6. kapittel: Ahaverus de Créqui, dit la Roche; historien begynner med slutten Sarkofagkledene fra krypten i Stavanger Domkirke	Første gang publisert 14. august 1998 Siste gang oppdatert 1. september 2007
	Av Carsten Berg Høgenhoff
	Forrige kapittel Neste kapittel

Innhold:

• Ahasverus de Créqui, dit la Roche
• Når ble Ahasverus de Créqui født, og når døde han?
  • To silkekleder fra fortiden
  • Nye opplysninger stiller spørsmål ved Ahasverus' alder
• Om "høyæddelle oc Velbornne" og nederlandske titler på 1600-tallet
  

Ahasverus de Créqui, dit la Roche

Vi har nå kommet til 6. kapittel i denne presentasjonen av slekten de Créqui de la Roche, og med det har vi kommet frem til den personligheten som bringer familien til Norge: oberstløytnant ved vesterlenske regiment Ahasverus de Créqui, dit la Roche. I dette og de neste kapitlene prøver vi å tegne et bilde av denne mannen som kom til landet som en av de nederlandske offiserer som ble hentet til Norge i forkant av Krabbekrigen i 1657. 

Det er foreløpig blitt fire kapitler ut av beretningen om hans liv, basert på de bruddstykker av informasjon vi har fra Nederland og Norge. Denne informasjonen er ikke mer omfattende enn at den kunne fått plass i en kort oversikt, men ved å sette den inn i sin riktige, historiske sammenheng, skaper vi vårt bilde av både ham og den tiden han levde i.

All historieskrivning er subjektiv i den forstand at vi velger hva vi forteller og hvordan vi forteller det. Selve personen Ahasverus de Créqui dit la Roche kan vi aldri komme nærmere enn hva kildene tillater oss, og jeg prøver heller ikke å male ham ut som en person i "kjøtt og blod" - noe han selvfølgelig var i like stor grad som du og jeg som leser dette. I den smule litteratur som omtaler ham, beskrives han som fargerik - men mer som en generell beskrivelse av samtiden og den profesjonelle stand av yrkesoffiserer han tilhørte.

Vårt eneste virkelig personlige møte med ham skjer i Den Haag i mars 1647, der han kommer i  håndgemeng med glassmester  Martin Bemmewits. Ifølge rettsdokumentet skal Ahasverus ha avfeid en beskyldning om at han skyldte glassmesteren penger og sagt at dersom broren skyldte noe, skulle han si det til ham. Bemmewits sendte da en fornærmelse etter Ahasverus, som løftet sverdet og slo til Bemmewits med flatsiden. Dessverre slutter denne for oss spennende historien med at Bemmewitz' far kommer løpende med løftet sverd - så er neste ark borte fra arkivene... (se SIEC Newsletter # 3).

Jeg overlater til leseren å skape sine egne bilder, og ikke minst derfor forteller jeg så detaljert om de begivenhetene han deltok i. 

Vi begynner med avslutningen på Ahasverus de Créqui dit la Roches liv, med den begivenheten som i 1998 inspirerte meg til å skrive en artikkel om ham i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift: Silkekledene som avdekker at han døde i Marstrand under Gyldenløvefeiden i 1678. Dette og de neste kapitlene tok i sin tid utgangspunkt i artikkelen i NST - men mye vann har rent i havet siden 1998 når det gjelder vår kunnskap om Ahasverus de Créqui dit la Roche, om begivenhetene rundt ham og om slekten både i Nederland og Norge.

To silkekleder fra fortiden

Vinteren 1998 søkte Britt Jæger Lindhjem i Oslo etter sin brors e-postadresse. I stedet fant hun deler av sin egen slektshistorie, Jæger, som jeg la ut på internett første gang høsten 1997. Resultatet av dette litt tilfeldige møtet mellom henne og meg er ny kunnskap om Ahasverus de Créqui dit la Roche. I en bredere sammenheng har det ført til dannelsen av SIEC.

Postfullmektig Olaf Jæger skriver på side 34 i NST IV, 1934, at «Ahasverus døde 25. febr. 1678 i Stavanger». Han antar ca 1620 som fødselsår fordi Ahasverus sannsynligvis er yngre enn broren Jean [1]. Også Olai Ovenstads «Militærbiografier» opererer med de samme tidspunkt som Olaf Jæger. I en av Jægers kilder, "Den vestlandske slegt Sundt" (1916), oppgir S. H. Finne-Grønn dødsdatoen til 15. mars 1678 i en fotnote, mens E.A. Thomle oppgir 25. februar 1678 i Personalhistorisk Tidsskrift 1898. Også i "Rogaland Infanteriregiment Nr 8 1628-1995 (Elanders Publishing, 2001) hevdes det at Ahasverus de Créqui dit la Roche døde 25. februar 1678, og her sies det at han døde i Stavanger under en permisjon.

Av konkret primærkildeinformasjon, har kirkeregnskapene for Stavanger Domkirke en anførsel om salig oberstløytnant Ahasverus de la Roche i kirkens kor, datert 26. mars 1768. Dermed vet vi at han er gravlagt i domkirkens kor innen denne datoen (S.H. Finne-Grønn: Begravelsesdata fra Stavanger Domkirkes regnskap, NST IV, 1935, s. 143).

Det er disse opplysningene og tidspunktene som bringer oss tilbake til Britt Jæger Lindhjems internettsøk i 1998.

Etter å ha lest om Jæger-slekten på mine hjemmesider, fortalte Britt Jæger Lindhjem meg at hun har to silkekleder som skal ha ligget på Ahasverus de Créquis kiste eller sarkofag. Hvert av kledene er 100 x 40 cm stort. Sammenholdt med kunnskapen om at han var gravlag i domkirkens kor, virker det rett og rimelig. Kledene arvet hun fra sin onkel, kasserer Trygve Jæger. Olaf Jæger kan neppe ha vært oppmerksom på disse kledene da han skrev Jæger-familiens familiehistorie i 1917, og heller ikke da han skrev nærmere om Ahasverus de Créqui dit la Rohcie i NST 17 år senere - til tross for at det var samme kasserer Trygve Jæger som eide både kledene og den originale Jæger-våpentavlen i 1934 (se eget kapittel om våpenskjold).

På det ene silkekledet (over) er står det med gullbelagte kapiteler:

«Her ünder Hviler Hans Kong: Mai: til Danm: oc N: Velbestalter Obristleütnant overdet Vesterlendske Regimente, Den Høyæddelle oc Velbornne Assüerüs de Creqüi dit la Rochie, nü Salig hos Güd, Som Üdi Masstrand Døde oc I HERREN Hedensof den xv. Janüarii, Aar M.DC.LXXVIII, Üdi Hans Alders LXI. Aar, Gud forlene…»

Det har vært mer tekst på kledet, men den nederste delen mangler dessverre. Likevel: Vi har nok til å sannsynliggjøre at han ikke døde i Stavanger, og heller ikke 25. februar. Oberstløytnanten døde i Marstrand nord for Gøteborg den 15. januar 1678. Han var ihht kledet i sitt 61. leveår da han døde, og på den bakgrunn ville vi kunne anslå fødselsåret til 1617 eller senest 1618. Olaf Jægers gjetning på ca 1620 var likevel svært god - spesielt med tanke på opplysninger som er fremkommet senere. Se avsnittet om ekteskapskontrakten av 1648 nedenfor!

15. januar = 25. januar etter den moderne (gregorianske) kalender
For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at 1678 var 22 år før Danmark-Norge gikk fra den julianske til den gregorianske (nye) kalenderen. I året 1700 forsvant 10 dager fra kalenderen idet februar ble kuttet av på midten og etterfulgt av 1. mars. 1700 var ikke et skuddår, jfr. regelen om at hele hundreår må være delelige på fire for å kunne være et skuddår. Etter vår kalender kan vi derfor anta at han døde 25. januar, men i denne artikkelen holder vi oss til silkekledet og det vi må gå ut fra er en dato basert på den julianske kalender.

Det andre silkekledet, i samme stoff og også det med gullskrift, har en latinsk tekst (se over). Vi må kunne gå ut fra at også det har ligget på kisten. En foreløpig oversettelse gjort våren 1998 lyder:

Å fødes og dø er saken for alle under solen.
Hvem kan stille opp mot døden
Ingen kan!
Ikke falanger av folk, ikke førere av sverd eller lanser - om de enn anstrenger seg til det ytterste.
Er det dog ikke slik at (døden) som straff slår oss alle til jorden og ødelegger?
Alle ben utslettes (blir igjen alene).
Bare troen og håpet består liksom skalaen av farger stolt frembringer stjerner (nyskaper).

Det er mange spesielle bøyningsformer og en svulstig latin i teksten, og jeg tør ikke garantere alle vendingene. Hovedinnholdet bør likevel være noenlunde korrekt, men bedre oversettelser tas imot med takk!

5. desember 2003 gav Britt Jæger Lindhjem undertegnede den store ære å ta vare på disse to silkekledene for fremtiden.

Nye opplysninger stiller spørsmål om Ahasverus' alder

De to sarkofagkledene forteller hvor og når Ahasverus døde, og de forteller hvor gammel han var. Dokumenter i Nederland viser at vi må stille et stort spørsmål ved alderen hans!

Før Judith Sweers og Ahasverus giftet seg i 1648, skrev familiene under på en ekteskapskontrakt på deres vegne. Annette Sweerts kom på sporet av denne kontrakten etter at SIECs andre, gode kontakt i Nederland, Gerard, fant frem til en eiendomsoverdragelse av 14. juni 1659 der det var henvist til den da 11 år gamle ekteskapskontrakten. Her leser vi at Judith var 15 år og Ahasverus 27 i juli 1648; altså tre-fire år yngre enn hva sarkofagkledet beretter.

Les mer om ekteskapskontrakten i neste kapittel. Jeg har også skrevet om dette artikkelen Når dokumentasjonen er motstridende i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bind XL hefte 4, s. 331-334 (Oslo 2007). Artikkelen i NST har sin berettigelse ikke minst fordi det var de to sarkofagkledene som inspirerte meg til min første artikkel i tidsskriftet i 1998.

Om "høyæddelle oc Velbornne" og nederlandske titler på 1600-tallet
Vi legger merke til ordlyden "høyæddelle oc Velbornne" på silkekledet. Fra nederlandske kilder vet vi i dag (2001) at både faren Jean og brødrene Ahasverus og Jean de Créqui dit la Roche bar titlene "Jonkheer" (se SIEC Newsletter No 3 ). Dette er en tittel som går under benevnelen "predikat" eller "en prisverdig tittel", i grad tilsvarende det tyske "von" og det franske "nemes". Den følger i rekken under den lavadelige tittelen "ridder", men den nederlandske tittelen jonkheer er i seg selv ikke adelig. Predikatet jonkheer eksiterte kun i områdene Belgia og Nederland.

Vi ser forøvrig at en samtidig av Ahasverus i Nederland, Bartholomeus de Créqui dit la Roche som nevnes i dokumenter sammen med bl.a. Ahasverus, i 1654 signerte med den lavadelige benevnelsen "ridder". Se nærmere om ham i kapittel 5-2.

Annette Sweerts opplyser at man i provinsen Holland på 1600- og 1700-tallet også hadde benevnelsen "welgeboren", hvilket angir at en person er født av høy byrd, men ikke til adel. Dette samsvarer med budskapet på silkekledet, hvor den hollandske betegnelsen "welgeboren" er overført til det dansk-norske "Velbornne". Dermed understrekes også at ordet "høyæddelle" på silkekledet skal forstås i betydningen "av høy byrd" = "høy-edle", men på ingen måte som "høy-adelige". Vi kan med andre ord konkludere med at Ahsverus de Créqui dit la Roche selv ikke var adelig, men at han var av høy byrd, noe som også rettmessig er antydet på silkekledet.

---

Noter

[1] Av det vi kjenner til fra SIECs undersøkelser, har vi ikke konkret kunnskap om brorens - Jeans - fødselsår. Det har sannsynligvis heller ikke Jæger hatt, slik at hans antakelser må ha vært svært omtrentlige.

Gå til 7. kapittel