4. kapittel, 2. del: Adelsvåpen Våpenskjoldene på Jægertavlen	Oppdatert 19. februar 2005
	Av Carsten Berg Høgenhoff
	Forrige kapittel Neste kapittel

Innhold

• Innledning
• De øvrige våpenskjoldene på Jæger-tavlen
  • la Roche (se 4. kapittel, del 1)
  • Delordelie (de Cordelis?)
  • de Lys/de Leis
  • Rengers
  • Worthuysen (van Voorthujssen?)
  • Hangereuen (Hanegreve?)
  • Olderingk (Elderingck?)
    

Innledning
Jæger-tavlen og kopiene av den inneholder ytterligere syv våpenskjold ved siden av de Créqui-våpenet som vises i forrige kapittel . Disse syv våpenskjoldene dannet grunnlaget for den " formentlige anetavle " som både Charles Delgobe og Axel Kielland presenterte på tampen av 1800-tallet (se kapittel 5 ).

Pr idag er det kun Jæger-tavlen som gir oss noen som helst indikasjon på Ahasverus de Créqui dit la Roches anetavle.

Jæger-tavlen danner dermed utgangspunktet for arbeidet med å bekrefte og forhåpentligvis også utvide denne anetavlen. Dette har så langt vist seg å være en problematisk materie.

Olaf Jæger gjorde et grundig arbeid i 1934 da han gjennom nederlandske arkiver undersøkte noen av våpenskjoldene nærmere (NST IV, 1934). Denne undersøkelsen avdekket at det ikke var samsvar mellom navn og de pr 1934 kjente våpenskjold for familiene Rengers, Hangereuen og Worthuysen. Ut over det nøyde Jæger seg med å si at Olderingk etter all sannsynlighet var hollandsk, og at de tre øvrige navnene - Delordelie, la Roche og de Leis - uten tvil var franske.

Nedenfor tar vi tak i alle disse navnene og våpenskjoldene hver for seg. De diskuteres i forhold til de norske kildene ( Jæger , Kielland , Delgobe ), utenlandsk litteratur og internettkilder.

Det understrekes på det sterkeste at det som presenteres i dette kapittelet må betraktes som et grovtygget forskningsmateriale. Hensikten er å presentere nye, mulige teorier omkring disse våpenskjoldene. Her vil forekomme feil og motstridende tanker, men vårt håp er at vi gjennom dette arbeidet skal kunne fravriste Jæger-tavlen noen av dens hemmeligheter.

De øvrige våpenskjoldene på Jæger-tavlen

Delordelie

Beskrivelsen hos Kielland er «slynget sort bånd i Guldfelt».

Delgobes kaller familien de Lordeli, og i tillegg er det skrevet "de Cordelis" med blyant på Delgobes-tavlen. Hos Delgobe er forøvrig båndene tegnet røde (se ill. til høyre).

"De Cordelis" kan være et godt utgangspunkt med hensyn til selve våpenskjoldet. En "cordeliere" er det franske ordet for en repslager, og tegnet på våpenskjoldet er et bånd.

I Rietstaps "Armorial General" finner vi i alle fall fire familienavn som kan minne om "de Cordelis". Disse er, med beskrivelse av våpnene:

1. I Italia og i Provence, Frankrike finner vi en familien Corbelli, med våpen beskrevet som "D'or à trois fasces de sable" = gull med tre bånd i svart.Cordelere (de) - Brabant. D'arg. á la fasce de gu., ch. d'une mâcle du champ et acc. de six étoiles (8) du sec. = sølv med bånd i rødt.Cordelier (le) de Chennevières - Picardie, Champagne. D'azur á trois gerbes d'or; au fr. q. d'arg., ch. d'un lion de sa.
2. samt Cordelier (le) de la Grange - Forez. Les armes de le Cordelier de Chennevières

Blant disse fire legger vi spesielt merke til Corbelli fra Italia og Provence, med et familievåpen som svarer helt til Jæger-tavlens Delordelie: På gull tre bånd i svart. Det fremgår riktignok ikke om disse båndene er slynget, men både farger og tegn stemmer overens.

Familien de Cordelere fra Brabant har et våpen med sølvbunn med bånd i rødt - men iht beskrivelsen bare ett bånd.

de Lys/de Leis

Beskrivelsen hos Kielland er «Guldlilie i Sølvfelt», og slik er det også tegnet på Jæger-tavlen. På Delgobes-tavlen er dette våpenet tegnet med sølvlilje på blå bunn - se illustrasjon til høyre.

Sigurd Lambek har funnet at navnet "de Lys" fremgår av en gammel heraldisk bok skrevet omkring 1450: "l'Armorial de Flandre". Her står følgende i engelsk oversettelse: "Jean III de Lannoy born 1410, son of Jean II de Lannoy and Jeanne de Croy. Married 2nd to Jeanne de Ligne , daughter of Michael de Ligne, Baron de Barbencon. This Jean III was seigneur of Lannoy, de Lys, de Bossuit, de Rumeur."

Som Lambek skriver i brev av 30. april 2000: "Nothing further on the name de Lys in the book, but here is the name and the first time that I have seen it any place. This Jean III was also a Knight of the Golden Fleece in 1451." Men som så mange andre ganger når vi prøver å løse flokene på Jæger-tavlen: Også dette ser ut til å være et bomskudd. Søk Lambek har gjort i litteratur og på internett pr juli 2000 viser at familien de Lys knyttet til Lannoy har et annet våpen enn det vi finner på Jæger-tavlen. Jeg lar Lambeks funn stå her inntil vi eventuelt finner noe på vår egen de Lys-/de Leis-familie. Teksten er oversatt fra dansk:

"Den andre de LYS' familievåpen er på fransk: "Vaire d'argent et d'azur, au chef de gueule". Det betyr: Høyeste parti av skjoldet er rødt (1/3) og (2/3) av 3 rekker av små klokker som er skiftevis i fargene sølv og blå. (Det er fem klokker på hver rekke)."

Lambek forsetter: "Landsbyen Lys (skrevet først som LIS) begynte først i året 1164. Den har en charter underskrevet av Gerard, Biskop av Tournai, og ble tatt vekk fra Klosteret Cysoing. I året 1180 ble dette bekreftet av pave Alexander III og igjen i 1195 av Etienne, Biskopen av Tournai. Familien de Lys tok navnet fra byen og var seigneurs der til ca. 1300 til den siste av familien, som var en dame som hed Mahienne de Lys, Dame de Lys giftet seg med sin nabo Walleran de Lannoy, Seigneur de Lannoy. Begge to er begravet i kirken i Lys. Deres sønn Messire Hues de Lannoy, død 1349, deklarerte ved et manuskript som finnes ennå idag i det komunale bibliotek i Lille at godsene Lannoy og Lys skulle slås sammen, og slik er det fremdeles i våre dager. Det synes at familien de Lys hadde sunket ned i fattigdom (på fransk: "tombe en quenouille", og derfor måtte den siste dame gifte seg. Det ser ikke ut til at det har vært mange i familien de Lys, og den ble ikke meget gammel idet de første er nevnt ca. 1219 og den siste var denne dame tidig på 1300-tallet. Etter dette bryllupet hører vi ikke mer til familien; bare navnet fra det gamle godset står igjen."

Som med mange andre våpen, henger navn og motiv på våpenskjoldet på Jægertavlen sammen. Dette tegnet - "Fleur-de-Lys" eller "Fleur-de-lis", og i gammelt fransk "Fleur-de-Leis" - betyr lilje. Nettopp den franske lilje er svært mye brukt av en rekke familier i våpenskjold i Nord-Frankrike, og vi finner dem ikke minst igjen i den franske kongens tre liljer. For den spesielt interesserte viser jeg til internettsiden http://www.heraldica.org/topics/fdl.htm - hvor det forøvrig fremkommer en teori om at navnet "Lys"/"Leis" i Fleur-de-Lys kommer fra det tyske "Lieschblume".

På internettsiden " The Heraldry Site " (http://www.luz-herald.com) finner vi følgende:

• Lys (du) en Bretagne. De gueules à la fasce d'argent, chargée de quatre hermine de sable, surmontée de deux fleurs de lys d'argent.Lys (de) en France et en Angleterre. Palé d'argent et d'azur de six pièces, à la fasce d'or, brochant.
• Lys (du) en Nivernais. D'azur à trois chiens courants, l'un sur l'autre, d'or, surmontés d'une fleur de lys d'argent.

Vi finner ingen de Leis eller de Leys på denne internettsiden.

Rengers

Beskrivelse hos Kielland: «Sort Ørneklo i Sølvfelt» (illustrasjon til høyre). Hollandsk, men Jæger anfører at den adelige familie Rengers i Friesland fører et annet våpen.

"International Civic Arm" har sine internettsider på http://www.bng.nl/bgw/indexgb.htm, og her finner vi Rengers-våpenet gjengitt i byen Slochterens byvåpen. I dette våpenet er dragen symbolet for byen Slochteren, og i det reviderte byvåpenet (1953) finner vi våpnene til de to familiene Rengers og Piccardt lagt til (se illustrasjon til høyre - trykk på bildet for større utgave). Som det står, disse familiene spilte en stor rolle i kommunens to andre landsbyers historie, respektive Hellum og Harkstede.

Imidlertid er det våpen nr II, de tre rosene, som er Rengers-familiens våpen i dette kommunevåpenet. På nettsiden http://users.bart.nl/~hsloeser/alg.htm finner vi følgende beskrivelse av kommunevåpenet:

• gevierendeeld: I en IV in keel (= rood) dwarsbalken van zilver over alles heen een zittende zeedraak van sabel (= zwart) (linksboven en rechtsonder). Dit is het oude gemeentewapen.II in azuur een gouden dwarsbalk, vergezeld van drie gouden rozen (rechtsboven). Dit is het wapen van het geslacht Rengers.
• III in azuur een adelaarsklauw van goud, genageld van keel (linksonder). Dit is het wapen van het geslacht Piccardt.

Piccardt-våpenet tilsvarer Jæger-tavlens Rengers-våpen, med unntak av fargene som hos Jæger er sølv og svart, mens de i byvåpenet er gul på blå bunn.

Rengers fra Westfalen, Tyskland
Sigurd Lambek har via tyske genealoger kommet over en tysk familien Rengers som ser ut til å ha røtter i Westphalen. Denne familien bærer et våpen som ser ganske ut som det vi finner på Jæger-avlen, men fargene kan ikke bestemmes med sikkerhet. Bakgrunnen kan være sølv, mens fuglefoten er tegnet med omriss uten klar angivelse av fargekode. Se også: SIEC Newsletter No 3, 2001

Til venstre en illustrasjon fra "Wappenbuch des Westfälischen Adels" (Max von Spiessen, Görlitz, 1901-1903). Rengers-våpenet er plassert på Tavle 257. I teksten som forklarer våpnene (s. 104) står:

"Rengers. (Taf. 257) - Burgmänner zu Nienburg, Kr. Ahaus. W.: Vogelklaue von links nach rechts. Auf dem Helm ein Flug, dazwischen die Klaue. Q.: Archiv des Hauses Wohnungen. - Bald nach 1657 mit Helene Elis fr. Jürgen Reinhard's v. Trott wohl erloschen."

Oversatt: Rengers (tavle 257) - borgmenn fra Nienburg, krets Ahaus. - V(åpen) fugleklo fra venstre til høyre. På hjelmen en (rovfugl)vinge ("Flug" er entallsform av vinge (Flügel) fra fugl), i mellom en klo. K(ilde): Arkiv Hauses (familien) Wohnung. - Snart etter 1657 fru Helene Elis' (ekteskap med) Jürgen Reinhard's v(on) Trott fullt sluknet (altså: navnet er utdødd etter 1657).

Videre har Lambek funnet følgende i det håndskrevne manuskriptet "Sammlung von Spiessen" fra Statsarkivet i Münster, Westfalen i Tyskland. Her finner vi følgende slektslinje nedtegnet, sammen med en hurtig skissert versjon av våpenet fra tavle 257 i "Wappenbuch des Westfälischen Adels":

• 1: Heindrich von Dorgelo zu Lette, gift med Ana von Brane zu Schleppenburg2: Deres datter: Ilse von Dorgelo gift med Johan von Dinklage zu Loiren unf Quackenbrück3: Deres datter: Gertrude von Dinklage gift med Gottfried von Rengers zu Nienburg (død 1625)
• 4: Deres datter: Helene Elisabeth von Rengers (1657?), gift med Jürgen Reinhard von Trott

"Sammlung von Spiessen" er nærmest umulig å lese, og bare et ord her og der er tydelig. Under presentasjonen av Rengers kan i første linje leses teksten "Burghof zu Nienborg", i 2. linjke "Wappen: Vogelklaue....", mens navnene som er nevnt over er foholdsvis lettleste, iht Sigurd Lambek.

Til høyre er ytterligere en gjengivelse av den tyske familiens våpen, rentegnet av Carsten Berg på bakgrunn av en dårlig kopi overført til Sigurd Lambek fra Tyskland, og på kopien fra Tyskland er gråtonene i foten og bakgrunnen omtrent like mørke. Den håndskrevne teksten - navnet Rengers - er fra dette arket. Det gjenstår undersøkelser omkring dette sporet, som i øyeblikket ser svært interessant ut.

Rengers = Rengersen
Iht "Nederlands Repertorium van Familienamen" er Rengers et patronymikon avledet av fornavnet Renger, etterfulgt av en -s for "Rengerszoon". Navnet Renger er i sin tur avledet av ordene "regin" = "råd" og ger = "spyd". Iht den nederlandske folketellingen av 1947 fant man etternavnet Rengers i følgende områder, med antall personer angitt i parentes (totalt 301): Groningen (7), Drenthe (109), Overijssel (14), Gelderland (80), Utrecht (1), Amstedam (14), Nord-Holland (22), Nord-Holland totalt (36), Rotterdam (7), Syd-Holland (4), Syd-Holland totalt (19), Nord-Brabant (7) og Limburg (1).

Worthuysen

Beskrivelse hos Kielland: Gylden Løve i sort felt, Skraabjelke belagt med to Hjerter". Hollandsk, men Jæger anfører at den borgerlige familie Voorthuysens merke er annerledes.

En familien van Voorthuijsen har et våpen som har likheter med det vi finner på Jæger- og Delgobes-tavlene, men løven er en mynde (greyhound), bakgrunnen er rød, skråbjelken går fra venstre mot høyre, og den mangler hjerter. Paul van Voorthuijsen skriver at dette våpenet oppstod på 1400-tallet, og at religionskrigene i området har ført til at dokumenter er tapt slik at det er umulig å bevise sammenheng mellom denne familien og andre Voorthuijsen-familier i Holland. Det finnes også et slott ved navn Voorhuysen i Elten, Tyskland. Se ytterligere kommentarer om dette samt en tegning av van Voorthuijsens våpen på egen side .

Hangereuen (Hanegreve)

Beskrivelse hos Kielland: «Tre sorte Fugler i Sølvfelt». Jæger skriver at en familie Hanegreve i Nord-Brabant fører tre rødkammede, sorte haner som svarer til våpentavlens Hangereuen. I Armorial General beskriver Rietstap Hanegreve-våpenet slik: Barab. Sept.. D'arg. á trois coqs hardis de sa., crêtes et barbês de gu.

På Delgobes våpentavle kalles familien Hangerenen, med «n», ikke «u», som 3. siste bokstav. Han tegner våpenet med svarte haner på blå bunn - se illustrasjon til høyre, og dessuten med en sølvbjelke som vi finner hverken hos Jæger eller i Kiellands beskrivelse.

I bokverket "V. & H.V. Rolland's Illustrations of the Armorial General" (J.B. Rietstap, 1967) finner vi på plansje CXLIV våpenet for familien Hanegreve fra Nord-Brabant (lengst t.h. på illustrasjonen t.v). Som vi ser, tilsvarer denne Jæger-tavlens versjon. Denne plansjen, samt en del arkivopplysninger fra Office Généalogioque et Héraldique de Belguique i Brussel ble meddelt meg av Rolf René Christoffersen i oktober 2000:

Hanegraef (Kilde: Huart no 11 Goul à Han - Farde Hamayde à Hannelot (8739 à 8846) Feuille 8827:

• "Camilia Hanegraef, un traité de mariage avec Jean Wanroy, à Utrecht, 8 juliett 1559". Uleselig referanse.
• "Hanegraff; écusson: dárgent à 3 coqs de gueules". Vanskelig leselig referanse. Som Christoffersen sier: Dette ligner det vepen De gav meg, unntatt at det ikke er "de sable crêtés eet barbés de gueules", men helt "de gueules".

For ordens skyld tar vi også med tre andre våpenskjold; for to familier betegnet Hanegraff Rotterdam/Hanegraff Rotterdam V.Ap. og en familie betegnet Hanegraff van der Colff i Groesbeck (Gueldre) V.Ap. (De tre illustrasjonen lengst t.v.). Alle disse tre er imidlertid på gull bunn; førstnevnte med svarte haner, de siste med røde haner/rød løve. De er tatt med her bare på grunn av navnelikheten, uten at det er grunn til å tro at det finnes noen sammenheng mellom disse slektene og vår.

På en internettside knyttet til Riksarkivet i Overijssel fant jeg en oversikt hentet fra Repertorium op de Overstichtse en Overijsselse leenprotocollen (lenke til siden ikke aktiv pr 23. april 2002). Her vises navneformen Elderinck (se "Olderingk" nedenfor) i kombinasjon med formen Hanegreve:

• 1541 nov 6 (OB1 fol 13)
  • Jacob Reyners na de dood van zijn moeder Margriete Goossens, vrouw van Geert Reyners.
  1554 dec 4 (OB3 fol 9v)
  • Elske, weduwe van Johan Elderinck, na opdracht door Jacob Reyners. Hulder haar zwager Goedert Hanegreve.
  1557 mei 24 (OC1 fol 37)
  • Jacob Reyners.
  1557 jun 16 (OC1 fol 53)
  • Elske, weduwe van Johan Elderinck. Hulder haar zwager Godert Hanegreve.
• 1571 sep 13 (OC2 fol 14)
  • Henrick ten Hoeve na opdracht door Elske, weduwe van Johan Elderinck.

Jeg vet foreløpig ikke om noe av dette kan knyttes til familiene Henegreuen (eller Hanegreve?) og Olderingk (eller Elderinck?) som fremkommer på Jæger-tavlen, men de står som eneste kildemateriell jeg har funnet så langt hvor disse navneformene knyttes sammen.

Se forøvrig opplysninger som Paul De Clerck fra Leuven i Belgia har funnet omkring navnet Hanegreve i Brabant på egen kommentarside ,

Olderingk

Beskrivelse hos Kielland: «Tre Svaner i Rødt felt". Både Jæger og Delgobes viser våpnet med en vannrett bjelke som ikke gjenfinnes i Kiellands beskrivelse.

Det finnes ingen "Olderingk" i "Nederlands Repertorium van Familienamen", men derimot en liten familie "Olderiks", et patronymikon utledet fra navnet Oldrik som er en variant av Ulrich. I 1947 fantes 12 personer med dette navnet i Nederland; fem i Den Haag og syv i Syd-Holland. Det er ikke undersøkt om dette navnet har noen sammenheng med navnet Olderingk.

Se forøvrig opplysninger vedrørende navneformen "Elderinck" som fremkommer under avsnittet over, om Hangereuen/Hanegreve.

Gå til 5. kapittel