5. kapittel : Fra Frankrike til Nederland Omkring Ahasverus de Créqui dit la Roches forfedre	Første gang publisert 14. august 1998 Siste gang oppdatert 22. november 2002
	Av Carsten Berg Høgenhoff
	Forrige kapittel Neste kapittel

• Ahasverus de Crequi dit la Roches forfedre
  • Foreldrene: Jonkheer Jean de Créqui dit la Roche og Gjertrud Rengers
    • Stasjonert ved  fortet Crevecoeur ved 's Hertogenbosch
    • Jhr. Johan Kriqui, Heer van Walles
    • Het Staatsche Leger
    • Sierius Parchevaels eiendom i Monster
    • En "de la Roche" i Cirencester som leie-offiser i februar 1643
    • Feilopplysninger i Family Search
    • Tilsammen minst syv søsken!
  • Beste- og oldeforeldrene?
    • Teorier basert på SIECs undersøkelser 2001
    • Delgobes og Kiellands teorier fra 1800-tallet
  • Om tavlen i Berner-familiens eie
  • de Créqui-våpenet i Johanneskirken i Gouda, Nederland
    • de la Roche = Rotselaar?
    • Fører dette til jonkheer Jean de Créqui dit la Roche?
  • Broren Jeans fire barn - og ikke Ahasverus de Créquis barn slik Olaf Jæger antyder
  • Ikke bror av marskalk François de Crequi!
• de/dit la Roche, eller hva?
• Den (forvirrende) politiske virkelighet på Jean de Créquis tid
  • Hugenottkrigene 1562-92
  • Richelieu
  • Gustav II Adolf
  • De forente Nederland og De spanske Nederland
• Øvrige kapitler

 Ahasverus de Crequis forfedre

Nedenfor følger en gjennomgang og forsiktig analyse av en del tilgjengelige kilder som antyder Ahasverus de Crequis aner. Foreldrene kjenner vi sikkert, men lenger bakover er litteraturen mildt sagt sparsom. Vi vet ikke hva som kan være korrekte overleveringer og hva som er fantasi. Noen holdepunkter finnes likevel, og kanskje kan de hjelpe oss å finne svaret?

Jonkheer Jean de Créqui dit la Roche og Gjertrud Rengers

Olaf Jæger skriver (1934): I en notarieprotokoll for Haag i 1647 er innført en kontrakt av 13. august 1641, hvorav det fremgår at kaptein (...*) Jean de Créqui dit la Roche, som nå var død innen 1647, etterlot enke  Gjertrud Rengers og hadde sønnen Ahasverus. 

* Olaf Jæger hevder at Jean de Créqui dit la Roche var i i kongen av Portugals tjeneste, noe som motvises av undersøkelser Sigurd Lambek gjorde vinteren 2001.  Det er sannsynligvis denne feiltolkningen fra Olaf Jægers side i 1934 som har ført til at det i en rekke senere publikasjoner hevdes at Ahasverus de Créqui dit la Roche var født i Portugal, en påstand vi ikke har funnet noe dekning for.  Det synes i dag klart at det var sønnen Jean, Ahasveru' bror, som var i portugisisk krigstjeneste; se The SIEC Newsletter No 3, 2001 .

Deres far Jean de Créqui dit la Roche og moren Gertrude Rengers sees å være viet 3. juli 1612 i den hollandske kirke i Haag, men det kan ikke finnes at barna er født der i byen. Enken Gjertrud antok 27. juni 1648, da hun oppholdt seg i Monster, en landsby i nærheten av Haag, sin sønn «Joan de Crequi, seigneur de la Rosse», og sin svigersønn Syrus de Parcevall til sine formyndere, mens hun bodde i Vaisenhuset. Hun hadde således flere barn. Det er ikke usannsynlig at Jean de Crequi er den første av familien som kom til Holland, hevder Olaf Jæger, idet det sees at han i 1622 fikk tillatelse til å bebo et hus i Haag. Som offiser nevnes han allerede i 1607 og senere i 1621 og 1632 i hollandsk tjeneste ( ). 

Stasjonert ved  fortet Crevecoeur ved 's Hertogenbosch
Gerard i Monster melder følgende fra et dokument datert 1650, da enken Gertrude Rengers kjøper en frukthage i Monster:

Juffr. Geertruij Rommegers weduwe van Joncker Johan de Criqui in sijn leven Capiteijn over een compagnie voetknechten ten dienste deser landen ende Commandeur opt fort Creveceur. Oversatt: Jomfru Geertruij Rommegers, enke etter jonkheer Johan de Criqui i sitt liv kaptein over et infanterikompani i tjeneste i disse land og kommandør over fortet Creveceur.

Med "disse land" må menes Nederland, og Crevecour må nødvendigvis være fortet av dette navn like utenfor 's Hertogenbosch, en by ikke langt fra Tilburg i den sydlige del av Nederland. At familien var bosatt ved Crevecour undebygges av en opplysning fra 1636, da det den 4. mai dette året ble satt opp plakater om forlovelse - "Promesse de Marriage - mellom Cyrus de Perceval, kvartermester i Monsignor Wimberges refiment og Damoiselle Judith de Crequy, bosatt ved Crevecoeur. S e The SIEC Newsletter No 3, 2001 .

Jhr. Johan Kriqui, Heer van Walles
Fra Gerard, SIECs lokalhistoriker i Monster, fikk vi i august 2001 følgende opplysninger om Jean/Johan de Créqui, hentet fra en eiendomsoverdragelse for Gjertrud Rengers naboer året 1642, der det står at eieren på sydsiden er:

"Juffr. Geertruijt Rommegers weduwe van wijlen Jhr. Johan Kriqui, Heer van Walles ende capiteijn van een compagnie voetknechts ten dienste deser landen". Oversatt: "Fru Gertrude Rommegers, enke etter avdøde Junkheer Johan Kriqui, Herre av Walles og kaptein i et kompani til fots i tjeneste i disse land ".

Som Gerard kommenterer; dette indikerer for henne en formell adresse for en kvinne av stand, og for ham den laveste adelsgrad i Nederland (ofte misbrukt) og eiendomsrett/herskap til et samfunn kalt Walles. Vi kjenner ikke til hvor dette Walles lå; det kan også være en fonetisk staving av et annet navn, som Wallis, Wallers etc.

Dette dokumentet forteller oss også at Jean de Créqui dit la Roche var død senest 1642, idet Gjertrud Rengers er omtalt som enke.

Se også kommentar om "Heer van Veere" fra Annette Sweerts, 2. mars 2008.

Het Staatsche Leger
Vi finner Jean de Créqui omtalt i det nederlandske militærhistoriske verket Het Staatsche Leger, del III. Verket finnes i de Hoge Raad van Adels bibliotek.

I forbindelse med begivenheter i 1622 står på side 199 om dette huset i Haag: "Als bijzonderheid zij nog medegedeeld, da de petardier JOHAN DE CRÉQUI gezegd LA ROCHE in 1622 vergunning kreeg het petadierhuis, staande naast het leprosen-gesticht te 's-Gravenhage - tusschen het Zieken en den Rijswijkschen weg - te bewonnen."

I samme verk er tilsammen to eller tre personer ved navn de Créqui de la Roche omtalt; Jean eller Johan som er nevnt over, og sønnen Jean som er nevnt i bind V s 90, s 177, s 487 og s 493, og i bind VI finner vi Jean/Joan Créqui de la Roche omtalt på sidene 257 og 279. I dette bindet er betegnelsen "de" foran "Créqui" borte. Dessuten er navnet et sted (s 257) stavet "Crecqui de la Roche" - med en ekstra "c" i "Crécqui" - og med det likt den formen vi finner på et glassmaleri i Johanneskirken i Gouda.

Het Staatsche Leger er en nærmere studie verdt, ikke minst med tanke på de krigsbegivenheter Jean de Créqui var med på. Sannsynligvis vil vi kunne legge interessante biter til hans levnetsbeskrivelse ved å lese verket mer inngående.

En "de la Roche" i Cirencester som leie-offiser i februar 1643
Min far Einar Berg siterer i brev av 3. mai 2000 fra boken "The English Civil War 1642-1651", hvor det på side 22 står å lese: "Monsieur de la Roche in charge of Royalist mortar at Cirencester in February 1643". Denne "de la Roche" nevnes blant "the experienced officers and foreign mercenaries" som tok tjeneste i England under borgerkrigen, og som vi ser handler det om en artillerist.

Er det i så fall en "de Créqui de la Roch"e vi her står overfor? Det er mulig, og hvis så kanskje Ahasveru' bror Bartholomy de Créqui dit la Roche. Her er teorien dog basert på tynt grunnlag. "de Créqui" er ikke nevnt, og navnet "de la Roche" er ikke helt uvanlig. Men: I 1642 takker den nederlandske mesterpetardier  Bartholomy de Créqui dit la Roche av fra nederlandsk krigstjeneste, for så å dukke opp igjen i 1647 når han utnevnes til kaptein for petardierene. 

Blant det arkivmateriale Sigurd Lambek fant frem høsten 2000 finner vi en Jeanne de Crequi født i London, England i 1646, datter av Kaptein i Artilleriet Barthelemy de Crequi. Denne Jeanne de Créqui ble begravet i Sedan, Frankrike den 28. februar 1681. Muligheten for at det er denne Barthelemy de Crequi det siktes til i "The English Civil War 1642-1651" er absolutt til stede.  se The SIEC Newsletter No 3, 2001 - Military Notices.

Det kan være verdt å gå kildene til "The English Civil War 1642-1651" nærmere etter i sømmene. Kanskje kan også Het Staatsche Leger kaste lys over dette?

Feilaktige opplysninger på Family Search!
Iht mikrofilm Sigurd Lambek har fått fra mormonernes slektsarkiver i Salt Lake City og meddelt meg 25. mars 2000, er Jean de Crequi dit la Roche født i den Haag, Holland i 1585. Kilde til disse opplysningene i Salt Lake City er en Haakon Magnus Olsen - ellers ukjent for arkivet i Salt Lake City, men de er meddelt dem i 1968. En del andre opplysninger omkring Ahasverus de Créqui dit la Roche i samme kilde er noe upresise, f.eks. med hensyn til barn av 2. ekteskap som påstås være født i Nederland og andre barn av 1. ekteskap hvor fødselsdato iht Haakon Magnus Olsen stemmer overens med dåpsdato i andre kilder.

Uansett er dette det eneste sted vi foreløpig har sett antydning av fødselssted og -år for Jean de Créqui dit la Roche; altså den Haag 1585.

Den samme Olsen nevner at Jean de Créqui dit la Roche og Gjertrud Rengers hadde følgende barn:

• Joan de Créqui de la Roche, født i den Haag, Holland 1613 (Det må være sønnen "Jean" det siktes til (se over, hvor navnet Joan de Crequi, seigneur de la Rosse fremkommer)
• François de Créqui de la Roche, født i den Haag, Holland 1617
• Ahasverus de Créqui de la Roche, født i den Haag, Holland 1620 (jfr. teorien om Ahasverus de Créqui de la Roche's fødselsår 1617 iht silkekledet (red. anm.))

Det ser ut til at hva Olsen her har gjort, er å analysere artikkelen fra Olaf Jæger i NST IV, 1934. Her er "Joan" nevnt, og naturligvis Ahasverus. I tillegg nevner Jæger muligheten for at den berømte franske marskalk og kommandant over "dronninghæren", François de Créqui, kan være bror av Ahasverus - eller rettere: Han sier at hollandske arkiver sier at intet ser ut til å være i veien for at så er tilfelle. Som det fremgår av kapittel 2.2 på disse sidene, kan vi klart avvise muligheten, mens Olsen altså har tolket Jæger notsatt og "hele veien frem", og gjør François til en bror av Ahasverus - hvilket han altså ikke var.

I det hele tatt føler vi at det ikke kan stilles tillit til noen av opplysningene som fremkommer på FS i dette tilfellet, hverken om fødselsår, -sted eller annet - med unntak av de opplysningene som er bekreftet andre steder.

Tilsammen minst syv søsken!
Iht opplysninger Sigurd Lambek høsten 2000 fikk fra Centraal Bureau voor Genealogie in Den Haag skulle Jean de Créqui de la Roche og Gjertrud Rengers ha hatt i det minste tre barn ( se SIEC Newsletter No 3 ):

• Johan de Créqui (sometimes also called de Créqui de la Roche),
• Ahasverus de Créqui gezagd dict La Roche and
• Judith de Créqui.

Iht opplysninger mottatt august 2001 fra SIECs kontakt Gerard i Monster finner vi følgende arvinger etter Jean de Créqui de la Roche og Gjertrud Rengers, her nevnt i tilfeldig rekkefølge:

• Jan
• Judick
• Bartholomeus
• Maria
• Ahaswerus
• Geertruij
• I tillegg ble en navnløs sønn begravet den 2, september 1650.

Dette siste fremkommer av regnskaper fra han som ringte med kirkeklokkene under begravelser. Inntekten fra denne tjenesten ble brukt til fattigdomsomsorg, og et regnskap var påkrevet. Her står:

2- 9-1650 de soon van Joefvrou Laros in de kerck begraven 3

Sagt med Gerards ord: It indicates that the son of Mrs. Laros was buried. He was buried in the church and the church bells rang for 3 poses, which is 1 hour. The name of the son is not given, it was not relevant to the man who made the list, but he did write down the name of the person to pay him. Poor people were buried outside the church in the graveyard. For children and poor people buried in the graveyard the bells rang 1 poos; the bells went for 11 poses for a wealthy farmer, and for 33 poses for the local squire, representant of the Heer van Monster (at that time the Prince of Orange).

It means that Jan Crequi and Geertruid Rengers had at least 7 children, of which 6 survived both their father and mother. The father died before 22-4-1642. The mother was buried 19-4-1654.

Vi kjenner igjen Ahasverus fra alle kildene, Jean fra to av dem (og kanskje alle), og Judith er kjent som Syrus de Parcevalls kone. Disse tre kan plasseres med sikkerhet. Haakon Magnus Olsen nevner en François de Créqui som vi ikke finner igjen blant arvingene; kanskje kan dette være den navnløse sønnen som begraves i 1650? Vi har ikke belegg for å hevde dette, men nevner muligheten.

Notarieel Archief 6038, notaris Jeremias Lammens te Monster. 19-4-1654
En notarieprotokoll signert den dagen Gjertrud Rengers ble gravlagt den 19.april 1654 er svært interessant:

”Jonkheer Sierius de Parsevael [signerer] gift med Judick de Crequi [signerer] og Jonkheer Ahasverus de Crequi [signerer] for dem selv, som barn av den avdøde Jonkheer Johan de Crequi Sr. de la Rosse og jomfru Geertruijt Rengers. De forlater husholdet til sin far og mor og overlater det til deres to brødre Jonkheer Johan og Bartholomeus de Crequi og deres to søstre jomfruene Geertruijt og Maria de Crequi som skal opprettholde husholdet mellom de fire.” 

Vitner: Jonkheer Bartholomeus de Crequi [ridder er “ridder”, heer betyr “herre”, men betegnelsen  ridderheer er uvanlig] som bor i Den Haag [han signerer: B. de Crequi chevalier de la Roche] og Vranck Claesz Colen [signerer] 

Notarius publicus Jeremias Lammens har også signert dokumentet.

Se egen side hvor dette er presentert: Trykk her!

Beste- og oldeforeldrene?

Teoriene om hvem som kan være Jean de Créqui dit la Roches foreldre og besteforeldre må i sannhet sies å være usikre og ikke mer enn hva de er: Teorier. Charles Delgobes og Axel Kielland stilte på slutten av 1800-tallet opp en mulig anetavle basert på en analyse av Jæger-tavlen. Den presenteres nedenfor, og må fremdeles sies å være like aktuell som de nye teorier vi kan stille opp på bakgrunn av undersøkelser Sigurd Lambek gjorde på vegne av SIEC høsten 2000/vinteren 2001. Disse funnene står nærmere omtalt under The SIEC Newsletter No 3, 2001.  Omtale av tittelen jonkheer som kan knyttes til Ahasverus de Crequi dit la Roche samt hans bror og far finnes i kapittel 6 .

Teorier basert på SIECs undersøkelser 2001

1. ledd Jean de CréquiJean de Créqui, quincailler (1581), senere fondeur (1585), gift med Jeanne Femmelart, Sedan, France. I 1885 er konen omtalt som Jeanne Fomelan. En Esther de Crequi, gift med Gerard de Blene 19 februar 1589, kan muligens være en søster av Jean. Disse tilhører alle Eglise Wallone i Sedan, en protestantisk kirke.

En quincailler er en jernvarehandler, som også kunne handle med våpen. Tittelen fondeur beskriver en metallstøper som lager kanoner, klokker, statuer osv. Det er en naturlig sammengheng mellom de to yrkene. Senere de Créquy'er i vår famile er artillerister og petardierer, noe som også henger naturlig sammen med denne Jean de Créquy i Sedans yrke.

• Datter: Jeanne, døpt 25 mai 1581 i Eglise Wallone (EW), Sedan, Frankrike
• Sønn: Bartelemy de Créqui bapt. 21 Mar 1585 EW.
• Teoretisk (!) har denne Jean de Créqui også sønnen Jean, gift med Gjertrud Rengers.

29. november 1594 mottas en Daniel de Crequi som medlem av Eglise Wallone i Amsterdam.

2. ledd Jonkheer Jean de Créqui, gesigt Larosge

Her er vi på sikker grunn: Jonkheer, Captain Johan de Crequy gesigt Larosge gift med Jouffrouwe Geertruijt Rengers 3 juni 1612 i Grote eller St. Jacobskerke i Den Haag. Veldig lite vites om denne Jonkheer, kaptein Johan (Jean?) de Crequy og hvor han kom fra. Det er kvalifisert gjetning når vi teoretiserer at han var en sønn av Jean de Créqui i Sedan, nevnt 1581. Hvordan Daniel de Créqui passer inn i dette bildet, er kanskje også noe som kan undersøkes nærmere?

Til høyre, fra topp, signaturene til henholdsvis Ahasverus de Crequy dit la Roche, moren Gertrud Rengers, broren Jean de Crequi de larochie og søsteren Judiet De Créquy. Signaturer fra ulike nederlanske arkiver 1647-55.

Militærsamlingen "Wakker" ved Centraal Bureau voor Genealogie i den Haag har fragmenterte biter informasjon, blant dem et notat fra 1632 som sier at Jean de Crequy kalt La Roche var ved Brederode Regiment. Det antas at han hadde i alle fall tre barn:

• Jonkheer Johan de Créqui (av og til også omtalt som de Créqui de la Roche),
• Jonkheer Ahasverus de Créqui gezagd dict La Roche
• Judith de Créqui.

Det er to ting som knytter de Créquy'ene nevnt i Sedan teoretisk sammen med Jean og Ahasverus som vi kjenner. Det ene er profesjon - som kan gi en indikasjon - og det andre er religion. Men: Adelens sønner var ofte offiserer, og hugenottene har uten tvil fått sine tilhengere også blant de Créqui'ene under denne tiden preget av religiøs uro.

Iht SIECs kontakt i Monster, Gerard, hadde Johan de Créqui og Gjertud Rengers seks arvinger: Jan, Judick, Bartholomeus, Maria, Ahaswerus og Geertruij.

Målt mot Delgobes og Kiellands teorier står ovennevnte ikke sterkere, - og kanskje heller noe svakere? Delgobes og Kielland baserer seg på en analyse av Jæger-tavlen:

Delgobes og Kiellands teorier fra 1800-tallet

I boken «Familien Kielland med dens kognatiske ascendents» (Axel Kielland, Christiania 1897) utstyres Ahasverus de Créqui med både beste- og oldeforeldre (fotnote på side 230). Vi kjenner til faren Jean de Crequi, dit la Roche og moren Gjertrud Rengers fra Jægers artikkel, men kan vi stole på Kiellands øvrige opplysninger? Våpnene og navnene samsvarer med Jæger-familiens gamle våpentavle, men Axel Kielland har satt dem i forhold til hverandre. Kielland oppgir ingen fornavn på leddene foran Jean de Créqui og Gjertrud Rengers, og det kan jo være litt foruroligende?

Vi ser også at genealogen Charles Antoine Delgobes (f. 1844) antyder den samme anetavlen i noen håndskrevne notater vi finner i hans samlinger (Riksarkivet i Oslo, Delgobes, film 863, de Crequi). Her finner vi også gjengitt den samme våpenavlen som Olaf Jæger viser til, men i en litt annen strek. Blant annet mangler røttene på de syvgrenede plommetreet i de Crequi-våpenet hos Delgobes, mens de - rettmessig - er med i Jæger-familiens våpentavle. Jeg kjenner ikke til hvilken kilde Delgobes har brukt, men kanskje er det tavlen i Berner-familiens eie vi her ser?

Se kapittel 3 for nærmere presentasjon av våpenskjoldene.

Om tavlen i Berner-familiens eie

To solide bøker omtaler Berner-familien i Norge: «Berner, en norsk slekt i 300 år», utgitt av Slektsforeningen Berner, Oslo 1984, og «Slekten Berner i Norge», av Jørgen H. Berner, Cammeyers Boghandel, 1947.

Med hjelp av Axel Kiellands bok «Familien Kielland med den kognatiske ascendents» kan vi utlede Berner-familiens slektskap med Ahasverus de Crequi. Fordi Berner-familien i tillegg til Delgobes er de eneste som angir en potensielle anetavle, kan det være interessant å se på hvor nær knyttet de er til de Crequi'ene. I 11. kapittel ser man at kjøpmann Joachim Berners kone Jacobæa Berner, født Kastrup, er direkte etterkommer etter Johanna (Jeanne) de Crequi, datter av oberstløytnant Ahasverus de Créqui dit la Roche.

(Vær forøvrig oppmerksom på en feil i anerekken slik den er presentert i «Berner, en norsk slekt i 300 år», der en "Dorothea de Créqui de la Roche" oppgis å være gift med prost Niels Brostrup. Prost Brostrup var gift med Dorothea Juditha Diurhuus, datterdatter av Johanna (Jeanne) de Crequi, og nevnte "Dorothea de Créqui de la Roche" finnes ikke.)

Men vi vet altstå via hvilke aner tavlen kom i familien Berners eie. Begge tavlene - både Jæger-tavlen og Berner-tavlen - er etter alt å dømme overlevert fra samme kilde, nemlig Ahasverus de Crequis eldste barn, datteren Jeanne de Crequi.

Spørsmålet blir: Hva visste man for 100 år siden som gjør anetavlen i Kielland-boken troverdig? Hva visste alle disse kvinnene, Jacobæa Berner, hennes mor Nille Prahl og bestemoren Dorothea om Crequi-tavlen? Når oppsto anetavlen? Og hva kan vi utlede? Og ikke minst: Hvor hadde Delgobes sin Crequi-anetavle fra? Kan vi anta at Delgobes-tavlen har samme opphav?

En konklusjon er umulig, men to muligheter synes åpne: a) Anetavlen i Kiellands bok er troverdig og til å stole på, og b) den er en slags variant av Delgobes- og Jæger-tavlene, der slektskapet fremkommer som en konsekvens av våpenskjoldenes plassering.

Foreløpig finner jeg grunn til å la anetavlen få stå som eneste hint om en sammenheng. Vi kan holde oss til Delgobes egen kommentar på sitt håndskrevne notat: Det er en «formentlig anetavle».

de Crequi-våpenet i Johanneskirken i Gouda, Nederland

T.h.: Utsnitt av bildet som vises på St. Johanneskirkens internettside fra Gouda, Nederland, med de Crequi'enes våpenskjold i nedre vindu t.v. Gjengitt med tillatelse fra St. Johanneskirken.

I St. Johannes-kirken i den nederlandske byen Gouda finner vi en rekke vakre glassmalerier fra langt tilbake i tiden. Vi er blitt gjort oppmerksom på disse av den franske genealogen Réne Lesage som var blitt fortalt at de Créqui-familiens adelsvåpen var gjengitt i ett av disse vinduene. Dag Strømsæther fant på bakgrunn av dette frem til en internettside hvor dette bildet er gjengitt (se utsnitt på denne siden. Våpenet befinner seg nederst til venstre i det nederste vinduet). Den observante leser vil se at våpenskjoldet er korrekt i form, men feil i farger.

På bakgrunn av dette tok jeg kontakt med Maurits Tompot, som arbeider ved St. Johanneskirken. Fra ham, og fra Andrea Gasten som arbeider med en akademisk analyse av disse glassmaleriene, har vi fått vite at det virkelig er de Créqui-våpenet som er gjengitt i kirken.

Andrea Gasten skriver i brev av 29. april 2000 bl.a. følgende: "Maurits Tompot has asked me to reply to you on the arms of Créqui in panel 6a of window 6 in Gouda. The inscription in the glass reads ''Crecquy''. The silver field is probably the result of an incorrect restoration, as in both 17th-century drawings after this window, the field is gold, as it should be. The arms are those of one of the great-great-grandmother of Jan van Ligne: Jeanne de Crequi who was married to Jean de la Tremouille ."

Jeanne de Créquy og Jean de la Tremouille finner vi igjen som datter og svigersønn av Jean IV de Créquy i den franske adelsfamilien.

Maurits Tompot har gitt utfyllende informasjon om vinduene, og gjengir dette fra den lille boken "Heraldische Gids van de Goudse Glazen door Hr. A. ten Bruggencate." - eller "En heraldisk guide til Gouda-vinduene, av Hr. A. ten Bruggencate". Tompot skriver: "The author is pointing at the mistakes made during former restaurations. Pieces of glass or coat of arms have been mixed or changed of place. I boken står på nederlandsk om de Créqui-våpenet spesielt: "8. Het veld van dit wapen is als zilver aangegeven. doch Crequi voert: in goud een rode kriekelaar... ".

de la Roche = Rotselaar?
Videre knytter det seg et interessant fenomen til dette vinduet. En av de andre familiene som er vist heter "Rotselaar". Dette er den nederlandske versjonen av "de la Roche". I "Heraldische Gids van de Goudse Glazen" står Rotselaar omtalt som følger: " 14. Het onderschrift is onjuist en moet zijn: Rotselaar. De drie lelies moeten afgesneden voeten hebben...". Våpenskjoldet har altså tre avkuttede liljer, forstår jeg språket riktig. De franske liljene er mye brukt i våpenskjold i Nord-Frankrike og områder i nærheten, og vi finner en slik lilje i de Lys/de Leis-familien på våpenskjoldene. Men det rimer ikke med gjengivelsen vi har av våpenskjoldet for la Roche-familien på Jæger- og Delgobes-tavlene.

Vi har ingen andre hentydninger enn dette å gå etter pr dato, men det kan være verdt å undersøke muligheten for en kobling mellom denne Rotselaar-familen og navnet de/dit la Roche knyttet til Jean og Ahasverus. På den annen side: Det ville jo være merkelig at man i Nederland skulle velge å bruke en fransk form av et hollandsk navn. En kobling mellom Rotselaar og de la Roche kan synes søkt. Men kan koblingen gå andre veien? Kan Jean og Ahasverus' navn ha blitt "hollandisert" i én familiegren, og beholdt i fransk form i deres? Av analysen i avsnittet nedenfor ser vi at disse mulighetene er lite sannsynlige.

Fører dette til Jean de Créqui dit la Roche?
Med de la Tremouille-familien har vi å gjøre med en direkte kobling mellom den franske adelsfamilien de Créquy og en hollandsk gren. Men fører dette oss til Jean og Ahasverus de Créqui dit la Roche? Det ser ikke slik ut.

De 16 våpenskjoldene på hver side av vindu nr 6 i kirken representerer henholdsvis Jan van Ligne og Margaretha van der Marks forfedre, samtidig som de to våpenskjoldene i midten representerer de to sponsorene som betalte for vinduet (Jan van Ligne og Margaretha van der Mark). Dette er opplysninger som er meddelt fra Andrea Gasten til Sigurd Lambek:

Plasseringen av våpenskjoldene til Jan van Lignes forfedre ( se bilde av høyre vindu gjengitt ovenfor ):

Plasseringen av våpenskjoldene til Margaretha van der Marks forfedre (venstre vindu i Johanneskirken i Gouda):

Sigurd Lambek gjør oppmerksom på at mange feil har oppstått under restaureringer og reparasjoner av vinduene (jfr fargene på de Creqúi-våpenet). Navnene ovenfor må derfor ikke tas for å være helt sikre.

I denne sammenheng vil det være naturlig at vi forholder oss til Jan van Lignes forfedre. Vi ser at ingen av våpenskjoldene stemmer overens med dem vi finner på Jæger-tavlen ( se 3. kapittel) . Samtidig har vi fått vite at " Rotselaer" er synonymt med "de la Roche" på nederlandsk. Denne familien finner vi som nr tre fra bunnen i høyre kolonne, noe som tyder på at også denne familien er tippoldeforeldre av Jan van Ligne, som Jeanne de Crequi og Jean de la Tremouille. Er plasseringen av våpnene på glassmaleriet konsekvent, var Rotselaer i så fall gift med Heemskerk (sammenlign plasseringen av Créquy og la Tremoille).

Vi finner også at "Jean III de Lannoy født 1410, sønn av Jean II de Lannoy og Jeanne de Croy. Gift 2. gang med Jeanne de Ligne, datter av Michael de Ligne, Baron de Barbencon. Denne Jean III var seigneur of Lannoy, de Lys, de Bossuit, de Rumeur" (se de Lys/de Leis-familien) . Her finner vi en kobling via Jean III de Lannoy til navnet "de Lys" fra Jæger-tavlen, men vi må helt tilbake til tidlig 1400-tall for å finne denne koblingen. Hans mor var en "de Croy", et navn vi også finner igjen blant Margaretha van der Marks forfedre.

Altså: Rotselaer (hvis de kan kalles "de la Roche" i det hele tatt - ser ut til å kunne knyttes til vinduet omtrent like langt tilbake som Jeanne de Crequi og Jean de la Tremouille (tidlig 1400-tall) , og "de Lys" kobles via Jean III de Lannoy til en like tidlig eller endog tidligere tidsalder.

Hvor langt tilbake kan vi regne med at "de la Roche" og "de Lys" er knyttet til Jean og Ahasverus de Créqui dit la Roche? Det første navnet bærer de jo, så det kan knyttes nært til dem både i slektskap og i tid - uten at vi vet hvor langt tilbake det går. Rotselaer knyttes til Gouda-vinduet til et langt tidligere tidspunkt, og det har en nederlandsk form fremfor Jean og Ahasverus de Créqui dit la Roches franske form. Vi kan altså med stor sannsynlighet utelukke sammenheng mellom dem.

Navnet "de Lys" antydes av Delgobe og Kielland å være knyttet til Jean de Créqui dit la Roches bestemor. Hvis han var født ca 1585, kan vi tro at bestemoren er født omkring 1510-1540 en gang. Omkring de Lys-navnet kan vi verken bekrefte eller utelukke noe som helst. Navnet står der, knyttet både til Jean og Ahasverus de Créqui gjennom Jæger-tavlen og til Jean III de Lannoy gjennom tittel, men nærmere noen løsning er vi ikke.
Videre kjenner vi noenlunde godt til Jeanne de Crequi og Jean de la Tremouille s etterkommere, ikke bare frem til Jan van Ligne. Ingen steder finner vi koblinger mot noen navn på Jæger-tavlen. Skulle det likevel være en forbindelse, er den i så fall skjult for oss pr idag.

Gouda-vinduet har med andre ord ikke ført oss nærmere en løsning, men vi har sett at de Créqui-familien er nært knyttet til Nederland i alle fall gjennom denne grenen.

Broren Jeans fire barn - og ikke Ahasverus de Créquis barn slik Olaf Jæger antyder

I Olaf Jægers artikkel av 1934 nevnes ytterligere fire barn Ahasverus de Créqui dit la Roches angivelig skal ha hatt med sin første kone Judith Sweers. Alle var født i Nederland på 1650-tallet, mellom Catharina og Frederik som er nevnt ovenfor. Jæger's beskrivelse av disse fire mulige barna i hans artikkel fra 1934 - av hvilke to antagelig døde som barn - er svært uklar. Ingen av dem er nevnt i Norge. Disse fire barna var: Johannes døpt 23/5/1655, Aradina døpt 21/1/1657, Aradine døpt 30/6/1658 og Johannes døpt 5/11/1659.

Iht undersøkelser Sigurd Lambek har gjort i nederlandske arkiver høsten 2000, var disse fire iht kirkebøkene i s-Gravensande ikke barn av Ahasverus, men av hans bror Johan (Jean) de Crequi.

Det står ikke angitt hvem som var Johans kone og dermed mor til barna, men Gertrude de Crequi (f. Rengers), hans mor, er angitt som vitne.

Internt i SIEC har vi lenge fundert på hvordan det kunne ha seg at Ahasverus de Crequi dit la Roche kunne være far til disse barna, all den tid han reiste til Norge i 1657 og i alle fall ville hatt problemer med å være far til de to sistnevnte. Et annet stort spørsmålstegn ble reist ved at ingen av disse barna var nevnt i Norge, selv om to av dem iht Jæger var døde som spedbarn.

Vi kan med dette glemme ulike forklaringsvariabler for hvordan Ahasverus de Créqui dit la Roche likevel kan ha vært far til de to sistenvnte barna - ved at han returnerte til Nederland så snart han kom til Norge og ved at han muligens kunne ha returnert til Nederland sommeren/høsten 1658. De var barn av hans bror!
Ikke bror av marskalk François de Crequi!
Olaf Jæger skriver i NST IV, 1934, at hollandske arkiver mener det ikke er noe i veien for at Ahasverus de Créqui kan ha vært en bror av marskalk François de Crequi som deltok i Tredveårskrigen, og under «Dronningens krig» var kommandant over Rhin-hæren. Denne teorien kan tilbakevises. Tanken om at de to skulle være brødre hadde ikke blitt tatt opp til diskusjon her hvis ikke Jæger hadde nevnt muligheten. Siden han likevel lar antydningen stå åpen, ser jeg litt nærmere på den nå.

Sigurd Lambek har sendt meg nedenstående opplysninger om marskalk François de Créqui og hans nærmeste familie. Lambek baserer sin viten på F. A. de la Chenaye-des-Bois i «Dictionnaire Genealogique de la Noblesse de la France»: «Jeg vet ikke hvordan Olaf Jæger kan si at de hollandske arkiver mener at det ikke noe i veien for at han kunne være en bror. François hadde tre brødre, og hvis der var en annen bror, skulle han også være der, - for denne gren av familien var høyadel, meget rik og som man sier, «crême de la crême».

Marechal de France, François de Crequis far og søsken:

• Far: Charles II de Crequi, Sire de Créqui et Canaples, død 15. mai 1630. Barn:
  • Charles III de Créqui Duc de Crequi- Prince de Poix-General, født 1624 død 13. februar 1687.
  • François de Créqui død ung.
  • Alphonse de Créqui Duc de Lesdiguires, født 1626, død 5. august 1711. Ingen barn
  • François de Créqui Marechal de France Marquis de Marines, født 1629 død 1687. 2 sønner:
    • Francois-Joseph 1662-1702 Ingen barn
    • Nicholas-Charles 1669-1696 Ugift.

Hvis det var en annen bror, skulle han uten tvil også ha plass her. Han ville ikke være en liten offiser i et annet lands armé, når familien var i høyeste nåde hos den franske kongen, med titler som hertug, general, Guvernør av Paris etc., etc. «Så der er sikkert ikke noget», avslutter Lambek. Skulle Ahasverus ha vært bror av marskalken, ville han dessuten ha vært eldst av brødrene, arvet tittelen og slett ikke slått seg til tåls med en offiserskarriere i Norge!

Og, ikke minst: Charles II de Crequi var ikke Ahasverus de Créqui dit la Roches far.

Det som kan synes klart, er at Ahasverus ikke har vært i svært nær slekt med sine samtidige Crequi'er øverst på den franske rangstigen. Er han søskenbarn (neppe!), tremenning, firmenning av marskalken? Vi bør nok lete noen ledd bakover før vi finner deres felles aner.

de/dit la Roche, eller hva?

Roche-navnet har uklar opprinnelse og mening. I «Norges Historie» fra 1911 antydes det at Ahasverus de Créqui fikk tilnavnet «la Roche» - «Klippen» - for sin tapperhets skyld.

I hollandske militærarkiver finner vi, med ett unntak, bare formen "de Créqui de la Roche». Unntaket er den hollandske formen av "dit" på Ahasverus' far: «Johan (Jean) de Créqui gezegd la Roche» - eller «kalt» la Roche, nevnt i 1622 som petardier. (Kilde: Het Staatsche Leger 1568-1795, s. 199, De Koninklijke Militaire Academie, Nederland 1915). Både Ahasverus' bror samt ytterligere én offiser med samme etternavn nevnes som "de Créqui de la Roche". For Ahasverus' del ser derfor historien om det romantiske og heroiske tilnavnet "Klippen" fra "Norges Historie" ikke ut til å medføre riktighet.

Våpentavlen i Jæger-familien viser våpenskjoldet med navnet Roche, og Kiellands/Delgobes anetavler viser at en «la Roche» var Ahasverus de Crequis oldemor på farssiden - altså fremstår her et familienavn uten "tilnavnsformen" dit.

Navneformen kan hverken bekreftes eller avkreftes - teorien om "Klippen" unntatt. Navnet «de la Roche» dukker riktignok opp som inngifte til en yngre sønn i adelsfamilien, men dette er allerede på 1200-tallet og har neppe noe med «vår» la Roche å gjøre.

Forøvrig er Jean de Crequi, Ahasverus' bror, også omtalt som "seigneur de la Rosse» i nederlandske kilder. Om det er tilnavnet «dit la Roche», familienavnet «la Roche» fra våpentavlene, «de la Ross» slik Coucheron staver det, eller «dit la Rochie» som det står stavet på silkekledet som er korrekt - det er i seg selv en liten utfordring. Svaret - hvis vi noensinne finner det - kan kanskje hjelpe oss videre. Jeg holder en knapp på at korrekt form skal være "Roche" - men holder muligheten åpen både for "de" og "dit". Vår tidligste kilde, de nederlandske arkivene, gir oss som sagt begge mulighetene.

Nederlandske arkiv opererer med en rekke varianter både av Créqui og Roche ( Sigurd Lambek, 2001 ): de Créqui, de Crequy, de Creki, de Cressie, de la Roche, de la Rosche, de la Rossie, gezagd La Rosge, dit la Roche etc. Spesielt er forvirringen stor på sent 1500'- og tidlig 1600-tall.

I norske militærkilder (Ovenstad) brukes "dit la Rochie" som familienavn på begge offiserene ved navn Ahasverus de Créqui - både den vi omtaler i denne artikkelen og sønnen som var fenrik ved Bergenhus nasjonale infanteriregiment fra 1688 til 1692 (Ovenstad bruker sideformen "de la Roche" om Ahasverus d.e.). Ikke minst skriver Ahasverus de Créqui dit la Roche d.e. selv "dit LaRochie" i sin signatur ( se kapittel 5 ). Sønnen var født 1671 i Stavanger og sønn av Ahasverus' 2. kone, Mette Riisbrich.

Ovenstad lister dem med andre ord under «r» for Rochie, ikke under «c» for Crequi. Om dette skyldtes at han - og sønnen med - omtalte seg selv som «la Rochie», eller om det er senere arkivarer som har gjort det på den måten, det vet vi ikke. En sønn av Ahasverus de Créqui d.y., Solomon, gikk forøvrig under navnet Solomon Ahasverussen dit la Rochie. Han brukte altså ikke Crequi-navnet overhodet.

Vi vet ikke hvor la Roche-navnet dukker opp, og heller ikke hvilken vekt vi skal legge på det. Det samme gjelder hans øvrige forfedre som er nevnt på Jæger- og Berner-tavlene. Bare de Créqui har vi nærmere kunnskap om. I Jæger- og Berner-familene ser vi at det er dette navnet - de Créqui - som har hatt en viss "hevd".

Den (forvirrende) politiske virkelighet på Jean de Créqui dit la Roches tid - en kort og ufullstendig innføring
Dette avsnittet er ment som en slags rask innføring i noen av de sentrale begivenheter som foregikk i Europa på Jean de Créqui dit la Roches tid. En slik kort fremstilling vil nødvendigvis bli både overfladisk og ufullstendig. Jeg ber leseren ta dette avsnittet for hva det er, og heller bruke det som inspirasjon til å lese andre og grundigere kilder for å gå dypere inn i materien.

For å si det kort: Europa sto i brann mot slutten av 1500- og langt inn på 1600-tallet. Dette var tiden for 30-årskrigen som etterhvert skulle utarme Europa og bringe millioner av mennesker til en tidlig grav. Når krigsspøkelset hvilte, tok sulten over, og slik gikk det i tiår etter tiår. Et forsøk på å analysere hvem som var med hvem og hvem som sloss mot hva på denne tiden kan være vanskelig, ikke minst fordi allianser og fiendskap kunne skifte omtrent over natten.

Det var en kamp mellom mange krefter. Katolisismen og protestantismen sto steilt mot hverandre. Føydaladelen begynte å se sin makt svinne hen i en verden hvor byene og borgerskapet kom sterkere til sin rett, og ikke minst begynner vi nettopp på denne tiden å se sterke statsdannelser. Nasjonaltanken begynner å våkne som et begrep, og kongene befester sin makt på bekostning av adelens innflytelse.

Hugenottkrigene 1562-92
Det kan tenkes at Jean de Créqui de la Roche eller noen av hans forfedre flyttet nordover til De forente Nederland av religiøse grunner. Det kan stemme med en teori om at de var hugenotter. På slutten av 1500-tallet sto katolikkene sterkt i nord-provinsene i Nederland, mens kalvinistene sto sterkt i sør. Da Spania og habsburgerne mistet makten i nord, vant de protestantiske bølgene raskt gehør der, mens katolisismen fant nytt fotfeste i de provinsene som i dag utgjør Belgia. Livet endret seg til det negative for den ikke-katolske delen av befolkningen i sør, mens De forente Nederland i nord kunne by på langt friere forhold.

Teorien om at Jean de Créqui dit la Roche var hugenott passer med forholdene i Picardie, som på 1570-tallet var arnestedet for "Ligaen til forsvar for den hellige katolske kirke". Henrik av Guise sto bak det katolske opprøret som gjorde slutt på alliansen mellom politikere og hugenotter, og vi ser av kartet over Frankrike under hugenottkrigene 1562-92 at Crequy befant seg (såvidt) innenfor det området som var underlagt Guisernes liga. Var Jean de Crequi dit la Roche hugenott, var verken Créquy eller De spanske Nederland etter 1579 det rette sted å være.

Richelieu
Én mektig kamp som pågikk skjedde innenfor katolikkenes sfære. På den ene siden hadde man det mektig forbundet mellom Madrid og Wien, og på den annen side et forholdsvis svakt Frankrike som nettopp på denne tiden begynte å ta sin moderne form. Her dukker en av Jean de Créqui dit la Roches samtidige opp; den mektige kardinal, Armand-Jean du Plessis Richelieu (1585-1642).

Richelieus store politiske idé var å skape en sterk, fransk nasjonalstat til erstatning for den gamle føydalstaten. Lokale lensherrer - og blant disse finner vi den gamle adelsfamilien de Créqui - sto for et foreldet system hvor kongen bare var én blant likemenn, og hvor føydaladelens personlige interesser ofte hindret utviklingen av en sterk stat. Vi ser i " Der Große Kardinal " at adelen gjerne og villig - og her er de Créqui nevnt ved navn - kjempet mot den nye tiden. For de mest aktive motstanderne førte kampen mot Richelieu til halshugging, og her var rang uten betydning. Så galt gikk det heldigvis ikke for de Créqui'ne, men for eksempel under Frankrikes inntog i Italia i 1629 nevnes det spesielt at de Créqui aktivt arbeidet for å forpurre Richelieus planer (det er uklart for meg om det er Charles I de Créquy (død 1638 av et kanonskudd) eller sønnen Charles II de Créquy (død av sårskader under beleiringen av Chamberi 1630) det siktes til her, men det må jo gå an å finne ut av):

Vinteren 1629 har beleiringen av Rochelle kostet Richelieu en formue, bare 200 000 francs har han til rådighet for en hel armé som skal over fjellpassene til Italia. Én eneste artillerioffiser har han tilgjengelig, og artilleriet råder over "seks pund bly". I denne situasjonen bestemmer Richelieu seg for at både hans og Kongens nærvær er påkrevd. Han legger slagplaner - men som det står ( s 173-174 ): "Planen blir ødelagt av Crequis og Guises bevisste likegyldighet. Crequi som skal hjelpe troppene på land, og Guise som skal lede transporten over sjøen, treffer med hensikt ikke de nødvendige forholdsregler".

Richelieu vant likevel sin kamp for en sterk fransk sentralmakt, og la grunnlaget for det enevelde Ludvig den 14. noen tiår senere skulle utnytte til det maksimale. I tillegg skal vi heller ikke glemme våpenutviklingen på den tiden. Der føydaladelen i tidligere tider hadde stilt med armeer av riddere og fotfolk med sverd og lanser, dukket kanonens tidsalder opp. Våre de Créqui'er - Jean og Ahasverus de Créqui dit la Roche - er i denne sammenheng representanter for den nye tiden; de er artillerister.

Føydaladelen hadde rett og slett ikke råd til de nye våpnene; bare kongen og sentralmakten hadde penger til kanoner. Dermed forsvant også føydaladelens viktigste maktmiddel mot kongemakten. Der de i gamle dager sendte soldater mot sin egen konge for å få sitt igjennom, ble kanonenes tale for sterk for dem.

Et annet trekk som viser hvilke statsmannskrefter som lå i Richelieu, er den pragmatiske holdningen han hadde til religion. Riktignok var han kardinal, men det var mer et middel enn et mål for ham å ha en slik høy kirkelig stilling. Skulle han skape et sterkt Frankrike, var det viktig å ha alle franskmenn med seg. For å få det til, måtte han overvinne hugenottenes by La Rochelle ved Atlanterhavskysten. Den lå der som et protestantismens bolverk i katolikkenes midte, rik, mektig og til evig irritasjon for Paris. Se forøvrig 2 kapittel del 2 om Charles II de Créquys delaktighet under beleiringen av La Rochelle.

La Rochelle var standhaftig, med Richelieu tok til sist byen ved makt. Når det først var gjennomført, foretok han en rask snuoperasjon og bragte hugenottene under sine beskyttende vinger. De var dyktige, og han trengte dem i statsdannelsen. På samme måte ser vi at han går i union med Sveriges kong Gustav II Adolf i kampen mot habsburgerne. Først når den protestantiske Gustav II Adolf går mot vest over Rhinen brytes dette samabeidet, men i mellomtiden er ikke religion til hinder for å gå til felles sak mot Østerrike-Spania.

Gustav II Adolf
Artilleriet er også det sterke kortet for den andre store personligheten som dukker opp i Europa tidlig på 1600-tallet; svenskekongen Gustav II Adolf (1594-1632). Fra hver sin kant av Europa, og delvis i forståelse med hverandre, sloss Gustav II Adolf og Richelieu med hud og hår mot det habsburgske keiserdømmet i Wien og deres allianse med Spania. Det er korrekt å si Richelieu her, og ikke kong Ludvig XIII. Richelieu var den sterke mannen og den politiske visjonæren, og for ham var kongen bare det middelet han måtte holde ved makten for å nå sine egne mål.

Nasjonalfølelsen sto ikke så sterkt i Europa da som nå. Tyskland - som skulle bli samlet først på 1800-tallet - bestod av en rekke småstater som dels lente seg mot Frankrike, dels mot keiseren i Wien og ellers hvor det måtte passe. Ofte var det pengesekken som avgjorde; stor gjeld og sinte kreditorer var den beste allierte når for eksempel Richelieu skulle kjøpe seg forbundsfeller i randsonen mot keiserriket. En årlig sum på noen hundre tusen francs fra Paris kom kjærkomment med for den stakkars tyske adelsmann, som til gjengjeld stilte både med soldater og fort.

De forente Nederland og De spanske Nederland
Når Jean de Créqui, Ahsverus bror, er i "Kongen av Portugals" tjeneste, som det står i notarieprotokollen fra 1647, skal vi ikke glemme at Spania og Portugal var forente riker fra 1580 til 1640. Samtidig vi vet at Jean de Créqui de la Roche var viet i den hollandske (protestantiske) kirken i Haag, som lå innenfor de nordlige provinser som etter unionen i Utrechs 1579 dannet De forente Nederland. Dette var med andre ord utenfor den delen av Nederland som var under spansk dominans.

Madrids 60 år lange herredømme i Portugal opphørte i 1640 da Portugal med britisk støtte kastet ut Habsburgerne og innsatte huset Braganza på tronen i Lisboa. Når Jean de Créqui nevnes i notarieprotokollen i 1647, er det litt uklart hva som menes når han sies å ha vært i portugisisk tjeneste. Menes det den spansk/portugisiske habsburger-kongen når det står "kongen av Portugal"? Habsburgerne hadde jo ikke makten i nord-provinsene etter 1579, og i så fall må han ha vært i tjeneste i sør-provinsene.

Eller har han vært i portugisisk tjeneste, mot Spania, rundt 1640 da britene hjalp portugiserne i kampen mot Madrid? I så fall er det den portugisiske kongen av huset Braganza det siktes til med "kongen av Portugal". De overtok som nevnt i 1640 - men nord-provinsene hvor Jean de Créqui bodde hadde som nevnt vært utenfor Spanias maktsfære i 61 år. Jeg finner ikke belegg for at de nederlandske nord-provinsene deltok på portugisisk side i kampene om tronen i Lisboa i 1640. Likevel: Kan han ha vært leieoffiser, og derfor å finne i arkiver i Portugal allerede en gang på 1630-tallet? En tredje mulighet er at han som Jonkheer faktisk var i portugisisk tjeneste i sine unge år, som offiser eller offisersaspirant. Adelen sendte ofte sine sønner i slik tjeneste for militær opplæring. Det kan være verdt å undersøke dette!

Ved freden i Westfalen 1648 erkjennes forøvrig De forente Nederland fullt ut av England og Frankrike, og tar endel områder fra De spanske Nederland. Vi står igjen med grenser som mer eller mindre tilsvarer Nederland og Belgia i dag, hvor provinsene i sør fortsatt er under spansk herredømme etter 1648. Da var Nederland blitt en stormakt på verdenshavene. At Jeans bror, offiseren Ahasverus de Crequi, skulle havne i Norge var ingen tilfeldighet, all den tid Nederland spilte en stor rolle i skandinavisk maktpolitikk.

Gå til kapittel 5 b