Slekten Selsbak fra Trondheim

Slekten Selsbak fra Trondheim n

Opplysningene om den eldste del av Selsbak-familien, og om Loe-slekten , kommer fra Idar Kaare Loe , fire- og fem-menning av forfatteren, og fra Arne Langås. Andre opplysninger, om Johan Kristian Selsbak og senere ledd, kommer primært fra Einar Berg, noe fra genealogen Johs. G. Reppe og fra Carsten Berg Høgenhoff. Teorier omkring Anna Ræstad baserer seg på folketellingene for 1865 og 1900.Oppdatert 20. september 2002.

1. ledd Johannes Jonsen Selsbak

Født 1763, bosatt på Øvre Selsbak i Strinden prestegjeld i Trondhjems amt, Lade sogn, på gården Selsbak Øvre. Husmann på Avlsgård. Gift med Karen Knudsdatter, født 1763. I folketellingen for 1801 står det 30 mennesker oppført på gården, inklusive dagarbeidere, folk på legd og en soldat.Johannes Jonsen Selsbak og Karen Knudsdatter hadde fire barn:

Ane Johannesdatter Selsbak, født 1792, Selsbak Øvre, Strinda

Jon Johannesen Selsbak, født 1794, Selsbak Øvre, Strinda

Ole Johannesen Selsbak, født 1797, Selsbak Øvre, Strinda

Hans Johannesen Selsbak , født 1800, Selsbak Øvre, Strinda

2. ledd Hans Johannesen Selsbak

Født 1800 på Strinda i Trondheim, gift 1. gang med Anne Johansdatter, gift 2. gang med 1. august 1834 i Bakke Kirke i Trondheim med Trine Oline Pederdatter, født 1817. Hun døde 6. august 1872, og ble gravlagt ved Bakke Kirke 11. august samme år.Med Trine Oline Pedersdatter hadde Hans Johannesen Selsbak åtte barn:

Anna Bergitte Selsbak, født 1836 i Trondheim, død 4. oktober 1840 i Trondheim

Johan Kristian Selsbak , født 30. oktober 1838 i Trondheim

Anna Bergitte Selsbak, født 14. november 1841 i Trondheim, død 25. desember samme år

Anne Bergitte Selsbak, født 5. august 1841 i Trondheim, gift 7. mai 1867 med Ole Nilsen

Hans Petter Selsbak, født 7. oktober 1846 i Trondheim

Odin Theodor Selsbak, født 12. mai 1850 i Trondheim, døpt 7. juli 1850 [3]

Andreas Gunerius Selsbak, født 30. april 1854 i Trondheim

Olufine Karoline Selsbak, født 30. juni 1857 i Trondheim

3. ledd Johan Kristian Selsbak

Johan Kristian Selsbak. (Foto: Avfotografering ved Carsten Berg Høgenhoff). Født 30. oktober 1838 i Bakke sogn i Trondheim, konfirmert 23. april 1854 i Bakke kirke. Han ser ut til å være død innen 1900 idet hans kone omtales som enke i folketellingen det året, men det er foreløpig ukjent for oss når og hvor Johan Selsbak døde. I Åsen bygdebok, bind 4, står det at han var underoffiser da han giftet seg 3. juli 1864 med Mette Oline "Lina" Johnsdatter Loe , født 13. september 1834 i Åsen, død 12. mai 1909, og gravlagt 19. mai 1909 fra Vår Frue Kirke i Trondheim. I kirkeboken for Frosta og Åsen står i bind 7, s. 560: "10. okt 1854 flyttende pigen Mette Oline Jonsdtr. Losvald til Trondhjem, 18 Aar gml". Hun var i mange år rådskone på Vollan og senere på St. Jørgens hus i Trondheim.

Ved folketellingen i 1865 (DA) bor de på Bakklandet i Øvre Tverrgade, søndre side. Johan Selsbak var da slakter, og du har datteren Ida på to år. Under husholdningen står også nevnt at de eier ett svin. Tilsammen bor 28 mennesker i gården. Ti år senere, ved folketellingen av 1875, er Johan Selsbak å finne som tvangslem ved Tvangsarbeidsanstalen i Vollabakken i Trondheim. Ektefellen er roskone - rådskone eller en form for husholderske - ved St. Jørgens Stiftelse i St. Jørgensveiten 2, og yngstesønnen Odin Selsbak som da bare er tre-fire år gammel finnes som pleiesønn på Øvre Møllenberg. Adressen er et pensjonat som drives av Margrethe Nielsen f. 1817, men det ser ut til at Odin er pleiesønn hos skomaker Sivert Skogstad og hans hustru Marie Skogstad som leier rom hos Skogstad.

De tre andre barna som var født før 1875 - Ida Hansine, Jan Alfred og Olaf Margido Selsbak - finner vi ikke i FT 1875 for Trondheim. Ida Hansine er imidlertid i Åsen, hvor hun er fosterbarn hos skomaker Esten Jonsen og kona Marta Margrethe Jørgensdatter i midtre Røsdalen, en husmannsplass under Berg. Denne plassen ligger bare noen hundre meter unna Bardosveet, hjemplassen til Lina Selsbak (kilde: Arne Langås, FT 1875 for Åsen (ikke digitalisert pr oktober 2002), samt "Åsen" b. 4, s. 492-492).

Hvor Jan Alfred og Olaf Margido Selsbak befant seg under FT 1875, vet jeg ikke pr dato. Olaf Margido Selsbak reiste imidlertid som ung på hvalfangst, men om dette skjedde allerede så tidlig som da han var 16-17 år vet jeg ikke. Kanskje var i så fall også eldstebroren Jan Alfred på hvalskute, slik at vi finner forklaringen til at de ikke var å finne i folketellingen 1875 - som i realiteten skjedde rett over nyttår 1876 - her?

Etter hva vi kan lese oss til i arkiver fra denne tiden, har Johan Selsbak forlatt hjemmet og reist til Bergen. Lina Selsbak har kommet i økonomiske vanskeligheter hjemme i Trondheim når ektefellen ikke har undersøttet henne, og dette har igjen ført til en reaksjon fra fattigkassen i byen. De sender Johan til tvangsarbeid for å betale sin gjeld til kona. Idar Kaare Loe har funnet frem til de aktuelle dokumentene: Johan Selsbak ble dømt til seks måneders tvangsarbeid for å betale sin gjeld til sin "frareiste kone og 4 børn", og den 19. november 1875 finner vi følgende notat fra Fattigkommisjonens protokoll i Trondheim: "Fyrbøder Johan Selsbak af Throndhjem f.t. opholder sig i Bergen, bliver til Optjening af skyldige Bidrag til sin Families Underholdning, til 31/10 75 = 33 Spd 10 ort, at hensette til Arbeide i Throndhjems Tvangsarbeidsanstalt, dog ikke for lengere Tid en 6 - sex - Maaneder. Det bemerkes at Underholdningsresolution paa Angjeldende er utferdiget af Bergen Stift under 2den juni d.A." Signert 19/11 1875 av C. Motzfeldt, og derunder har forstander Halvor Undseth ved Throndhjems Tvangsarbeideranstalt påført: "Fra 10/12 75 til 10/6 76" - hvilket angir perioden han skulle være ved tvangsarbeidsanstalten. I en "Aaben Ordre" utstedt av Bergen Politikammer ved Th. Magelsen den 6. desember 1875 står: Fyrbøder Johan Selsbak, som ifølge Trondhjems Fattigcommissions Begæring skal transporteres til Throndhjem, afsendes under behørig Bevogtning paa alminnelig Maade, med det herfra den 7de dennes afgaaende Dampskib "Jupiter" til Throndhjem, hvor han bliver at aflevere til Politikammeret eller Districtets fængsel. Documenterne ere sendte pr Post." Den 10. desember samme år har Trondheim Politikammer anført på samme dokument: "Angjældene bringes herfra til Tvangsarbeidsanstalten med Bemærkning, at mellom de med posten forventede Documenter findes - efter Fattigforstanderens ( -- uleselig) - Domsresolution for, at Angjældende skal hensettes til 6 maaneders Tvangsarbeide, saasnart Resolutionen inløber, skal den blife Tvangsarbeidsanstaltens Direktion tilstillet".I samme ordre fra Bergen Politikammer beskrives Johan Selsbak som 36 år gammel, med blå øyne, brunt hår, 65 3/4 tommer høy, og av middels bygning.Adressen i Vollabakken har altså kommet seg inn i folketellingen 1875 for Johan Selsbaks del, med en klaring på drøye tre uker.

Vi finner også Johan Hansen Selsbak blant innsatte i fengselet i Bergen, hvor han er notert som sjøfarende og innsatt 30. september 1875 (Digitalarkivet, innsatte i fengselet i Bergen 1850-1875).

Det skal her anføres at det som kalles Folketellingen 1875 i realiteten er foretatt 3. januar 1876 iht kongelig resolusjon av 23. oktober 1875. Denne datoen ble valgt fordi man mente de fleste burde ha kommet seg hjem etter julefeiringen da, slik at bildet kunne bli mest mulig korrekt.Trass i den uheldige dommen, og til tross for at det kan se ut til at Johan Selsbak forlot familien til fordel for Bergen hvor han ble arrestert i 1875, får han og ektefellen Mette Oline Johnsdatter Loe ytterligere en datter født 22. oktober 1877. Iht Idar Kaare Loe forteller folketellingen for Trondheim 1891 at Lina har plassert barna rundt hos forskjellige familier i byen, dette - skriver Idar Loe - "mest sannsynlig fordi Johan igjen er borte, og ikke bidrar til livsopphold for sin familie".

I Adressebok for Trondheim (se http://www.trondheim.folkebibl.no/db/adresseboktrondheim/) finner vi verken Lina eller Johan i årene fra 1888 da den først kommer ut, og frem til 1894. Da dukker Lina Selsbak opp som Roskone, bosatt i Erling Skakkes gate 18. Hvordan dette henger sammen med at hun er nevnt i folketellingen 1891 gjenstår å finne ut, men i Adresseboken er de ikke. Ved Linas død er hun omtalt som "fabrikkarbeiders enke". Vi kan kanskje anta at Johan er død en gang før 1891 siden Lina skal være nevnt i folketellingen da, men ikke han. Fordi ingen av dem er nevnt i Adresseboken i årene før dette, kan vi ikke gjøre ytterligere antakelser om når han er død, og både dødstidspunkt og -sted gjenstår å bli bekreftet.Han skal iht Einar Berg ha vært verftsarbeider - som snekker - ved Fabrikken ved Nidelven - forløperen til Trondhjems Mekaniske Verksted - der han blant annet var med å bygge det første dampskipet som ble levert fra verft i Trondheim. At han arbeidet ved Fabrikken ved Nidelven er en familieberetning det gjenstår å undersøke nærmere, men det er liten grunn til å tro at det ikke medfører riktighet. Det passer som nevnt også med beskrivelsen "fabrikkarbeiders enke" da Lina døde i 1909.Hvorom allting er; Johan Selsbak ser ut til å ha ført et noe brokete liv. Da ektefellen Lina døde i 1909 står hun oppført som "fabrikkarbeiders enke", vi vet at han var fyrbøter - på et dampskip, må vi tro - da arrestordren ble utstedt i 1875, og vi vet at han var slakter ved folketellingen i 1865. Hva som skjedde mellom 1877 da Johan og Linas yngste datter ble født og frem til hans død - når og hvor? - vet vi intet omkring. I folketellingen 1900 er Oline Mathea Selsbak - som hun kalles der - bosatt i Kongens Gade 5b, angitt som "gl. Fattighus og Thomas Angels Stuer". Det heter i denne folketellingen at hun er født 1836 i Åsen. Hun er "Roskone" i fattighuset, en anmerkning som i folketellingen er gjort med blå blyant. De øvrige beboerne på adressen er beskrevet som fattiglemmer.Einar Berg har forøvrig fremdeles - i 2002 - en liten barnestol som Johan Selsbak har laget. Det er et dyktig, lite stykke arbeid som er blitt nedarvet i familien.Johan Kristian Selsbak og Mette Oline Johnsdatter Loes barn var:

Ida Hansine Selsbak, født 24. mai 1864 i Trondheim, døpt 7. august 1864 [1], konfirmert 16. oktober 1878 i Domkirken (farens stilling: slaktermester, bosted Kjøbmands G. 30), død 2. oktober 1934 i Trondheim. Gift med sitt søskenbarn Lorents Angel Loe

Jan [Johan] Alfred Selsbak, født 20. juni 1866 i Trondheim, døpt 14. oktober 1866 [2], konfirmert 3. oktober 1880 i Vår Frue kirke, karakter: Temmelig god. (Farens stilling: slaktermester, bosted Asylbakken (Wærness)), død 1880 i Trondheim (? - dette er en opplysning som står notert fra tidligere, men konfirmasjonen 3. oktober i Vår Frue kirke etterfølges ikke av noen innføring blant døde i samme menighet)

Olaf Margido Selsbak , født 10. mai 1869 i Trondheim, død 20. juni 1845 i Trondheim

Odin Theodor Selsbak, født 23. januar 1872 i Trondheim, døpt 14. april 1872 [2], død 1903. Gift med Berit Lorentsdatter Dunklæt.

Lorense Amalie Selsbak, født 22. oktober 1877 i Trondheim, død 3. mai 1915, gravagt 8. mai 1915 ved Tilfredshet kapell. Foreldrene var ved dåpen 26. desember 1877 bosatt i Kjøbmands Gade 3 i Trondheim. Gift med Andreas Polle, f. 14/5 1874, d. 25/6 1928.

4. ledd Olaf Margido Selsbak

Olaf Margido Selsbak og Anna Ræstad (fullt navn: Berethanna Lisbet Larsatter Ræstad) (Foto: Satt sammen av forfatteren fra to bilder i henholdsvis Einar Berg og Roar Bergs eie). Se annet bilde av Anna Ræstad og større utgave av bildet av Olaf M. Selsbak . Se også originalbildet av Anna Ræstad (over) med med sine to eldste barn Carl og Lovise, fotografert omkring århundreskiftet. Foto: Olav Skjevlos fotoatelier, Trondheim.

Vaktmester i Frimurerlosjen. Født 10. mai 1869 i Trondheim, død 20. juni 1945 samme sted. Konfirmert 30. september 1883 i Vår Frue kirke i Trondheim. Bosted ved konfirmasjonen var Mølmansli 10, Asylbakken [4].

Gift 1. gang 9. juni 1893 med Berit Anna Larsdatter Ræstad, født 15. juli 1862, død 13. august 1905 i Ålesund. Hun var datter av Lars Karl Madsen Ræstad, født på Remme 29. september 1830, død 21. mars 1899, og Sigrid Anne Olsdatter Ræstad, død 23/12 1910. Se nærmere om hennes opphav på egen slektside om Ræstad-familien.Gift 2. gang med Margrethe Vaarhus 4. april 1908, f. 20/2 1865, død 20. desember 1951, begravet 27. desember samme år. Dette ekteskapet var barnløst.Olaf Margido Selsbak vokste opp på Bakklandet, på hans tid et utpreget arbeiderstrøk og i dag et bevaringsverdig, malerisk sentrumsmiljø, og gikk på Kalvskinnet skole. Han fortalte sine barnebarn at han en dag fikk "korporlig straff" for å ha glemt å knappe jakken... Om historien ble fortalt for å vise at det var skikk på ungene da han var liten, eller om han brukte den for å vise at verden tross alt hadde gått fremover - ja det vet vi ikke. Uansett skulle det ikke så mye til for å få juling av læreren på den tiden...Olaf Margido Selsbak ble stuert og fulgte i ungdommen med en selfangstskute fra Tromsø i Nordishavet. Omkring 1895 startet han restauranten Bikuben på Torvet i Trondheim. Han var ivrig Frimurer, og ble kombinert restauratør/vaktmester i den nybygde Frimurerlosjen.I unge dager var Olaf Margido Selsbak reservebrannmann i Trondheim, og under en brann i en bygård skal han iht Olaf Chr. Torp (samtale med forfatteren 7/10 2001) ha fått husets skorstein over seg da den falt. Han skal ha vært hardt skadet, så hardt at han ble bragt til likhuset hvor man oppdaget at det likevel var liv i ham. Han kom seg, men mistet luktesansen for resten av livet. I folketellingen for 1900 ser vi at Olaf Margido Selsbak har "Livrente af R.F.A. " (RHD), noe som kanskje kan være en forsikringsutbetaling som skrev seg fra ulykken under brannen.

Foto: De tre barna Karl, Lovise og Asbjørg Selsbak.

I et avisklipp (avisens navn ikke nevnt) Olaf Chr. Torp har i anledning av Olaf Margido Selsbaks 70 års dag i 1939 (artikkelens dato heller ikke nevnt, men fødselsdagen var 10. mai) står følgende: "Under brannen i Viggengården, nuværende Mathias Larsens gård i Olav Tryggvasons gate, kom han til skade og måtte søke lettere beskjeftigelse". Muligvisvis skjedde denne brannen i 1899. I en artikkel om Klüwergården jeg har fått tilsendt fra Byarkivet i Trondheim kommune (mars 2002) står: "(Klüwer)gården (som lå i Olav Tryggvasons gate 40 (red.anm.)) ble ødelagt av brann 1899, sammen med naboeiendommene Olav Tryggvasons gate 38 og Taraldsgårdstveita 15. (Lorentz) Klüwer overtok alle tre branntomtene og reiste samme år den nåværende store mutgården her". Vi ser altså at brannen skjedde på området hvor det i dag ligger én stor murbygning, men at Viggengården i så fall sannsynligvis må ha vært på en av de to andre adressene. Vi er i ferd med å undersøke dette nærmere, og vil oppdatere så snart vi har fått mer konkrete opplysninger om brannen.I sine senere år kunne han be sine barnebarn bekrefte at det luktet godt av bjerken om våren - han visste at det luktet godt, men med sin manglende luktesant ville han at noen skulle fortelle ham det, forteller Olaf Chr. Torp.

Han ble en markant skikkelse i Trondheim, med stor bekjentskapskrets i inn- og utland, og han var Kongehusets faste "hovmester" når de var i byen, noe historien "kolles e det, røyke'n guten" vitner om. Historien skriver seg fra en middag på Munkaune, da Olaf Margido Selsbak bød kong Haakon VII på sigarer og lurte på om den unge kronprins Olav også røkte. Historien har oppnådd en viss berømmelse - og ikke bare innen familien... I løpet av livet fikk han medaljer for sine tjenester overfor bl.a. den tyske keiser Wilhelm 2., som ofte besøkte byen med sitt skip "Hohenzollern". Da han under 2. verdenskrig ble kastet ut av tyskerne fra sitt vakre hjem i Frimurerlosjen, marsjerte han ut med denne medaljen på sitt bryst og holdt en tordentale til den offiseren som stod for overtakelsen. Under krigen ble dette store huset i Trondheim sentrum omgjort til "Deutsches Haus". Olaf Margido Selsbak bygget også sommerstedet Berget på Midtsand nord for Trondheim, der han førte et gjestfritt hus.

Bildet: Sønnen Karl Selsbak og hans kone Dagmar på tur med ukjent venninne - her parkert foran en svær stein et eller annet sted. Er det noen som kjenner igjen steinen, er jeg glad for tips! (Foto: Fra Ståle Evald Ræstad)

Jeg som skriver denne slektshistorien på slutten av det 20. og begynnelsen av det 21. århundre, ber oldefar tilgi meg at jeg skriver Trondheim-formen av hans kjære Trondhjem. "Bestefar Selsbak" som han ble kalt av barnebarna, var en innbitt motstander av Nidaros-navnet som ble lagt på byen i 1930, og ikke mye vennligere innstilt overfor kompromissløsningen "Trondheim" som ble vedtatt 6. mars 1931 for å dempe gemyttene i begge leire. Dette var, som noen vil kjenne til, en språkstrid som satte mang en besteborgers sinn i kok i datidens Nidaros - eller Trondhjem. At avisen Nidaros' lokaler ble knust var bare ett av mange uttrykk for misnøye blant befolkningen. I dag heter slik reaksjon "sivil ulydighet", hvilket vel bare er en politisk ufarlig måte å si "opprør" på. Trondhjem ble ikke hetende Trondheim uten sverdslag fra befolkningens side, men overfor språkrøktas forsvarere var våpenraslingen uten virkning. Vi skylder likevel Olaf Margido Selsbak å fortelle hvilken side han sto på, og at i alle fall undertegnede muntlig fremdeles holder på "Trondhjem"-formen.

Foto av Olaf Selsbak med en skokk av barnebarn finner du her. På armen holder han en circa halvannet år gammel Roar Berg, så bildet må være tatt sommeren 1936.

Bildet til høyre: Olaf Selsbak og hans andre hustru Margrethe Vaarhus i stuen i Trondheim. (Bilde fra Ståle Evald Ræstad)

Med Anna Ræstad hadde Olaf Margido Selsbak tre barn:

Karl Johan Kristian Selsbak, f. 24 Jun 1894, d. 14 Nov 1937 av hjerteslag, gift 5. okt. 1921 med Dagmar Hansen (f. 7 Aug 1890). Ingen egne barn, men de tok til seg Dagmars søsters to barn etter at både søsteren og ektemannen var døde.

Lovise (Louise) Selsbak, f, 30 mars 1897, d. 28 desember 1976, gift 4. des. 1926 med Harald Christopher Torp (18 september 1895 - 11 september 1971), seks barn

Asbjørg Selsbak, g.m. Erling Michael Berg

4. ledd Asbjørg Selsbak

Født 18. juli 1902 i Trondheim, konfirmert 2. desember 1917, død av hjerneblødning 13. november 1977 på Strindheim Sykehjem i Trondheim. Gift 4. desember 1926 i Trondheim med Erling Michael Berg .

Se egen side med husholdningsregnskap for det unge ekteparet Berg, fra januar 1928.

Asbjørg Selsbak tok over driften av ektemannen Erling Bergs forretning da han døde i 1948, og drev den frem til 1953. Forretningens inventar og varer ble konfiskert da han ble arrestert av Gestapo i 1943, og bare rester var igjen ved krigens slutt. Fra 1953 arbeidet Asbjørg Selsbak en periode i Trondheim kommune, og senere i damekonfeksjonsavdelingen hos Christian Schreiner. Da hun gikk av med pensjon, solgte hun huset hun og ektemannen bygde i Paul Fjermstadsvei 1 i Trondheim, og flyttet til en leilighet i Elgeseter gate. Huset i Paul Fjermstadsvei hadde hun da bodd i siden 1939. Like nedenfor huset, ved Jonsvannsveien, lå forøvrig krigsforbryteren Henry Rinnans beryktede 'bandekloster'.

Pensjonisttiden brukte hun aktivt til å reise, og han var mye på besøk hos sine sønner som hadde flyttet - på den tiden - til Sarpsborg, Uddevalla, Larvik og Oslo. Noen få måneder før hun døde, flyttet Asbjørg Selsbak fra leiligheten i Elgeseter gate til Strindheim Sykehjem.

Deres barn:

Einar Herman Berg , f. 23. mai 1929, d. 20. november 2008

Tore Berg, f. 20. juni 1933, d. 30. juni 2000

Roar Berg, f. 4. april 1935

Erling Erlingssøn Berg, f. 14. april 1943, d. 15. juni 2008

Asbjørg Berg f. Selsbak i brudekjole 4. desember 1926. Foto fra Torbjørn Berg.

Asbjørg og Erling Berg med eldstesønnen Einar f. 1929. Foto fra Einar Berg.

Noter:

[1] FamilySearch, Den Norske Kirke, Bakklandet menighet, døpte 1851-1861
[2] FamilySearch, Den Norske Kirke, Bakklandet menighet, døpte 1865-1877
[3] FamilySearch, Den Norske Kirke, Bakklandet menighet, døpte 1819-1850
[4] Digitalarkivet, Vår Frue Kirke MINI 602A17