Dette kapittelet er påbegynt 16. november 2003

Carsten Berg Høgenhoff, Oslo

Innhold

Forrige kapittel

Neste kapittel

Kapittel 14

Riisbrich

Dette avsnittet omhandler Mette Riisbrichs forfedre. Hun ble gift med Ahasverus de Créqui dit la Roche i hans 2. ekteskap, etter at Judith Sweers døde ca. 1669, og med Mette fikk han minst fem barn. I tillegg er et ikke navngitt barn som ble gravlagt i Stavanger Domkirke i 1676, sannsynligvis fra dette ekteskapet. Alt dette er omtalt i to avsnitt i kapittel 11, del 2. En sentral litteraturkilde i det innledende arbeidet har vært E.A. Thomle i Personalhistorisk Tidsskrift, 1898. [a] Kapittelet består at to deler, hvorav nedenstående del 1 er i en helt innledende fase, men hvor håpet om å komme videre er levende. Del 2 tar for seg Volquart Riisbrich og Karen Nielsdatter Lems etterkommere.

 

I artikkelen om de Créqui dit la Roche-slekten i NST XXXIX, hefte 1 (2003) omtales Mette Riisbrichs slekt som følger:

Etter at hans første kone, Judith Sweers, var død ca. 1669, ble Ahasverus de Cr*e*qui dit la Roche gift på nytt rundt 1670 med Mette Riisbrich, født ca. 1645. Hun må ha dødd før 1700 siden fellesarven etter henne og hennes 2. ektemann, Michel Tønnessøn, ble fordelt det året. Mette var datter av fogd Folkvard (Volquard) Brodersen Riisbrich, død i Bergen 16. desember 1660[1] og Karen Nielsdatter Lem, datter av toller og fogd i Brunla len Niels Pederssøn Lem og Mette Pedersdatter.[2] Det er kjent at Mette Riisbrichs far, Folkvard, innvandret til Norge, og i henhold til Personalhistorisk Tidsskrift var han antakelig sønn av Broder Tadersen til Riisbrich og Sille Didriksdatter til Spilbech.[3] Folkvard skal i henhold til Laksevågs Historie ha vært i veneziansk eller maltesisk tjeneste som ung, og han skal ha sittet 14 år i tyrkisk fangenskap. Han klarte til sist å rømme i en pram, og padlet med hendene for ikke å bli oppdaget. Fra 1635 var han fogd i Nordhordland, en stilling han sannsynligvis hadde fått med hjelp fra broren Thomas, borgermester i Odense. Thomas Riisbrich drev forretninger med den mektige Rosenkrantzfamilien, som også satt i fremtredende posisjoner i Bergen. Fra 1637 var Folkvard bosatt på Gravdal i Laksevåg, et gods han overtok i 1649 og som familien beholdt frem til 1802.[4]


Se kap 14.2 for Volquart Riisbrich og Karen Nielsdatter Lems etterkommere.

---

Noter

[A] E.A. Thomle i Personalhistorisk Tidsskrift, 1898, 4 rekke, 1 bind, 1898, s.220, Spörsmaal og Svar, Opplysninger om familien Riisbrich ved E.A.Thomle, med tillegg av C.E.A. Schöller

[1] Thomle (1898) s. 220.

[2] Kjell Fossen: Laksevåg  – Strandstedet, jordbruks- og fiskerlandet ved Søndre Led, Bind I (Bergen 1984).

[3] Schøller, PHT 4. rekke bd I 1898, s. 228 forteller at landsbyen Risbrig (dansk) ligger i Nørre-Haksted sogn i Flensborg amt. Nå heter amtet Schafflund, og vi finner Riesbriek (tysk) omtrent midt mellom Flensburg i øst og Bredstedt litt syd for Husum på nordsjøkysten. Nabolandsbyen til Riesbriek, også den i Schafflund amt, heter Spölbek (tysk), og dette tilsvarer kanskje Spilbech. Stedsnavnet staves Spailb$a$k på frisisk og Spølbæk på dansk. Kilde: http://www.rostra.dk/slesvig/. Tillegg for nettsidene: I NST-artikkelen står fra Riisbrich og fra Spilbech, men for danske forhold er formen til mer korrekt.

[4] Fossen (1984). Folkvard er omtalt på side 152--155. Opplysningene om hans tyrkiske fangenskap er hos Fossen referert videre til Anders Samsing s. 46, Det kongelige biblioteks håndskrifter, Ny Kgl. saml. Samlinger, 4o 1240.

---

Gå til kapittel 14-2