7. kapittel: Ahaverus de Créqui, dit la Roche Militær karriere - en oversikt	Første gang publisert 14. august 1998 Siste gang oppdatert 24. juli 2005
	Av Carsten Berg Høgenhoff
	Forrige kapittel Neste kapittel

NB: Dette kapittelet er ufullstendig og under forholdsvis omfattende revisjon. Det kan fremkomme opplysninger her som ikke korresponderer med andre kapitler.

• Bruddstykker fra Ahasverus de Créquis liv i Nederland
  • Jonkheer Ahasverus de Créqui dit la Roche
  • I tjeneste under en "Seigneur de Venezia"
  • Ahasverus og Judiths ekteskapskontrakt
  • Sweers' eiendom i 's-Gravenzande
    
  • Husleieinntekter og inndrivelse av gjeld
  • Referanser til dokumenter ved Notarieel Archief i Schiedam
• Kort omkring Ahasverus de Crequis militære karriere i Norge
  • Hva sloss de om på 1600-tallet?
  • Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere i Norge - et sammendrag
  • Hirsch' beskrivelse av Ahasverus de Créquis militære karriere

Bruddstykker fra Ahasverus de Créqui dit la Roches liv i Nederland

Olaf Jæger beretter at Ahasverus de Créqui dit la Roche var soldat og «sprengbuchsenmacher» - artillerist - i Nederland, og ekspert på tungt artilleri. Undersøkelser i 1998 har ikke avdekket at Ahsverus de Créqui, dit la Roche var offiser før han kom til Norge. I alle fall er han ikke nevnt i hollandske «Het Staatsche Leger 1568-1795», hvor vi imidlertid finner både hans far og bror som offiserer, og dessuten en oberstløynant Jean de Créqui de la Roche som også må ha vært i familie med ham.

Høsten 2000 og vinteren 2001 gjorde Sigurd Lambek omfattende undersøkelser i nederlandske arkiver for - om mulig - å finne utfyllende opplysninger til Olaf Jægers artikkel fra 1934. Blant resultatene er noen få bruddstykker fra Ahasverus de Créqui dit la Roches liv før han kom til Norge i 1657. En utfyllende rapport av Lambeks funn fremkommer i " The SIEC Newsletter No 3, January 2001 ".

Fra en i Monster bosatt nederlandsk slektsforsker som kjenner forholdene i 1600-tallets Den Haag og ikke minst landsbyen Monster godt, vet vi at familien var noe uglesett i landsbyen hvor de kjøpte hus. Deres adelige opphav som de ser ut til å ha skrytt litt av til landsbybefolkningens irritasjon, ble ikke uten videre godtatt av alle, men på den annen side har vår kilde i Monster heller ikke funnet rettsdokumenter som slår bein under deres påståtte blå-blodete opphav. Til sammenligning fikk Judith de Créquis ektemann Syrus de Parceval sine påståtte jaktrettigheter underkjent i retten i samme landsby, og ved én anledning jakthunden inndratt, fordi han ikke kunne bevise sitt adelige opphav . Dersom de Créqui'ene drev jakt - noe vi ikke vet om de gjorde, men som de med adelig opphav ville hatt rett til - har ingen utfordret rettighetene deres.

Jonkheer Ahasverus de Créqui dit la Roche

Sigurd Lambeks undersøkelser avdekker én svært interessant opplysning som tidligere ikke har vært beskrevet i norsk litteratur: Både Ahasverus de Créqui dit la Roche, brødrene Jean og Bartholomeus og faren Jean bar tittelen "Jonkheer". 

Tittelen Jonkheer fremkommer i mange offisielle dokumenter hvor familien har signert. Iht den franske ordboken "LaRousse" er en Jonkheer en "adelig nederlender hvis rang tilsvarer en "Squire" (godseier, væpner)". En Jonkheer kan også kalles en "Ecuyer", som kan oversettes med en tittel båret av en ung adelsmann som ennå ikke er adlet. Det er en ganske så lav tittel, men den antyder i det minste adelig tilknytning og kan dermed indikere en forbindelse med den franske adelsfamilien de Créquy fra Artois.

I tjeneste som petardier under  "Seigneurie de Venigeni" ("de Ærverdige Herrer av Venezia")

Den 27. mars 1647 viser en notarieprotokoll fra den Haag at Geertruijt Rengers, enke etter kaptein "de Créqui dict la Rosge", kommer med sin sønn Ahasverus for å motta en sum penger fra bystaten Venezia for sine tjenester som petardier. Beløpet var 305 Carolus Guilders, og den som utbetalte beløpet var den "noble Gentleman Dominic Condeluider, sekretær for den Serenissime Seigneurie de Venigeni" - altså de "Ærverdige Herrer av Venezia", i moderne språkdrakt byregjeringen. Iht notarieprotokollen skal disse pengene tilfalle hans mor i tilfelle Ahasverus dør.

Dagen etter, den 28. mars 1647, kommer de igjen til Notarius Publicus hvor Ahasverus de Créqui dit la Roche erklærer at han har mottatt all sin arv fra sin avdøde far, i sitt liv en kaptein i tjeneste for landet Nederland. Samme dag gir moren en rettserklæring på at sønnen Ahasverus har gitt henne kvittering for full betaling av arven fra sin far.

Om petardieren som yrkesgruppe finner vi følgende på en New Zealandsk internettside (http://www.riv.co.nz/rnza/hist/petard.htm ): "His specialty was the 'petard', a type of mine said to have been invented by the Huguenots around 1589. It was a bell-shaped gunpowder-filled container of brass or iron fixed to a wooden base. By exploding the device against the door of a fort or other work the Petardier hoped to demolish it. The Firemaster was expected to train Petardiers in its use".

Ahasverus og Judiths ekteskapskontrakt

Over Ekteskapskontrakt av 22. juli 1648, utarbeidet i forkant av Ahasverus de Créqui dit la Roche og Judith Sweers' bryllup 1. oktober samme år. Kontrakten er laget uten deres tilstedeværelse, og for hennes del signert av mormoren Maria Ophogen og onkelen Salomon Sweers. For Ahasverus signerer Bartholomeus de Créqui, Chevalier, Sr. de la Roche (som sannsynligvis er hans onkel) og en jonkheer Johan Bertram de Mortaigne. Det er andre signaturer på arket, fra notarius m.m., og en oversettelse av hele teksten er ventet i løpet av sommeren 2005. Ill. fra Annette Sweerts 2005.


Sweers' eiendom i 's-Gravenzande
I 1650 blir en eiendom på litt under et halvt mål overdratt til Judith Sweers og hennes ektemann Jhr. Asswesis de Kriqui i 's-Gravenzande. Ni år senere, etter at Ahasverus har flyttet Norge, men kanskje i forkant av at Judith og familien flytter etter, kommer Judiths onkel, kjøpmann i Amsterdam Salomon Sweers, i ens ærend til 's-Gravenzande og får påført et tillegg om at eiendommen ikke kan pantsettes uten etter avtale med Waisenhuset i Amsterdam, dette iht til kontrakt at 22. juli 1648 (se illustrasjonen over) mellom Ahasverus og ektefellen. Denne kontrakten, som sikrer Judiths penger i forhold til ektefellen, er skrevet før de to ble gift i oktober 1648.

Mr. Joris Claesz Verlaen transfers ownership to Ms. Judick Sweers and her heirs ab intestato of 1/2 morgen (ca. 400 m2) geestland (sandy, poor quality land) as the seller has measured off to Jhr. Assweris de Kriqui, lawful husband of forementioned Joffr. Sweers. The land is situated within the freedom of the city in the South-End, bordering East & South the seller, West and North roads. With condition that separating fences, walls & ditches will be maintained by the owner. The land is not charged with any special dues. The seller has been paid 700 guilders on 9-9-1650.

<comment in margin:> At 14-6-1659 Mr. Salomon Sweers, merchant of Amsterdam, as uncle of Ms. Judick Sweers has appeared before the secretary of 's Gravenzande and shown the Antenuptial Contract between Jhr. Asuerius de Criqui dit la Roche and joffr. Judick Sweers dd. 22-7-1648 for the notary Joost van Venne and witnesses in Amsterdam. As per the contract it is stated that this land may not be used as a security for a loan or sold off without approval of the Chamber of Orphans of the city of Amsterdam <signed> C. Vignois, secretary of 's-Gravenzande. (Kilde: Gemeente Archief Westland, Rechterlijk Archief 's Gravenzande 4 (transporten) (Municipal Archive Westland) fol. 83v. 4-10-1650)

Husleieinntekter og inndrivelse av gjeld
Fra vår gode kilde i Monster har vi fått følgende små bruddstukker (august 2001) fra nederlandske arkiv:

3-2-1655 Ahaswerus de Crequi dite la Roche <with signature> empowers Salomon Silvers living in Amsterdam to demand of Geroloff van Hanhole the rent he owes him because of the use of his house. This house is situated on the Koningsgracht and carries the sign of "De Kandel". Ahaswerus is entitled to a quarter of the rent, which is Dfl 450 on an annual basis. The period concerned is May 1654 until May 1655. Ahaswerus lives in 's Gravenzande, a village 12 km south of The Hague.

Vi legger merke til at dette huset må ha tilhørt Judith Sweers, i og med at ingen andre Créqui'er er involvert.

12-2-1656 Joncker Ahsuerus de Crequi, married to Judit Sweers, living in 's Gravenzande, empowers his wife's uncle Samuel Sweers to demand from the widow and curators of Sr. Adriaen Coninx the remaining sum of Dfl 300,- coming from a bequest to his wife and of a sum of Dfl. 2000,- made to her by request by her aunt Marija Vinck. Adriaen Conincx was the administrator of the goods left by Marija Vinck.

Fra byen Schiedams Notarieel Archief (online-arkiv, ref fra Gerard):
(Oversettelser til engelsk gjort på http://www.systranbox.com/systran/box)

• Sweers, Judyck huisvrouw van Assuerus Crequi dite la Rosse, en dochter van Isaack Sweers, de broeder van Catharina Sweers, de huisvrouw van Jeremias van Vliet, in dato 17 april 1649, zie aldaar, O.N.A. inv. no : 751 blz. : 237
• Ophogen, juffr. Maria grootmoeder en voogdes van Asuerhus Crequidit Laroche, en Judith Sweers, echtelieden, wonende tot's-Gravenzande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765
• Laroche, Asuerhus alias Asuerhus Crequi, zie ook op Asswerius la Rosse, in dato 3 januari 1651, O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765
  
  
• Sweers, Judyck Huisvrouw van Asswerius Crequi dite la Rosse, en dochter van de broeder van Catharina Sweers, de huisvrouw van Jeremias van Vliet, Schepen, in dato 18 maart 1651. O.N.A. inv. no.: 751 blz.: 589 huisvrow van Asuerhus Crequi dit Laroche, wonende tot 's-Gravesande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765
  
  
• Automatisk oversettelse - uautorisert og uredigert: Sweers, Salomon appointed as tutor, broeder van Joffrou Katharina Sweers, the housewife of old the burgomaster Jeremias of vliet, to see there, in dato 18 November 1661st O.N.A. inv. no.: 753 p.: 389 Uncle and tutor concerning Asuerhus Crequi this Laroche and Judith Sweers, echtelieden, living to s gravensande, to see there, in dato 3 January 1651st O.N.A. inv. no.: 758 p.: 765
  
  
• Sweers, Salomon benoemd tot voogd, broeder van Joffrou Katharina Sweers, de huisvrouw van de oud burgemeester Jeremias van Vliet, zie aldaar, in dato 18 november 1661. O.N.A. inv. no.: 753 blz.: 389 Oom en voogd over Asuerhus Crequi dit Laroche en Judith Sweers, echtelieden, wonende tot 's-Gravensande, zie aldaar, in dato 3 januari 1651. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 765 Coopman tot Amsterdam, compareerde 9 november 1652, en verklaarde ten verzoeke van Mr. Thomas Valensis, Advocaat, wonende binnen Schiedam, dat Juffr. Elisabeth van Zijdenburch, huisvrouw van Aernoet Ghijsels, de moeder is geweest van Juffr. Judith Ghijsels, en dat zij hem Attestant in haar leven zeer bekend is geweest. O.N.A. inv. no.: 758 blz.: 1355
  
  
• Automatisk oversettelse - uautorisert og uredigert: Sweers, Salomon appointed as tutor, broeder van Joffrou Katharina Sweers, the housewife of old the burgomaster Jeremias of vliet, to see there, in dato 18 November 1661st O.N.A. inv. no.: 753 p.: 389 Uncle and tutor concerning Asuerhus Crequi this Laroche and Judith Sweers, echtelieden, living to s gravensande, to see there, in dato 3 January 1651st O.N.A. inv. no.: 758 p.: 765 Coopman to Amsterdam, compareerde 9 November 1652, and explained at verzoeke of Mr. Thomas Valensis, lawyer, living within Schiedam, who Juffr. Elisabeth of Zijdenburch, housewife of Aernoet Ghijsels, the mother has been of Juffr. Judith Ghijsels, and that they him Attestant in its life are very confessed have been. O.N.A. inv. no.: 758 p.: 1355
  

Kort omkring Ahasverus de Crequis militære karriere:

Det nedenstående er en kort gjennomgang av de viktigste hendelsene i Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere i Norge. Disse begivenhetene er beskrevet i detalj i kapitlene 8, 9 og 10.

Hva sloss de om på 1600-tallet?

Det var viktige kriger som ble ført mellom Danmark-Norge og Sverige på 1600-tallet. Det som i Norge er kjent som Hannibalsfeiden (1645), Krabbekrigen (1657-58) og Bjelkefeiden (1658-60) fastsatte grensene som ennå i dag gjelder i Skandinavia. Den seirende part var utvilsomt Sverige, som gjennom disse krigene sikret seg områdene Halland, Jemtland, Herjedalen, Bohuslen og Skåne. I tillegg tok Sverige Trøndelagsfylkene og Bornholm ved Freden i Roskilde 1658 - områder som gikk tilbake til Danmark-Norge allerede ved Freden i København to år senere.

Ahasverus de Créqui dit la Roche var knyttet til Krabbekrigen (Jemtlandstoktet), Bjelkefeiden (forsvaret av Østlandet) og Gyldenløvefeiden (Bohuslen) da Norge i 1677 tok Bohuslen tilbake med militærmakt, men likevel måtte oppgi dette landskapet etter Freden i Lund 1679.

Ill. Carsten Berg Høgenhoff

1645: Hannibalsfeiden
I syd ble Halland (B) erobret av svenskene fra Danmark-Norge i 1645, mens Jemtland og Herjedalen gikk tapt i nord (A). Dette var den såkalte Hannibalsfeiden (Freden i Brømsebro).

1657-60: 1. og 2. Carl Gustav-krig, Krabbekrigen og Bjelkefeiden
I 1658 tapte Danmark-Norge landskapene Bohuslen (E), Skåne (D), Bornholm (C2) og Trøndelag (C) under 1. Carl Gustav-krig (Freden i Roskilde ), hvorav Trøndelagsfylkene og Bornholm ble gjenerobret i 1658-1660 under 2. Carl Gustav-krig (C og C2, Freden i København). I Norge går krigen 1657-58 under navnet Krabbekrigen, mens krigen 1658-1660 kalles Revansjekrigen eller Bjelkefeiden.

1676-79: Den nordiske krig/Den skånske krig og Gyldenløvefeiden
Gyldenløvefeiden omfattet de norske manøvrene i Bohuslän (E) 1675-79 i sammenheng med det som i den store sammenheeng er kjent som Den nordiske krig og Den skånske krig. Danmark-Norge søkte å ta tilbake det tapte fra Krabbekrigen, men krigslykke i Bohuslän til tross, forble grensene som de var fra 1660 (Freden i Lund). Slik er de fremdeles i dag.

Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere - et sammendrag
Ahasverus de Créqui dit la Roche, født i Nederland ca 1617, var blant de nederlendere som ble hentet til Norge som en forberedelse til 1. Carl Gustav-krig, i en tid da Norge hadde behov for offiserer ( * ) . Den som plukket ut de hollandske offiserene i 1657 var i hovedsak Frederik IIIs Resident i Haag, Peter Charisius .

• I 1647 mottok Ahasverus de Créqui dit la Roche fra "van (E)(delen) Heer Dominic Condeluider, Secretaris van Serenissime Seigneurie van Venigeni, de somme van drie hondert vijf Carolus Guldens" - altså 305 gylden for sine tjenester som petardier for Herren av Venezia.
• 2. mai 1656 er Ahasverus schepen - et offentlig verv over ett eller flere år som vitne ved transaksjoner, ved dommer osv. - i byen 's Gravenzande  (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)
• 4. juli 1656 er han schout, eller lensmann/sheriff, i 's Gravenzande (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)
• 25. mars 1657 er han substituut schout, dvs vikarierende lensmann, i 's Gravenzande (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136)
• 29. mai 1657 er han igjen oppført som schepen, mens lensmannens navn er van de Kerckhoven (kilde: NA 's Gravenzande 4 p.136). Vi er nå svært tett på den tiden da han forlater Nederland for godt.
  
• 1657-58 deltok han i felttoget til Jemtland, som hadde gått tapt til svenskene i Hannibalsfeiden 1645. Kaptein ved Nye Trondhjemske nasjonale infanteriregiment og sjef for Frostenske kompani 15. juni 1657 til 1. mai 1658. I Nye Trondhjemske regiment sto han under oberst Jørgen Bjelkes kommando, hvor Ahasverus de Crequis kompani bestod av 124 mann fra Leksvik, Frosta, Åsen, Skogn og Levanger. Han var samtidig kaptein ved artilleriet i Trondheim 1. desember 1657 til 10. mai 1658, da han ble avtakket etter Krabbekrigens slutt.
• Så sent som i juni 1657 skal Ahasverus de Créqui ha begitt seg tilbake til Holland for å skaffe krigsmateriell.
• Ahasverus de Créqui utmerket seg ved beleiringen av Frøsø Skanse i Jemtland. Ved ankomsten foran skansen ble det satt opp en særkilt avdeling for artilleriet. Soldatene ble antakelig tatt fra infanteriet, og kaptein Ahasverus de Créqui fikk med særskilt bestalling overbefalingen over denne avdelingen.
• Jørgen Bjelke beholdt store deler av de norske styrkene for senere krigsinnsats, og til tross for at den norske lensherren Peder Wibe på kongelig befaling av 11. april 1658 hadde avtakket de utenlandske offiserene den 10. mai 1658, ble det i juni samme år satt istand skjærbåter for å bringe offiserer og noe mannskaper ved Trondhjemske Infanteriregiment sammen med de Bergenhusiske soldater. Ahasverus de Créqui dit la Roche er spesifikt nevnt idet han den 12. juli 1658 er å finne i Bergen. ( Dr. Yngvar Nielsen )
• Atter ansatt, nå som major ved Vesterlenske nasjonale infanteriregiment og sjef for Stavangerske kompani 24. november 1658. Kompaniet kalles Ryfylkeske fra 1660.
• 1659 deltok han i forsvaret av Fredrikshald (Halden), og ved svenskenes angrep 4. februar skal han ha deltatt i kaptein Johan Nilsens kompani, uten at de Crequis eget kompani var med i kampene. Likeledes opplyses at han sto med 250 mann i Fredrikstad da kampene pågikk ved Borge kirke 6. februar 1660 ( C.O. Munthe ).
• I en liten bisetning i en artikkel i " Ætt og Heim " , side 98 nevnes det at major de la Roche flyttet inn på gården Hapnes i ca. 1665. Hapnes var i Leranger skibreide og Vikedal sogn (i Nord-Rogaland). I boken " En by i kamp " nevnes kaperepisoden på Stavanger havn (s.160). Ahasverus nevnes s. 162 der han har solgt et skip/båt "Fortuna" 5 l (l = læster red.anm) etter suspenderingen pga. kapringen på Vågen".
• Ahasverus de Crequi kommanderes i 1666 til Flåten, men ber seg unnskyldt idet han ikke tåler sjøen. Utnevnt til oberstløytnant ved Vesterl. nasj. inf. regt. 12. september 1675. Ble 1676 utpekt til å være Generaladjutant til hest, men Bernhard Christoffer Koss utnevnes 26/2/1676 i hans sted.
• Han deltok i Gyldenløvefeiden med kommando over ett av fire kompanier fra Vesterlenske regiment, og var blant annet med på angrepet på Carlsten Festning i Marstrand nord for Göteborg i juli 1677. Det ser også ut til at han har deltatt ved slaget i Uddevalla i august samme år. Ahasverus de Crequi var i oberst Wyllem Coucherons stab på Carlsten, hvor han nevnes 4. oktober 1677. Den 15. januar 1678 døde Ahasverus de Crequi dit la Roche ihht nye opplysninger i Marstrand, litt over 60 år gammel. Han er blitt ført til Stavanger, og i Stavanger Domkirkes gravferdsregnskaper er det den 26. mars 1678 anført at han var gravlagt i koret.

---

I " Hirsch: Danske og Norske Officerer 1648-1814 " s. 135-136, leser vi følgende om Ahasverus de Crequis militære karriere:

(ROCH, ROCHE, ROCK), AHASVERUS (Asverus).

Kapt i gl. Tronhjem Infrgmt. vist fra 1654 (**) - deltog i Toget til Jemteland 1657 til 1658 - Rgmt. opløstes 1/5/1658 [Afregninger V-32] - var i 1658 [Major] og Chef for et Inf.Komp. i Norge [Personalia, Rentekamrets Arkiv] - Major i Vesterlenske nat. Infrgmt. 24/11/1658 [Dan. Mag.V-3-263] - nevnes endnu som Major i Vesterlen.Infrgmt. 1661, 1662 og 1666 [Indk Sag. 324/1661, 6/1662, 195/1666] - kommanderes i 1666 paa Flaaden men beder sig undskyldt, da han ikke kan taale søen. Han skriver da, at han har tjent for Major i 8 1/2 Aar og for den tid som Kapt. i Jemteland i 2 1/2 Aar [Indk. Sag 195/1666] - han boede i 1670 som Major i Stavanger og kaldes da Svoger til Raadmand Hans Pedersen. [Dan. Mag. V-3-263] - var i 1676 designeret til at være Gen.adjutant til hest, men Bernhard Christoffer Koss udnevnes 26/2/1676 i hans sted. [Exped.200/1676] - han skriver paa hollandsk, og faderen synes ar have været bosat og gift i Nederlandene. [Dan. Mag. V-3-263] - laa 4/10/1677 med I Batt af Vesterlen nat. Infrgmt. [4 Komp'er] i det erobrede Marstrand. [Indk. Sag. Oktober 1677 No..458] og død som Oblt. 25/2/1678 (se nye opplysninger om hans død). Han var Fader til Alida gift med Stiftsskriver i Bergen Herman Germans og til Gertrud gift med Wentzel Kaas, Stammoder til Familien Munthe-Kaas. [Dan. Mag. V-3-263 og pers. Tidssk. III- 3-161] skrives de Crequi de la Roche [dit la Rochie]

Hirsch: Fortegnelse ove danske og Norske Officerer med flere fra 1648-1814 er en ikke-publisert, håndskrevet bok som oppbevares ved Forsvarets Arkiver, Rigsarkivet, København. Forfattere er oberstlt. F.C.W. Hirsch og premierlt. Kay Hirsch, og verket er samlet og utarbeidet i årene 1888-1907.

---

Fotnoter

<>* Hos Olaf Jæger (1917) leser vi bl.a.: "Ifølge opgave fra "Det Kgl Bibliothek" i Kjøbenhavn efter avskrift av Hirsch fortegnelse over danske og norske officerer fremgaar bl.a. at oberstløytnant Ahasverus de Crequi dit la Roche (Rochie) hadde været kaptein i Trondhjems infanteriregiment vist fra 1654 (-). Han skrev paa hollandsk (-) (Dan. mag. V. 3 s 263)". Vi har tidligere ikke sett noen spor av Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere utenfor Norge, men med Sigurd Lambeks avdekking ( se The SIEC Newsletter No 3, 2001 ) av at han fikk lønn for sine tjenester som petardier i 1647 ser vi at han har vært en anerkjent spesialist i sitt fag allerede ti år før han kommer hit til landet.

** Dette med "Kapt i gl. Tronhjem Infrgmt. vist (visstnok) fra 1654" som det står antydet hos Hirsch må vi gå ut fra er feil. Alt tyder på at Ahasverus de Créqui dit la Roche kom til Norge i 1657.

---

Gå til 8. kapittel