8. kapittel, 2. del: Ahaverus de Créqui, dit la Roche og Bjelkefeiden 2. Carl Gustav-krig	Første gang publisert 14. august 1998 Siste gang oppdatert 29. september 2000
	Av Carsten Berg Høgenhoff
	Forrige kapittel Neste kapittel

• 2 . Carl Gustav-krig og Bjelkefeiden
  • Trondheim gjenerobres
  • Vesterlenske regiment utskrives fra 27. september 1658
  • Fra Fähnlein til Vesterlenske nasjonale infanteriregiment
  • Major i Vesterlenske regiment
    • Tanker omkring hvor Ahasverus de Créqui dit la Roche ble forfremmet
    • Vesterlenske regiment
  • Forsvaret av Østlandet - Ahasverus de Créqui kommer fra Rogaland
  • Ahasverus de Créqui deltar i kampene ved Halden 4. februar 1659
  • Kampene ved Borge kirke 6. februar 1660

---

2. Carl Gustav-krig og Bjelkefeiden

Deler av stoffet i dette avsnittet er hentet fra "Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt" av O.J. Johansen , fra "Agder Forsvarsdistrikt/Agder Infanteriregiment Nr 7" av oberstløytnant Børre Reidar Gundersen , fra Rogaland Infanteriregiment Nr 8 1629-1995 av oberstløytnant Petter Marki m.fl. og fra Bjelkes selvbiografi . Mye stoff om Ahasverus de Créqui dit la Roche er også hentet fra andre kilder.

Det var seierherren etter 1. Carl Gustav-krig, svenskekongen, som selv skulle bli den som brøt Freden i Roskilde. 2. Carl Gustav-krig ble innledet ved at Sverige angrep Sjælland 7. august 1658 og raskt truet København. Planene for Norges skjebne var ikke mindre krigerske.

I Norge var Jørgen Bjelke i mellomtiden utnevnt til generalløytnant og sjef for "militsen". Planen er "offensivt nordenfjells, defensivt sønnenfjells". Som det står i O.J. Johansens bok om Bjelke-slekten: "Den krigsvante svenskekongen som nettopp hadde erobret Danmark, trodde at det bare var en frokostbit å erobre Oslo og Akershus. Men svenskekongen regnet ikke med den store feltherre i Norge, Jørgen Bjelke."

Bjelke tar ikke selv kommandoen i Trøndelag, til det er forsvaret av Østlandet for viktig, men han er svært aktiv i opprettelsene av troppestyrkene for trøndelagstoktet. Høsten 1658 vender de norske styrkene tilbake til Trøndelag med en større hær, satt sammen av Akershusiske og Opplandske regimenter samt en bondehær på 500 mann fra Gudbrandsdalen. Denne styrken var under generalmajor Georg von Reichweins kommando. Akershusingene og gudbrandsdølene kom 1. oktober marsjerende nedover Byåsen.

Stiftbefalingsmann Ove Bjelke på Bergenhus sendte det Bergenhusiske regiment sjøveien nordover og gikk i land i Korsvika 28. september. Disse styrkene var under generalkommissarius Ludvig Rosenkrants til Hattenberg og oberst Reinhold von Hovens kommando.

Trondheim gjenerobres

Uten å gå i detalj om de ulike bevegelsene som så skjedde, ble Trondheim omringet av de norske troppene. Man ønsket å spare byen mest mulig, og satte inn så store styrker at svenskenes Clas Stjerneskjöld den 11. desember 1658 overgav byen og 17. desember forlot Trondheim med kurs for Sverige. Allerede et halvt år etter at svenskene hadde hærsatt byen, kunne Trondheims befolkning året 1658 allikevel feire julen som frie nordmenn - i den utstrekning danskestyret måtte være mer fritt enn det svenskekongen hadde å by på.

Ahasverus de Créqui deltok ikke i Trøndelag høsten 1658. Det gjorde derimot en annen av våre forfedre, Norges 1. boktrykker Tyge Nielssøn . Hans sønnedatter Chirsten Castberg skulle noen år senere bli gift med Ahasverus de Crequis dattersønn Ahasverus Jæger - men når begivenhetene finner sted i 1658 er ingen av disse født ennå. Ahasverus Jæger er forøvrig mannen som formodentlig har tegnet Jæger-tavlen som er vist i 3. kapittel.

Gjenerobringen av Trøndelag var som nevnt bare én av Jørgen Bjelkes oppgaver i denne krigen. Hans egentlige ansvar var å beskytte Østlandet, og han hadde risikert mye ved å sende de Akershusiske og Opplandske regimenter nordover til Trøndelag. Carl X Gustavs planer var å erobre Akershus og Oslo, og med det gjøre seg til herre i det sydlige Norge.

Vesterlenske regiment utskrives fra 27. september 1658

T.h: Generallieutenant Jørgen Bjelkes selvbiografi (Foto: Carsten Berg Høgenhoff)

Som vi har sett av Jørgen Bjelkes selvbiografi , kan vi følge mange av begivenhetene ganske så nøye. Således finner vi at Bjelke opprettet Dale regiment, senere Bjelkes livregiment, samt Vesterlenske Regiment mens han var i Skien kort tid før han begav seg til Halden hvor han skulle han slå den svenske general Harald Stake i det første slaget om Halden i oktober 1658.

I september 1658 brukte Bjelke all sin makt på å skape en hær til Østlandets forsvar til erstatning for de styrkene han hadde sendt til Trondheim. Bare i Bratsberg len meldte det seg så mange at han kunne sette opp et helt regiment, Dale regiment - senere omtalt som Jørgen Bjelkes livregiment. Samtidig opprettet Bjelke iht til sine egne ord Vesterlenske regiment. Han brukte av egne midler på å sette opp denne erstatningshæren, og fikk fra England sendt en skipslast med blått og rødt tøy til uniformer. På kort tid hadde han satt opp en østlandshær med 4000 mann.

Om begivenhetene i Skien, hvor Dale og Vesterlenske regimenter ble opprettet, leser vi hos Bjelke (s. 121) - i et aldri så lite modernisert språk:

"Så begav generalløytnanten (dvs Bjelke, han omtaler seg selv i 3. person) seg på reisen til Skien by og undeveis overtalte (han) de fornemste i Tønsberg at de ikke seile på deres skip med hustruer og barn og all formue over til England og Nederland. Vært kommet til Skien by utskrev (han) soldater av Bratsberg len og Telemark samt av Hallingdalen for sitt eget regiment, som han kalte Dale regiment, og det andre regiment av Audesiden (Agdersiden) og Stavanger len, som han kalte Vesterlenske regiment, hvortil han beskikket offiserer, som skulle føre regimentene til Fredrikstad og Halden (...)".

Her kan det være på sin plass med en liten gjennomgang av de begivenheter som førte til opprettelsen av Vesterlenske nasjonale infanteriregiment. Petter Markis bok " Rogaland Infanteriregiment Nr 8 1648-1995 " bringer en solid innføring i temaet, og her følger en hurtigversjon:

Fra Fähnlein til Vesterlenske nasjonale infanteriregiment

Stavanger Fähnlein (18.1. 1628)	Opprettes ved Christian IVs "ordinants" av 18. januar 1628. Hæren inndeles i fem regimenter: Bohusiske, Tunsbergiske, Akershusiske, Bergenhusiske og Trondhjemske. I tillegg opprettes tre Fähnlein (fenniker = kompanier): Jämtlandske, Agdesiden samt Stavangerske, og det opprettes 14 borgerkompanier til byenes og kjøpstedenes forsvar. Tilsammen utgjorde hæren 6243 mann. Stavangerske Fähnlein bestod av 390 mann under kaptein Manderup Pedersens ledelse; dvs én mann utskrevet fra hver legd. En soldatlegd ble utgjort av et visst antall gårder som tilsammen hadde en viss skatteplikt, i moderne mål vanligvis omregnet til 324 liter smør (som tilsvarer 20 lauper smør etter gammelt mål, hvor én laup er et trekar på 16,2 liter). Allerede i 1629 ble offiserene avtakket ved Lübeckfreden, og hæren lå nede. Likevel regnes Christian IVs ordning av 1628 som opprettelsen av en egen, norsk hær.
Stavanger Regiment (1641)	I 1640 rekrutteres offiserer, primært fra Tyskland og Nederland. Et stendermøte i Bergen 1641 diskuterte en ny, norsk hærordning som ble bifalt av kongen. Utgangspunktet var ordningen av 1628, men de to frie Fähnlein Agdesiden og Stavangerske slås sammen til ett regiment: Stavangerske Regiment. I krigsårene 1644-45 (Hannibalfeiden) ble regimentet ikke satt opp som selvstendig avdeling, men det avgav mannskaper til en rekke andre avdelinger. Habbibalfeiden endte som kjent med at Danmark-Norge tapte Jemtland og Herjedalen i nord og Halland syd for Gøteborg.
Stavanger eskadron (17.4. 1646)	I løpet av Hannibalfeiden hadde kongen sett av den norske hær hadde gjort en god innsats, til tross for at resuktatet ble dårlig for dobbeltmonakiet. Et stendermøte i Christianiania diskuterte høsten 1645 å opprettholde legdshæren (= utskrivningshæren) av 1641-ordningen, og kongen ratifiserte forslaget 17. april 1646. Ordningen omfattet for Stavanger Regiments del at det i lenene Stavanger, Lister og AGdesiden ble satt opp fire kompanier på tilsammen 700 mann, Regimentet ble omdøpt til Stavanger Eskadron.Denne hærordningen ble avskaffet allerede i juli samme år, og utskrivningen ble erstattet av skatter. Slik reduserte den danske adelen sin egen skattebyrde, samtidig som de søkte å vingestekke stattholder Hannibal Sehesteds innflytelse i norske spørsmål.Helt oppløst ble hæren dog ikke. Sehested påvirket sin svigerfar kongen til i to kongebrev av 1646 å pålegge enhvver norsk mann i aldren 18-50 år å ha et gevær og møte til mønstring hvert år. Stavanger Eskadron ble oppløst 1. september 1647, og langs hele kysten fra Skien til Bergen gjensto kun Stavanger bys borgerkompani.
Vesterlenske nasjonale infanteriregiment (3.3. 1657)	I henhold til kongelig brev av 3. mars 1657 ble Vestelenske nasjonale infanteriregiment opprettet da utskrivning fra kystlenene igjen tok til under forberedelsene til "Krabbekrigen". Regimentet rakk aldri å bli oppsatt, men en avdeling på 200 mann som ble mobilisert i februar 1658 kom seg så langt som til Christiania innen fredsbudskapet kom med Roskildefreden. Skåne og Bornholm var tapt for Danmark, og Norge tapte både Bohuslen og Trondhjems len med Romsdalen.
Utskrivning 27. september 1658	Iht Rogaland Infanteriregiment nr 8 (s 27) starter utskrivningen til Vesterlenske nasjonale infanteriregiment på ny 27. september 1658 ...
Major de Créqui dit la Rochie	... og dermed er vi kommet frem til den tiden da vår kaptein Ahasverus de Créqui dit la Roche har gjort sin innsats for 2. Trondhjemske Infanteriregiment under 1. Carl Gustav-krig (Krabbekrigen) og tiltrer som major 24. november 1658 i Vesterlenske nasjonale infanteriregiment.

Iht Suldal kultursoge settes Vesterlenske regiment opp allerede våren 1658 som en forberedelse til 2. Carl Gustav-krig, og dekket stort sett tidligere Stavangerske regiments område. Dette stemmer tildels, men det er altså bare en avdeling på 200 mann som rekker å komme seg på krigsfot fra Rogaland under 1. Carl Gustav-krig; og de rekker bare til Christiania uten å møte fienden.

Først ved Jørgen Bjelkes resolutte handlinger fra høsten av samme året begynner ting å skje raskt. Utskrivningen til rogalandsavdelingene tar til fra 27. september 1658, og et ryfylksk kompani på 127 mann under major major François de Fin sendes til Bergen for å delta i felttoget mot Trondheim. Major François de Fin kjenner vi igjen fra forrige kapittel; han var offiseren som førte de nyvervede, hollandske offiserne til Trondheim sommeren 1657, og som Ahasverus de Créqui dit la Roche deltok han i beleiringen av Frøsø skanse i Jemtland samme høst. Senere ble major de Fin og hans ryfylkske kompani underlagt Trondhjemske regiment, hvor de ble til 7. juli 1660 da kompaniet ble oppløst og sendt hjem.

Hvor Ahasverus de Créqui dit la Roche befinner seg høsten 1658 er uklart. Vi har som nevnt i forrige kapittel forlatt ham 12. juli i Bergen, der han seilte med andre offiserer etter Krabbekrigens slutt.

Oberst Ditlef Brocktorff ble utnevnt som Øverstkommanderende for Vesterlenske regiment den 16. oktober 1658, og ble med Bjelke til Halden og Bohuslen samme høst. Han har med seg deler av Vesterlenske regiment, og i alle fall sitt eget livkompani, Brunlauske kompani.

Etter 24. november 1658 (når de Créqui dit la Roche utnevnes til major) består staben i Vesterlenske regiment av nettopp oberst Brochtorff og major de Créqui dit la Roche. Det ser derfor ut til at sistnevnte - alene eller sammen med andre offiserer som har rekruttert soldater til andre kompanier i Vesterlenske - selv kan ha reist til Rogaland og foretatt utskrivningen av de nye soldatene der. Nedenfor ser vi at kaptenene Bertel Lange og Johan Nielsen har kommandoene over sine nedeneske og listerske kompanier allerede fra 2. september - altså omtrent samtidig med - eller kanskje rett og slett samtidig med - at Bjelke må ha opprettet Vesterlenske regiment. Forøvrig fikk også tidligere nevnte Willem Coucheron (se avsnittet "Offiserer rekrutteres i Nederland) sitt første kompani nettopp 2. september, så dette har tydeligvis vært en aktiv dag for Bjelke. Ryfylkeske kompani får sin Gispert de Tint først 4. januar 1659, og likeledes er det med jederske kompani under kaptein Andela Wüarda. Disse to sistnevnte utnevnelsene samsvarer med kampene i Halden samme dag (se nedenfor ), noe som kan tyde på at kompaniene har "trådt i kraft" nettopp i forbindelse med dette slaget.

En forsiktig analyse kan derfor antyde at Ahasverus de Créqui dit la Roche, Gispert de Tint og Andela Wüarda har reist til Rogaland og rekruttert soldater. Oberst Ditlef Brocktorff (med Brunlauske kompani som vi vet deltok i Bohuslen i oktober '58), Bertel Lange og Johan Nielsen reiste direkte til Halden i september 1658.

I " Rogaland Infanterriregiment Nr 8 " (s. 29) står det at løytnant Olle Fritze i en periode under 2. Carl Gustavkrig reiste "mer eller mindre i skytteltrafikk mellom Stavanger og Fredrikstad med nye mannskaper".

Vi ser også at Ahasverus de Créqui dit la Roches oppgave når han har rekruttert var å bringe regimentet - eller i alle fall sitt kompani - til Smaalenene. Dette er også helt i tråd med de anstrengelser Bjelke gjorde for å bygge opp et nytt forsvar av Østlandet til erstatning for de store styrkene han allerede hadde sendt til Trøndelag.

Ahasverus de Créqui hadde utmerket seg både ved å reise til Nederland etter ammunisjon og ved Frøsø skanse, og vi ser at Bjelke har hatt mer enn én finger med å spillet når de Créqui avanserer til major og blir sjef for Stavangerske kompani ved Vesterlenske infanteriregiment. Det er Bjelke selv som både oppretter og beskikker offiserene til regimentet.

Dette regimentet forblir Ahasverus de Créqui dit la Roches arbeidsgiver til han dør i Marstrand som oberstløytnant i 1678.

Major i Vesterlenske regiment

24. november 1658 er altså den offisielle datoen for Ahasverus de Créqui dit la Roches ansettelse som major ved Vesterlenske nasjonale infanteriregiment og sjef for Stavangerske kompani. Kompaniet kalles Ryfylkeske fra 1660.

I "Rogaland Infanteriregiment Nr 8 1628-1995" leser vi at regimentets nestkommanderende var oberrstløytnant Hans Jacob von Lüneberg, som også var sjef for Rogalandseskadronen. Lüneberg førte selv kommandoen over Stavanger lens 1. kompani, som bestod av to offiserer samt 165 underoffiserer og menige.

Stavanger lens 2. kompani sto under kommando av major Ahasverus de Crequi dit la Roche. Som 1. kompani omfattet også dette to offiserer - majoren og en løytnant - samt 154 underofffiserer og menige. Utskrivningsdistriktet omfattet det midtre og sørlige Ryfylke, samt Nord-Jæren. 2. kompanis standkvarter var lagt til Stavanger Kongsgård.

I tillegg sto et 3. kompani under kommano av kaptein Bertel Lange, en garvet krigsveteran fra Hannibalsfeiden, Krabbekrigen og Bjelkefeiden. Som 2. kompani, hadde også 3. kompani sitt standkvarer ved kongsgården.

Tanker omkring hvor Ahasverus de Créqui dit la Rohce ble forfremmet

Visse indikasjoner kan tyde på at utnevnelsen til major kan ha skjedd i Bohuslen, men jeg gjør oppmersksom på at dette er en lite trolig teori. Det er muligens mer sannsynlig at han befant seg i Rogaland, Christiania eller kanskje Fredrikstad i november 1658. Derfor: Ingen litteratur jeg kjenner underbygger teorien, som bygger på én, liten setning i Bjelkes selvbiografi:

I denne selvbiografien (s. 128) - når Bjelke er på sitt første Bohuslentokt høsten 1658, og han befinner seg i "Quille Sogn" mellom Uddevalla og Strømstad etter at general Stake har startet sin motoffensiv - står det (i et noe modernisert språk): "Imidlertid kom oberstlt. (Gerhardt) von der Mühlen med Dale regiment på fartøy fra Orust i havnen, som generalløytnanten gav enhver større tittel og lot offiserene vel kle kom til seg uti prestegården og straks spurte, hvorfor de hadde tøyet så lenge. Oberstlt. svarte, at det onde været var årsak".

Quille - eller Kville i moderne språkdrakt - ligger like innenfor Hamburgsund, eller like sydvest for Rabbalshede sett fra E6.

Dersom von der Mühlen kom med Dale regiment fra Kristiansand til Orust, og derfra - fra syd, og det er logisk! - til Kville, har han møtt Bjelke der. Og har det vært så tidlig som 24. november, datoen for Ahasverus de Créqui dit la Roches utnevnelse til major? Det står at Bjelke lot alle få større tittel, og kan vi her finne ut om Vesterlenske har fulgt med Dale på vei fra Kristiansand, kan vi kanskje anta at der var i Kville Sogn i Bohuslen Ahasverus de Créqui dit la Roche ble forfremmet?

Tidspunktet passer også godt med det faktum at Ahasverus de Créqui dit la Roche fra 24. november 1658 står nevnt som eneste stabsoffiser i Vesterlenske regiment ved siden av oberst Ditlef Brocktorff. Sistnevnte var som nevnt sjef for skjærgårdsflåten som fulgte Bjelkes bevegelser under dette første bohuslentoktet. Både Bjelke og Brochtorff var i Bohuslen på denne datoen.

På den annen side: I C O Munthe's "Fredrikshalds historie til 1720" finner vi endel informasjon som taler mot teorien nevnt ovenfor: Jeg trekker ut sitater Dag Strømsæther har gitt meg fra boken, understreker det mest aktuelle, og kommenterer underveis:

På side 76-77 står det i forbindelse med forsterkningene av Bjelkes korps før den videre fremrykking inn i Bohuslen:

"Af Infanteri blev 2 kompanier af Dale Regiment sendt efter til Bohus Län, idet Oberst BUDDES livkompani under Kapteinløytnant JACOB GLANTZ, hvilket, da BJELKE rykkede ind i Bohus Län, var trukket ned til Svinesund, i de første Dage af November her embarkerede paa Skjærgaardsflaaden. Denne havde allerede før, efter Affæren ved svensk Svinesund, atter faaet BJELKES Livkompani under Kapteinløytnant DE LA RESSE og HAAGEN BØRGESENS Kompani ombord, medens Generalløytnant BJELKE beholdt Oberst BROCKDORFF med sit og de 3 Akershusiske Kompanier ved Leieren. Ved Udgangen af November blev derimod Oberstløytnant GERHARD VON DER MEULEN med sit Kompani taget ombord paa MATHIAS BJØRNS Skjærbaade, der saaledes fra denne Tid af havde 4 Kompanier af Dale Regiment ombord . Disse Kompanier dannede en Eskadre paa ca 440 Mand under Oberstløytnant VON DER MEULENS Kommando og skulde anvendes som et Landgangskorps for at true Svenskernes Retrætlinje og saaledes støtte BJELKES Operasjoner."

Og på side 81:

"Ved Hjemkomsten fra det 7-8 Ugers Felttog talte Generalløytnant BJELKES Korps:

• 287 Ryttere (Underbefal iberegnet) i 5 Kompanier, hvoraf 2 Kompanier var eftersendte i November;
• ca 250 Dragoner i 4 Kompanier, hvoraf 1 Kompani opsat i Bohus Län;
• ca 1320 Infanterister, hvoraf 82 Fyrører, 242 Oberstløytnant LEMWIGS Eskadron (af Smaalenske Regiment), 436 Oberstløytnant VON DER MEULENS Eskadron, 560 Oberst BROCKDORFFS Regiment (Kompanier af Smaalenske og Akershusiske Regimenter, samt Oberstens eget Kompani af Vesterlenske Regiment); ialt 17 kompanier, hvoraf 2 var eftersendte under Felttoget."

  Kommentarer: Her er en klar opplisting av troppene som kom tilbake, og av Vesterlenske er det bare oberst Brockdorffs eget kompani som er nevnt.

Neste gang vi treffer på von der Meulens navn i "Fredrikshalds historie til 1720" er side 89, forsvaret av Halden 1659. Her er styrkene listet opp med bl.a.:

" Af Dale Regiment ca 400 Mand: Oberst FREDERIK OTTO BUDDES Livkompani under Kapteinløytnant MATHIAS DE LA RESSE 93 Mand, Oberstløytnant VON DER MEULENS Kompani 76 Mand, Kaptein JOHAN FORBUS' Kompani 136 Mand og Kaptein HAAGEN BØRGESENS Kompani 96 Mand.

Af Vesterlenske Regiment vel 200 Mand: Oberst DITLEF BROCKDORFFS Kompani under Kapteinløytnant HANS OFFE 125 Mand og Kaptein JOHAN NIELSENS Kompani 83 Mand, hvorhos Major AHASVERUS CREQUI DE LA ROCHE deltog i Kampen, men uten at hans Kompani var tilstede"

Som Dag Strømsæther skriver til meg: "Dette er eneste sted jeg finner hentydning til Ahasverus og/eller hans kompani, eller Vesterlenske Regiment for den saks skyld, i denne boken. Det ville forundre meg om det ikke var nevnt dersom Vesterlenske kompanier (inkl Ahasverus') deltok i toktet."

Teorien om at Ahasverus de Créqui dit la Roche ble utnevnt til major i Kville ser ut til å være tynn, og så langt tyder litteraturen heller på at så ikke var tilfelle. Noen spørsmål gjenstår likevel: HVEM fikk høyere grad av Bjelke da han var i Kville? HVOR kom von der Mühlen fra da han kom til Orust og senere til Kville? Og om ikke i Kville; HVOR ble Ahasverus de Créqui dit la Roche utnevnt til major? På samme måte gjenstår spørsmålet om NÅR og HVORDAN han kom seg til Østlandet med sine soldater fra Rogaland. Om vi noensinne kan finne tilfredsstillende svar på spørsmålene er en helt annen sak.

Vesterlenske regiment

Vesterlenske regiment hadde utskrivning fra Rogaland, Agder og deler av Vestfold, og kom til å bestå av:

Stab: Regimentsjef oberst Ditlef Brocktorff og major Ahasverus de Créqui dit la Roche. Datoene i parentes angir tidsrommet de ulike offiserene var kompanisjefer i Vesterlenske regiment frem til Freden i København 27/5 1660.

• Brunlauske kompani, under oberst Ditlef Brocktorff (4/2 1658-27/5 1660)
• Stavangerske kompani, under major Ahasverus de Créqui dit la Roche (også omtalt som 2. Ryfylkske kompani , se Suldal kultursoge ) (24/11 1658-27/5 1660)
• Nedeneske kompani, under kaptein Bertel Lange (2/9 1658-27/5 1660)
• Listerske kompani, under kaptein Johan Nielsen (2/9 1658-7/3 1659. Kompaniet ble oppløst 7/3 1659 idet Johan Nielsen utnevnes til major og løytnant Moses Hemperlin overføres til Stavangerske kompani under Ahasverus de Créqui dit la Roches kommando fra samme dag. Et nytt kompani fra Lista ble opprettet under kaptein Johan van der Meullen (1659-27/5 1660)
• Ryfylkske kompani, under kaptein Gisbert de Tint (4/1 1659-27/5 1660) (de Tint ble dødelig såret under kampene ved Borge kirke i Østfold 6. februar 1660, og er død innen 16. august samme år)
• Jederske kompani, under kaptein Andela Wüaerda (4/1 1659-27/5 1660)

Da Dale regiment ble oppløst i 1661, ble også det Raabyggelagske og det Telemarkse kompani overført til Vesterlenske regiment.

Fra utnevnelsen til major 24. november til 7. mars 1659 har Ahasverus de Créqui ingen offiserer under seg i Stavangerske kompani (eller 2. Ryfylkske kompani), men fra henholdsvis 7. mars og 10. mars 1659 finner vi løytnant Moses Hemperlin og fenrik Albert Libert i rullene. Løytnant Hemperlin så vi kom fra Johan Nilsens Listerske kompani.

Forsvaret av Østlandet. Ahasverus de Créqui kommer fra Rogaland

I Ola Foldøys bok om Jelsa i Suldal kommune kan vi få et lite innblikk i forberedelsene til Bjelkefeiden. Det står her at major de la Roche fikk ordre om å kalle inn sitt kompani - av Foldøy omtalt som det 2. Ryfylkske kompani - for å sendes østover til Oslo og Fredrikstad. Her sier Bjelke selv spesifikt "Fredrikstad og Halden" i sin selvbiografi - om enn i generelle ordelag og ikke om Ahasverus de Créqui dit la Roche spesielt.

Fra Jelsa, som Foldals bok omhandler, møtte 40 utskrevne soldater på samlingsplassen Kyrkhus i Årdal. Som niste hadde de med seg 1 tønne smør, 8 vett kjøtt, 6 vett ost og 1 pd. 9 spann mel til brød. Regnskapene vet å berette at det ble betalt 20 rd. for 40 kledes kabutser, 1 1/2 rd for tre par sko, 1 rd for to skjorter, 16 rd. for 16 tønner skipsøl, 4. rd. for 16 nye ølfat og 3 1/2 rd. for en tønne spekesild. Så her gikk det i øl, brød og spekesild på veien mot Østlandet.

13. september rykket den svenske general Harald Stake med 1200 ryttere og 275 fotfolk inn over grensen ved Enningdalen, og 16. september angrep de Halden. I byen var det omkring 300 øvde soldater og snaut 200 bevæpnede borgere. I løpet av dagen kom det forsterkninger, bl.a. noe kavalleri og et kompani fra Smaalenske regiment og et fra Vesterlenske, og Stake fant at han måtte oppgi dette første angrepet på Halden. Dagen etter trakk han over grensen til Bohuslen.

Bjelke går inn i Bohuslen

Bjelke ville nå gjenerobre Bohuslen. I oktober 1658 samlet han hovestyrken på rundt 4000 mann - ved Halden omkring 1900 mann - og hele Smaalenske samt deler av Vesterlenske og Dale var med. Omkring 500 mann ble avsatt til skjærgårdsflåten, og her fulgte fire kompanier fra Dale samt oberst Brochdorffs livkompani fra Vesterlenske med. Han var sjef for styrken som fulgte langs kysten etterhvert som hovedstyrken gikk frem over land.

26. oktober støtte nordmenn og svensker sammen ved Vettelands bro sør for Strømstad. Kampene var harde, men da Brochdorff falt svenskene i ryggen fra Dynekilen, trakk de seg unna. Svenskene ble forfulgt til mørket falt på, og dagen etter tok Bjelke et svensk kompani ved Svinesund.

19. november fortsatte fremrykningen, med skjærgårdsflåten som støttetropper langs kysten, men svenskene under general Stake fikk stadig forsterkninger samtidig som nordmennene var utsatt for sykdom. Bjelke finner det derfor klokest å trekke de norske styrkene tilbake, og 14. desember er de tilbake i Norge etter en marsj i dyp snø.

Ahasverus de Créqui deltar i kampene ved Halden

2. februar 1659 kommer så svenskenes store angrep. General Stake hadde samlet omkring 4500 mann, og Bjelke var parat til å møte dem ved Fredrikshald. 4. februar starter et stort og blodig slag omkring Halden, og byens nordlige deler går opp i brann. Under dette slaget skal Ahasverus de Créqui ha deltatt i kampene i kaptein Johan Nilsens kompani, uten at de Crequis eget kompani var med ( Fredrikshalds historie ). I oberstløytnant Børre Reidar Gundersens bok om Agder Forsvarsdistrikt leser vi at kaptein Johan Nilsens Listerke kompani utmerket seg spesielt under kampene ved Halden 4. februar (s. 31), og Nilsen ble selv 7. mars 1659 forfremmet til major. Fra samme dag overføres Nilsens løytnant Moses Hemperlin fra det Listerske kompani til Ahasverus de Créqui dit la Roches Stavangerske kompani.

Også denne gangen måtte den svenske general Stake gi tapt. De svenske tapene er ikke kjent i detalj, men Bjelke oppgav at 306 døde ble etterlatt ved broen i Halden sentrum, og det er kjent at svenskene hadde ni falne offiserer. Norske tap var to offiserer falt, én tatt til fange, 33 underoffiserer og menige falt eller såret, og én tatt til fange.

I Fredrikshalds historie til 1720 står disse begivenhetene omtalt slik de er sitert tidligere i dette kapitlet - se "Tanker omkring hvor Ahasverus de Créqui dit la Rohce ble forfremmet".

Kampene ved Borge kirke 6. februar 1660
Høsten 1659 foretar Bjelke på ny et lengre tokt inn i Sverige, uten at det kom til kamp. Så, vinteren 1660, gjør Carl X Gustav et tredje og siste forsøk på å ta Norge. Under feltmarskalk Lars Kagg rykker en hær på 2800 kavalerister og 2000 infanterister inn i Norge.

Den 4. januar 1660 slår Bjelke med offiserer og ryttere leir i skogen ved Tune kirke, og samme dag kommer den svenske general Stake til Halden som settes under beleiring.

Den 3. februar hadde Vesterlenske regiment kontakt med en svensk kavalleristyrke på ca 300 mann ved Borge ( Gundersen , s. 32). Et stort slag ble utkjempet mellom Kagg og Bjelke ved Borge kirke den 6. februar 1660. Fire kompanier fra Vesterlenske stod ved Hunnebunnen, og her angrep Kagg fra sjøsiden og presset hardt på. To kompanier fra Smaalenske kom dem til unnsetning, andre angrep svenskene fra flankene, og etter omkring tre timers kamp trakk svenskene seg tilbake. Tapene er usikre på både norsk og svensk side, men svenskene skal ha mistet omkring 200 mann. Vesterlenske mistet en av sine kompanisjefer da kaptein Gisbert de Tint fra Ryfylkeske kompani ble dødelig såret.

Ved denne anledningen skal Ahasverus de Créqui ha stått med 250 mann i Fredrikstad ( Fredrikshalds historie ). Iht Gundersen skal Bjelke ha trukket de deler av styrkene som ikke var direkte involvert i forsvaret av Halden, heriblant Vesterlenske, bak Glomma og til Fredrikstad. Vesterlenske lå øst for Fredrikstad. Vi ser at fire kompanier fra Vesterlenske var direkte involvert i kampene ved Hunnebunnen, av totalt seks kompanier.

Det er små avstander det her dreier seg om, og ut fra kildene vi har sett så langt er det vanskelig å se om Ahasverus de Créquis kompani har vært direkte involvert på et bestemt sted. En nærmere undersøkelse av aktuelle kilder vil være av interesse. Bjelkes egen beskrivelse av slaget er inngående, og det er ikke tvil om at Vesterlenske regiment gjorde en stor innsats. Imildertid er de Créqui dit la Roche ikke nevnt ved navn, og vi kan derfor heller ikke plassere ham i terrenget ut fra Bjelkes beskrivelser.

Dette skulle bli det siste store slaget på norsk jord under 2. Carl Gustav-krig.

Carl X Gustav kom aldri til Oslo, slik målet var. Han døde i Gøteborg 13. februar 1660, og etter svenskekongens død slutter krigen. 27. mai signeres Freden i København. Jørgen Bjelkes krigsplan var fullbragt. Trøndelag var gjenerobret, og Østlandets grenser var forsvart.

For Bjelke ble krigen ødeleggende - enda så triumferende han gikk ut av begge Carl Gustav-krigene. I krigen i 1658 måtte han personlig gjøre store utlegg for offiserslønninger, våpen, proviant og uniformer. Midt i felten utstedte han pantobligasjoner på sine eiendommer og belånte sine gods til siste øre. Hans personlige utlegg beløp seg til 96.000 riksdaler - penger han aldri fikk tilbake. Jobben som kommanderende general utførte han gratis.

Hva han hadde pantsatt ble solgt, og Jørgen Bjelke døde iht O.J. Johansen til sist som en fattig mann.

Det interessante å merke seg ved de to Carl Gustav-krigene er at det i begge tilfelle var den agressive part som tapte. I 1658 tapte Danmark-Norge til den grad at begge kongerikene var på avgrunnens rand. Likevel gikk svenskene på et like så smertefullt tap da Carl X Gustav ble overmodig og ville legge hele Skandinavia under seg. Grensene som ble fastsatt ved Freden i København i 1660 er gjeldende grenser mellom Sverige, Norge og Danmark den dag i dag - men landene har måttet forsvare dem!

For Ahasverus de Créqui fulgte roligere år i Stavanger frem mot Gyldenløvefeiden 15 år senere.

Gå til 9. kapittel