StartPage

INNHOLD n
1 SIEC n
> Lecteurs Français f
> English resume e
2.1 Huset de Créqui n
2.2 Senere ledd n
3 de Créqui-våpen n
4.1 la Roche n
4.2 Jægertavlen n
5 Fam. i Nederland n
5.2 Bartholomeus e
Ahasverus de Créqui
6 Ahasverus n
7 Militær karriere n
8.1 1. Carl Gustav n
8.2 2. Carl Gustav n
9 1660-1675 n
10 Nordiske kriger n
Stamtavler
11.1.1 Johanna n
11.1.2 Catharina n
11.2.1 Ahasv. dy n
11.2.2 Karen, Judith og Gjertrud n
11.3 Betje Adriaens e
11.4 Jæger in USA e
Aner og annet
12.1 Sweers n
12.1 Sweers e
12.2 Isaac Sweers e
12.3 Abt. Sweers e
13 de Vinck e
14.1 Riisbrich n
14.2 Riisbrich/Lem n
Annet
Sweers Island e
Aktuell litteratur n
Aktuell litteratur 2 n
SIEC Newsletter e
4. kapittel, 1. del: Adelsvåpen

la Roche-våpenet		 Vignett

Oppdatert 25. juni 2001

Av Carsten Berg Høgenhoff
Forrige kapittel Neste kapittel

Innhold

Jæger-tavlen og kopiene av den inneholder ytterligere syv våpenskjold ved siden av de Créqui-våpenet som vises i forrige kapittel . Disse syv våpenskjoldene dannet grunnlaget for den " formentlige anetavle " som både Charles Delgobe og Axel Kielland presenterte på tampen av 1800-tallet (se kapittel 5 ).

Pr idag er det kun Jæger-tavlen som gir oss noen som helst indikasjon på Ahasverus de Créqui dit la Roches anetavle.

Jæger-tavlen danner dermed utgangspunktet for arbeidet med å bekrefte og forhåpentligvis også utvide denne anetavlen. Dette har så langt vist seg å være en problematisk materie.

Olaf Jæger gjorde et grundig arbeid i 1934 da han gjennom nederlandske arkiver undersøkte noen av våpenskjoldene nærmere (NST IV, 1934). Denne undersøkelsen avdekket at det ikke var samsvar mellom navn og de pr 1934 kjente våpenskjold for familiene Rengers, Hangereuen og Worthuysen. Ut over det nøyde Jæger seg med å si at Olderingk etter all sannsynlighet var hollandsk, og at de tre øvrige navnene - Delordelie, la Roche og de Leis - uten tvil var franske.

Nedenfor tar vi tak i alle disse navnene og våpenskjoldene hver for seg. De diskuteres i forhold til de norske kildene ( Jæger , Kielland , Delgobe ), utenlandsk litteratur og internettkilder.

Det understrekes på det sterkeste at det som presenteres i dette kapittelet må betraktes som et grovtygget forskningsmateriale. Hensikten er å presentere nye, mulige teorier omkring disse våpenskjoldene. Her vil forekomme feil og motstridende tanker, men vårt håp er at vi gjennom dette arbeidet skal kunne fravriste Jæger-tavlen noen av dens hemmeligheter.

De øvrige våpenskjoldene på Jæger-tavlen

La Roche la Roche

I dette første delkapittelet tar vi for oss bare ett av våpenskjoldene på tavlen; nemlig la Roche. Navnet fremstår som nr to fra toppen i venstre kolonne på Jægertavlen, og ur fra Delgoobes/Kiellands tolkning plasseres en familien la Roche som inngift kvinneledd i 2. generasjon foran Jean de Créqui dit la Roche.

Det knytter seg sterkt interesse til dette våpenet og navnet, ikke minst fordi Ahasverus de Créqui dit la Roche ble kalt og omtalte seg selv om "dit la Roche", "de la Ross" eller lignende. Navnet "de Créqui de/dit/gezagd la Roche bæres som vi v et også også´av hans far og bror og av andre vi kjenner til i Nederland på 1600- og inn i 1700-tallet.

Tore Vigerust fremsetter i en kommentar til Carsten Bergs artikkel "Omkring Ahasverus de Créqui" NST ????, Vigeriust kommentar i NST ????) den tanken at Ahasverus de Créqui dit la Roche fra farsside tilhører en slekt de la Roche, mens Créquy-.navnet kommer inn via et kvinneledd. Han ser etternavnet/-navnene som dobbeltnavn, der 1. ledd er fra kvinneslekt og 2. ledd fra farsslekt.

Skulle dette være tilfelle, må det i så fall være hans far Jean de Créqui dit la Roche som hadde en far eller bestefar ved navn de la Roche.

Denne tanken har vært tenkt av flere før Vigerust, og er blant de utfordringer SIEC pr dato står overfor. Nedenfor følger en del betraktninger omkring dette:

Det rene Créqui-våpenet
Skulle Jean de Créqui dit la Roche i realiteten ha vært en de la Roche av farsslekt, og ikke en de Créquy, fremstår det som noe merkelig at han ikke bærer la Roche-våpenet som sitt merke. Sett mot 1600-tallets Europa, der adelsslektene var nøye med å føre tilsyn med hvem som hadde sin rett i behold i forhold til bruk av våpenskjold, skulle en tro at en ulovlig bruk av våpenet ville bli slått ned på.

de Crequi Siebmacher Dersom farsslekten var av familien la Roche, ville det naturlige ha vært enten at de bar dette våpenet elene, eller at de blandet våpnene og skapte et nytt der både la Roche og de Créquy hadde fremkommet. Når Ahasverus de Créqui dit la Roche bærer det rene de Créqui-våpen, er dette en klar indikasjon på at han påberoper seg farsslekt direkte til dette huset.

For å vise det i praksis: I 1557 oppstår en aldri så liten krise i det franske huset de Créquy. Jean VIII de Créqui som var arvtager til tittel og hus dør barnløs på vei til slaget ved Saint-Quentin. I samme slag omkommer hans yngre bror Louis likeså barnløs , mens en annen bror, Antoine, arver tittelen som siste gjenlevende av mannsslekt. Antoine var kardinal, og naturligvis barnløs han også... Når han dør, er det søsteren Marie de Créquis sønn Antoine de Blanchefort som arver tittel og rettigheter som tilkommer de Créqui-familien. Hans sønn igjen tar morens navn, og huset de Créqui har gjenoppstått. MEN: Det våpenskjoldet slekten bærer videre etter denne ene generasjonen med kvinneledd er ikke - og kan ikke være - det rene Crequi-våpenet. Våpenskjoldet er presentert i J. Siebmacher's grosses und allgemeines Wappenbuch , og vi ser her at det sentrale våpenet er de Blanchefort - dette til tross for at familien kaller seg de Créqui. Créqui-våpenet er henvist til øvre høyre hjørne, og også andre våpen har - på grunn av tidligere kvinneledd i de Blanchefort-familien, funnet sin vei inn i våpenskjoldet.

Alt dette, mens våre nederlandske de Créqui dit la Roche'r altså bærer det rene de Créqui-våpen. Som sagt: Om ikke annet, ligger det i dette en klar iog rydelig ndikasjon på at Ahsverus de Créqui dit la Roche påberopte seg farsslekt til de Créqui'ene.

Navnet la Roche
Som jeg er inne på i min artikkel "Omkring Ahasverus de Créqui", knytter det seg usikkerhet til navnet de la Roche. Jeg mener ikke med dette - som Vigerust kanskje ser ut til å ha misforstått meg på - at Ahasverus de Crequi dit la Roche ikke skulle ha brukt dette navnet. Det er, og det har alltid vært, på det rene at han her i Norge ble omtalt som "dit la Roche", og at han selv skrev "de Crequy dit laRochie".

Hva vi derimot kan holde fast ved, er at det knytter seg usikkerhet til navnets form - der betegnelsene de, dit og gezagd brukes om hverandre i litteranturen. Likeledes vet vi at Ahaverus selv brukte formen "dit".

Om denne formen er det bare én ting å si: Den beskriver ikke et familienavn, men et tilnavn. "Dit" betyr "kalt - altså tilsvarende "gezagd". "De" betyr "fra", som i "de Créqui", og beskriver en navneform som i det store og hele knyttes til franske adelsnavn. Noen unntak finnes, men i hoivedsak snakker vi om adel når vi ser formen "de".

Hvis det nå var slik at Jean de Créqui gesagd la Roche (det er Ahasveru far vi ser omtalt med denne formen i nederlandske, militære kilder) var av "de la Roche"-slekt på farssiden, hvordan oppstår da tilnavnsformen "gezagd". Hvis de var av "de la Roche"-slekt, hvorfor fortsetter man å bruke formen "dit" hos begge sønnene, når de endog er så opptatt av de Créqui-tilkjntningen sin at de bruker våpenet.

Vi skal heller ikke glemme at alle disse tre bar tittelen junkheer, og gjennom dette viser en mulig tilknytning til adelen - om enn på et lavt nivå. Tittelen er ikke i seg selv en adelstittel, men den ble bl.a. gitt til unge menn av adelsslekt. Offiserer av ikke-adelig slekt kunne iht Annette Sweerts også få tittelen i 1600-tallets Nederland.

Inngifte av la Roche-familier i de Créqui-familien
Vi kjenner til en rekke tilfeller av ekteskap mellom de Créquy'er og la Roche'r. Ingen av disse kan kobles til Ahasverus de Créqui dit la Roches familie. En kort oversikt over disse ekteskapene kjent pr idag følger nedenfor:

  Flagg Some questions and remarks - a letter from René Lesage

In connection with our efforts to find the significance and meaning of the name la Roche in connection with this genealogy, Mr. René Lesage has made a listing of questions and comments:

It is with great interest that I take daily part in the correspondance relative to the SIEC and to the questions which are debated therein. Allow me, in all modesty, to bring in my appropriate remarks.

  1. As far as I know, Ahasverus de Crequi, dit or de la Roche, carried from the middle of the 17th century, the coat of arms of the family of de Crequi, simple and entirely, proof that he claims all the symbolics and that he is a direct descendant. The only diviation is in the cimier (the helmet): the gold ring, not understood (or for another reason) has been transformed into two entwined snakes, in the image of necks of swans. The fact that the blazon is simple and not quartered denies the possibility of a descendancy on the female side, as it was somestimes the case. As an example the Crequy-Blanchefort, descendants of Marie de Crequy, dead in 1610, but who by their blazons show the numerous ancestries and the lions of Blachefort.The House of Crequy is surely of good and high nobility, but is has been divided into multiple branches, with very diversified social status. On the other hand one must also recognize the numerous bastard branches, known since the 14th century, and which have particularly spread in the region of Crequy, in Flanders and no doubt elsewhere. The branches have preserved, in general, the prestigious memory of their origins, even if we can suppose that in certain cases they were usurped. It is not impossible that the Crequy-La Roche could be the issues of these bastard branches.There has indisputably been an alliance, towards the middle of the 16th century, between the Créyuys and de la Roches, as the blazon of Ahasverus shows it, and this one, to myknowledge does not show in the numerous genealogies that I know and quite couriously it has been ignored by genealogists of the 17th and 18th centuries (Pierre d'Hozier, La Morliere, le pere Anselme, la Chesnaye-Dubois) for the most serious and complete works, among which we must also rank the anonymous author of Add. 21.436 in the British Library, which is connected to the branch of Crequy-Frohans.The de la Roches, the arms of Ahasverus, carry " a red field with a black mountain" . To my knowledge, and I have made reference to de Renesse, Heraldic Figures, the La Roches ofBritanny (Bretagne) are showing their arms the same way, " Black Mountain on a Gold Field" and not on a red field. The Mountain (or rock) is also shown with the de la Roche duForez-Lyonnais. Perhaps some french sources to be explored further.There exits, in the British Library, a collection of manuscripts which supposedly comes from the Crequy-Frohans (18th century) and I am now giving you the list. The family LaRoche is mentioned here. Why not another source? The genealogists state that Hector de Crequy, founder of the branch de Crequy-Frohans, married in 1583 Louise Van Dorp, daughter of aDutch admiral. Not a single descendant of this couple has ben listed and Hector had his legitimate heirs of a second union. It is known that he fathered some bastards of whom we are not certain that we possess a complete list. Is this a source?
    • London, British Library Additions.21436. Shortened history of the genealogy of the house of Crequy adjusted with titles which were public as well as private since the known origin in this year 1739. (Copy to the Comite d'Histoire du Haut-Pays).27940.Genealogy of the ancient and illustrious House of Crequy, arranged by Pierre d'Hozier. 15 Oct 1623. Late additions.27941. see 2143627942. Pedigrees of the families of Cumberford or de Comerford and de la Roche with alliances compiles from visitations of College or Armes. (followed by blazons of Crequy)
    • 27932. Genealogical Scrowl of the Eldest Seigneurs if the very noble and very powerful House of Crequy. (1683-1687) A. Copies of Arms in colours (Crequy, Croy, Lallain etc )
  2. If it true that the Crequys distinguished themselves in the offices of bishops and abbeys on the catholic side, it is also certain that they followed "the mood of the day" and at themoment of the Reformation some did not look down upon their huguenot alliances (also the Lesdiguieres).The field of research is open and I shall not miss to let you know the results of my research and my thoughts.

Med dette i bakhodet, er det litt pussig at det ikke er la Roche-våpenet som er det mest sentrale på Jæger-tavlen, men derimot de Créqui. Ut fra Delgobes/Kiellands teorier om en mulig anetavle, kommer la Roche-navnet fra Ahasveru oldemor på farssiden, mens en agnatisk linje følges til de Créquy'ene.

Beskrivelsen av la Roche-våpenet er hos Kielland «Bjerg i rødt felt». Han spesifiserer ikke fargen på berget, men på Jæger-tavlen ser det ut til å være tegnet i sølv på rødt felt. I Schelven Lous' kopi er det vanskelig å avgjøre om berget skal være sølv eller svart, mens Morgenstierne Munthe har tegnet det svart på Delgobes-tavlen . La Roche I Olaf Jægers versjon av våpenet fra NST IV 1934 er berget tegnet i sølv.

Marki Boris des Aubrys skrev i brev til forfatteren i 1981 at la Roches våpenskjold (slik Jæger og Schelven Lous gjengir det) ser ut til å være tegnet av en ulærd heraldiker. Dette var, skriver des Aubrys, «the case on many occasions in many countries». I boken " Wappenfibel: Handbuch der Heraldik " finner vi en beskrivelse av et heraldisk tegn som går under betegnelsen "Dreiberg" (tre berg). Det er en variant av dette som er brukt på Delgobes-versjonen - se illustrasjonen til høyre. Her har vi med andre ord en versjon som er korrekt i heraldikken iht til beskrivelsen, mens fargen avviker. Kielland skriver dog "Bjerg", ikke "tre Bjerg", men alle versjonene ser ut til å operere med varianter av "Dreiberg".

Myter, kunnskap og teorier om la Roche-navnet

Vi kan ikke med sikkerhet si om de/dit la Roche opprinnelig er et etternavn eller et tilnavn. Hva Ahasverus de Crequi dit la Rochie angår - legg merke til stavemåten vi bruker nå - er "dit la Rochie" de facto det etternavn som bør knyttes til ham i norsk sammenheng. Slik omtaltes han av kolleger, og ikke minst ser vi at sønnene bærer dette navnet videre. På den annen side, lar døtrene seg stort sett omtale som "de Créqui".

Crequi la Roche Til høyre: Fra René Lesage kommer denne illustrasjonen, som omtaler ekteskap mellom en Peronelle de Créquy, Lille .... de Boye ... le Seigneur de Roche en Bourgogne. Det er ingen kjent forbindelse mellom dette ekteskapet og vår de Créqui dit la Roche-slekt.

Sannsynligheten taler for at Ahaverus er en de Créqui av farsslekt

Glemmer vi norske forhold et øyeblikk, og beveger vi oss til Holland og enda tidligere til det Frankrike hvor de Créqui-navnet stammer fra, er det noen forhold som blir sentrale. Ett av dem er dette: Ahasverus de Créqui dit la Roche bar det fulle og rene de Créqui-våpen. Dette innebærer i praksis at han påberopte seg en agnatisk anerekke til de Créqui-familien - slik det er antatt i anetavlen fra Delgobes/Kielland. Det franske hovedhuset av de Créqui-familie på Ahasveru' egen tid stammet fra Marie de Créqui og hennes mann Gilbert de Blanchefort (se kapittel 2.2 ), og dette hovedhuset bærer - korrekt nok - et våpen hvor de Blanchefort (og andre) våpen er satt sammen med de Créqui-våpenet. Grunnen er enkel: Selv et så gammelt hus som de Créqui kunne ikke lenger bære det rene våpenet når de var et kvinneledd som bar navnet videre. Vi har en rekke eksempler på slike blandete våpen som oppstår via kvinneledd i de Créqui-familien.

Skulle det være slik at Ahasverus de Créqui de/dit la Roche hadde sitt la Roche-navn fra en farslekt, ville han ikke under noen omstednighet (lovlig) kunne påberope seg det rene de Créqui-våpenet! Dette er en sentral og viktig vurdering i analysen av en mulig anetavle. Plasseringene av våpnene på Jæger-tavlen underbygger denne antakelsen: Ahasverus de Créqui dit la Roche er en de Créqui av farsslekt.

Ett annet sentralt forhold å ta i betraktining er dette at vi finner så mange former av de/dit/gesagd la Roche. Dersom det var slik at forme 

Det er me