beskrevet. Det følgende avsnittet er i stor grad basert på denne utmerkede boken, men også andre kilder er benyttet.

På side 27 i "Rogaland Infanteriregiment Nr 8 1628-1995" hevdes det feilaktig at Ahasverus var født i Portugal. Dette er et utsagn som er gjentatt i mange norske publikasjoner fra midten av 1980-tallet. Misforståelsen skyldes at Olaf Jæger i 1934 skrev at Ahasverus' far var kaptein i portugisisk tjenste; ut fra dette er det feilaktig sluttet at Ahasverus i så fall var født i Portugal. Allerede der er det naturligvis en brist i forutsetningene. Som vi også ser andre steder på disse nettsidene, viser nyere forskning at det slett ikke var Ahasverus' far Jean de Créqui dit la Roche som var i portugisisk tjeneste, men derimot hans bror.

Når dette er nevnt: "Rogaland Infanteriregiment Nr 8 1628-1995" er absolutt leseverdig!

Etter to tyngende kriger ble det i 1661 foretatt store omlegginger av det militære for å spare på statens utgifter. Likevel var det forhold ved den foregående krig som skulle få stor betydning for den norske krigsmakten. Det var ingen tvil om at det var Hæren som hadde reddet Norge fra svensk herredømme, og kongen hadde i mellomtiden styrket sin makt betraktelig ved eneveldet som ble innført 1660. Noen nedleggelse av Hæren kom derfor aldri på tale. Bare mindre styrkereduksjoner ble foretatt for å tilpasse Forsvaret til en fredsøkonomi.

Før omleggingen bestod Vesterlenske nasjonale infanteriregiment av seks kompanier med tilsammen 1200 mannm hvorav 1100 menige legdssoldater.

Vesterlenske regiment stod fortsatt under oberst Ditlef Brochdorffs kommando, og omfattet i alt åtte kompanier med utskrivning fra Stavanger, Lister, Mandal, Nedenes og Bratsberg len, samt Larvik fogderi. Tre av regimentets kompanier var hentet fra Stavanger len, som var det området som avgav flest soldater. Lenet hadde 978 gårder i 1660, hvilket igjen utgjorde 489 legder som hver avstod en soldat - og dette tilsvarte altså antallet utskrevne.

Nestkommanderende i Vesterlenske regiment var oberstløytnant Hans Jacob von Lüneberg, som også var sjef for Rogalandseskadronen. Lüneberg førte selv kommandoen over Stavanger lens 1. kompani, som bestod av to offiserer samt 165 underoffiserer og menige. Utskrivningsdistriktet var det nordlige Rogaland og indre Ryfylke. Stavanger lens 2. kompani sto under kommando av major Ahasverus de Crequi dit la Roche. Også dette kompaniet omfattet to offiserer major de Crequi dit la Rohce og en løytnant - samt 154 underofffiserer og menige. Utskrivningsdistriktet omfattet det midtre og sørlige Ryfylke, samt Nord-Jæren. I tillegg sto et 3. kompani under kommano av kaptein Bertel Lange, en garvet krigsveteran fra Hannibalsfeiden, Krabbekrigen og Bjelkefeiden.

2. og 3. kompani hadde sine standkvarer lagt til Stavanger Kongsgård.

I 1662 kom Vesterlenske regiment under oberst Frederik Otto Buddes kommando, og Stavanger lens kompanier ble redusert fra tre til to. Disse sto under kommando av henholdsvis major de Crequi dit la Roche og kaptein Jan van der Linde. Majoren hentet nå sine styrker fra Ryfylke og nordfylket. Hans kompani bestod av 254 menige og underoffiserer, mens van der Lindes kompani hentet sine styrker fra Ryfylkeøyene, Jæren og Dalane, og omfattet 237 menige og underoffiserer. Totalt avsto Stavanger len med andre ord 491 legdssoldater.

I 1665 fikk regimentet nye uniformer, og den røde frakken og de røde vadmelsbuksene ble byttet med grønne plagg.

I 1669 ble Stavanger len igjen fordelt på tre kompanier, men det nye under kommando av kaptein Lorentz Balthazar Silbernagel bestod kun av 95 mann, og antallet utskrevene legdssoldater totalt utgjorde 492 mann pr 1. april 1669.

Ola Foldøy beskriver Ahasverus de Créquis 2. Ryfylkske kompani i " Suldal Kultursoge ". Der finner vi at de skipreider som lå til hans kompani var Årdal, Jelsa og Hjelmeland. Mønstringsstedet var Jelsa, mens det skulle skje øvelser på alle tre kirkesteder. Befal under Ahasverus de Créqui var løytnant Jens Hanssen som sto for eksersisen og hadde bosted hos Stein Jelsa, og sersjant Gert Næring i de Créquis kompani levde og døde på Jelsaneset. Befal og mannskap fra Årdal og Hjelmeland står ikke omtalt i Foldøys bok, men vi finner en oversikt over mønstringen til Nærings tropp i 1676 foran Den skånske krig og Gyldenløvefeiden. 31 mann er nevnt for tjeneste til marinen under Den skånske krig, hvorav noen er rømt, noen er døde og noen er overført til kongens skip, og andre er kommet inn i deres sted.

Festningsarbeider i Fredrikstad
Han var flere ganger på Østlandet, og således i Fredrikstad både 1660 og senere. På den tiden Ahasverus sto i Fredrikstad (1660) med sitt eget og to andre kompanier (kaptein Bertel Lang av Vesterlenske og kaptein Rohde av Akershusiske regiment) var byen bare midlertidig befestet. Den permanente befestningen ble påbegynt i 1663 i henhold til Wyllem Coucherons plan, et arbeid også Vesterlenske regiment og dermed Ahasverus de Créqui var med på i flere perioder.

Fordi det hovedsaklig var store jordforflyninger passet dette arbeidet bra for nasjonale soldater, i motsetning til f.eks. på Fredriksten, som hovedsaklig var en stenfestning som krevde faglært arbeidskraft. Kongen var i kronisk pengemangel, og gjorde alt for å spare på utgiftene. De nasjonale mannskaper måtte som regel selv (dvs legdet) sørge for kost under transporten til Fredrikstad, en transport som foregikk pr fots eller unntaksvis pr båt. Under arbeidene ble de innkvartert hos byens borgere, typisk 20-30 pr familie. Forpleiningen var ofte i naturalia, dvs mel eller umalt korn, fordi kongen ikke hadde penger til pengeforpleining.

Det var ikke bare Vesterlenske regiment som deltok, det gjorde også Bergenhusiske, Opplandske, Akershusiske og Smålenske regiment. Vesterlenske var således ikke øremerket for Fredrikstad, men når de først var kommet, ble de gjerne en stund: De mest langveisfarende utgjorde den "faste arbeidsstokken" over lengre tid, mens de lokale regimenter tok forarbeider/klargjøring tidlig på året og etterarbeidene om høsten, samt alle "toppene" (de måtte også stille opp når andre regimenter ikke hadde nok folk). Sykdom var utbredt, og i perioder var det et stort antall soldater som deserterte fra arbeidet.

Bosatt ved torget i Stavanger
Fra Stein Auestad har Dag Strømsæther fått noen utfyllende opplysninger om Ahasverus de Créqui dit la Roches tid i Stavanger. Således var kompaniet hans hele tiden fra samme distrikt, stort sett søndre Ryfylke (nåværende kommuner Sandnes, Forsand, Strand, Hjelmeland, Jelsa). Øyene i Ryfylke var ikke med, disse hadde utskrivning til flåten.

Kompaniet besto i 1660 av 164 mann, som var iht "norm". Ellers har styrken variert mellom 150 og 180 mann.

Det første registrerte bosted for Ahasverus er en "leilighet" hos amtmannen på Kongsgård, senere hadde han egen bolig ved torvet (høyre side sett fra domkirken, der Sparebanken holder til nå). Han har trolig bodd i mer tilfeldig kvarter "på byen" før dette. (Kan dette ha noe å gjøre med at familien kom opp fra Nederland ?) Han har tydeligvis hatt omgang med det øvre sjikt av militære og sivile embedsmenn, og han behersket tysk og fransk. Det han har utgitt på dansk synes å være skrevet av hans "skriver" (furér).

Svein Solvang har funnet følgende i "Samlinger til Stavangers historie" bind 1 s. 315: Rådstueretten "1664 d. 9 aug......Velb. major Ditlo Ross lod læse et skjødebrev, som Maren sal. Peter Dornefelts ham paa hendes hus og haugeplads, som han nu bor, givet havde, under hendes egen og søns Jokum Petersens hænder, dat. 23. aug. 1664."

Major "Ditlo Ross" er i denne sammenheng naturligvis "de la Roche".

Fra "Stavanger Domkapitels Protokol 1571-1630" (men som går noe lenger enn til 1630 i noen sammenhenger) finner vi at Ahasverus de Créqui dit la Roche i 1672 selget Grimsager - også kalt Stranden - til lagmann Bartolomeus Hågensen i Stavanger. Det omfattende salgsdokumentet er gjengitt i sin helhet i boken, og beskriver i detalj eiendommen og dens grenser.

Likeledes får vi fra Rådstueretten 29. juli 1680, "Samlinger til Stavangers historie" bd. 3 s. 93, vite at biskop Humbles enke solgte sin gård "nest ved" oberstløytnant de la Roches grunn: "Stiftsskriver Peder Søfrensen lot lese et et kjøpebrev til ham utstedt av biskop Humbles enke Anne Kristensdtr. Trane. Hun solgte ham et naust med grunn Grimsager kaldet, som hun hadde arvet etter si far, dat. 23. sept. 1679. Grunnen lå nest ved oberstløytnant de la Rochies grunn, naust og våning på den nordre side."

Ahasverus de Créqui dit la Roche hadde inntekt fra fem gårder
Ahasverus de Créqui dit la Roche hadde i 1663 inntekt fra hele fem gårder, dette iht Bjørg Ager-Hanssen i brev til Erik Tøndevold av 6. juni 2000. For over tjue år siden fant hun et skattedokument i SAs militære ruller hvor dette står beskrevet. De fem gårdene var:

• Hapnes (se rød prikk på kartet t.h.)Soelimb (Solem)Nising (i Vats)Næss (Nes i Skjold)
• Harilds Eidt (Haraldseid i Skjold)

I "Ætt og Heim" 1971, side 98 nevnes at major de la Roche flyttet inn på gården Hapnes i ca. 1665. Hapnes var i Leranger skibreide og Vikedal sogn (i Nord-Rogaland). Det gjenstår å få bekreftet at han virkelig bodde på gården; det er også mulig at han bodde i Stavanger.

I 1/50000-kartene (1113 I, 1213 I og IV) over området har Erik Tøndevold hittil funnet fire av de fem gårdene som Ahasverus fikk inntekter fra: Hapnes er veiløs, og like ved gården er Metteneset (oppkalt etter hvem?). Tvers overfor Hapnes, på nordsiden av Yrkefjorden (som danner grense mellom Vindafjord og Tysvær) ligger Nising, som også er veiløs. Sør for Hapnes, på vestsiden av selve Vindafjorden ligger veiløse Soleim/Solheim. Nes, derimot, har vei og ligger på neset 5 km nord for Skjoldastraumen. Haraldseid har Tøndvold pr 18. juni 2000 ennå ikke funnet.

Kartet på denne siden vil med tiden suppleres med angivelse av alle disse gårdene.

I " Matrikkel opptatt ifølge reskript av 23. januar 1665 ", en fortegnelse over gårder i tiden omkring 1668, finner vi Hapnes gård beskrevet slik (rød prikk på kartet t.h., øverst på neset ved Vindafjorden):

"(No 49) Haptnes med Hafnen derunder, Firre pund Smør Kongen Vdlagt till officerez Gaard, Saaes 4 tdr: fødis 12 Nød 2 øger, quernested och brendeschouff till fornødenheed, dervnder findes een Saug huorpaa kand schierris Aarlig 2 a: 3000 bord Naar Tømmer dertill fra Andre steder kand bekommis Agtes god for dend gamel

• Landschiuld 4 pund SmørLedning j buchschindTiende 4 spand
• Smaa R: 11 s."

Under Hapnes finner vi så gården "Dagschaar" (avmerket med grønt på kartet, like vest for Hapnes gård), beskrevet slik:

"(No 62) Dagschaar , Vder Haptnes, Tou pund smør Kongens, Vdlagt till officerer Gaard, Saaes 2 tdr: fødis 7 Nød dertill findes Noget Ringe Tømmer og bielscheschouff dog Meest vdhugget, forbliffuer

• Landschiuld 2 pund SmørLedning 7 KalschindTiende 2 spand
• Smaa R: 6 s."

Striden om Hapnes mellom Ahasverus de Créqui dit la Roche og Daniel Rasmussen i 1664
I "Norske Kongebrev 1660-70" fortelles det om en strid mellom Ahasverus de Créqui dit la Roche og Daniel Rasmussen i 1664 i 1664. Daniel forlot gården i 1665/66. Dette kan tyde på at han tapte saken.

I første bind (1660-70) omtales Ahasverus i 1664/123, og Erik Tøndevold siterer i sammendrag: "Befaling til Ulrik Frederik Gyldenløve og Claus von Ahlefeldt om å foreta en undersøkelse i en sak mellom Oluf Steffensen på "Hoe" og Daniel Rasmussen på Hapnes i Stavanger amt på den ene siden og major de la Roche og kaptein Johan von Lind på den annen side. De skal hjelpe de førstnevnte til å få sin rett. Kopi av Daniel Rasmussens søknad, dat. mai 1664. Han bor på Hapnes, som er utlagt til major de la Roche. Majoren har forlangt en stor avgift og andre ytelser, nemlig 24 dlr. og bl.a. 3 jekter ved som han måtte transportere fem mil til Stavanger. Daniel Rasmussen vil gjerne kjøpe gården."

Interessante spørsmål i denne sammenheng, sier Erik Tøndevold, er om Ahasverus de Créqui dit la Roche misbrukte sin makt som major? Hvilken rolle hadde kaptein Johan von Lind?  

Kaperepisoden på Stavanger havn
I boken "En by i kamp - Stavanger bys historie 1536 - 1814" av Johannes Elgvin, utgitt av Stavanger kommune i MCMLV (1955), kan vi lese om kaperepisoden på Stavanger havn i kapittelet "Nye krigskrav - og byen i eneveldets første tid". På grunn av denne hendelsen ble major dit la Roche suspendert fra tjenesten, og han solgte skipet/båten "Fortuna" på 5 læster til Jon Pfeiff. Det er Svein Solvang som har funnet frem til denne episoden fra "En by i kamp" :

Konteksten er at Gyldenløve i 1673 i sin innberetning skrev til København at borgerne på Østlandet både bygde og kjøpte mange skip, mens man i Kristiansand og Stavanger derimot ikke gjorde noenting (s. 159).

På side 160 står det: "Gyldenløve pekte ikke på hvorfor stavangernes skipsfart lå nede. Skulle han være helt åpen - noe han ikke kunne - måtte han antydet at kongens strømme ikke var trygge. Til gjengjeld skrev han at de skip kongen hadde sendt, hadde skapt skrekk blant kaperne. Men hovedgrunnen var at noen få nederlendere dominerte farten på byen. Fedde Bundtes fra Stavoren og hans svogre Lubbe Volchartz og Pibe Sivert handlet suverent som om de var borgere. Vi har bare fragmenter av tollregnskapene disse årene, men Bundtes' navn møter vi jevnlig fra 1669. Andre kilder viser at nederlenderne opererte sammen med noen bedrestilte borgere og bestillingsmenn. Sosialt svakere borgere fikk derimot ikke sitt gods fraktet med nederlendere. Handelen deres gikk godt, og de hadde kapital. Det kan vi se av at de annet eller tredje hvert år satte inn nye galioter. Farten fikk motbør, da Nederland sto alene i krig mot Frankrike og England, kapere krysset rett utenfor stavangernes stuedør under hele krigen. Natten til 2. august 1672 seilte en engelsk kaper helt inn på Vågen. Takket være krigslist og hjelp fra en borger, skotten Johan Træl, fikk engelskmennene kappet ankertauet på rentemester Mullers skip, heiste seil i en fart og dro "uden Molest" ut igjen. Men det var et nederlandsk skip de var på jakt etter. Det lå seilklart og bare ventet på trygt farvann. Fedde Bundte svarte på kapringene ved å ta borgerskap i Stavanger i 1672. Sin galiot på 36 l. kalte han "Juncker von Stawanger"......"

På side 162 leser vi så: "I 1673 besto byens flåte bare av junkergalioten og Jon Pfeiffs "Fortuna" på 5 l. (l = læster, red.anm.) Pfeiff kjøpte den av lenets major dit la Roche etter at han ble suspendert på grunn av kapringen på Vågen."

Kommanderes til Flåten 1666, men ber seg unnskyldt
Iht Hirsch kommanderes Ahasverus de Crequi i 1666 til Flåten, men ber seg unnskyldt idet han ikke tåler sjøen. Utnevnt til oberstløytnant ved Vesterlenske nasjonale infanteriregiment 12. september 1675. Ble 1676 utpekt til å være Generaladjutant til hest, men Bernhard Christoffer Koss utnevnes 26. februar 1676 i hans sted.

Deretter følger Gyldenløvefeiden , hvor Ahasverus de Créqui dit la Roche bl.a. var med på okkupasjonen av Carlsten festning.

Gå til 10. kapittel