Ravn-slekten fra TrondenesFørste gang publisert i september 1997
Siste gang oppdatert 19. mars 2008Opplysningene om Ravn-slekten er basert på opplysninger fra Hans Rafnungs artikkelserie «Rafn-ætta fra Trondenes», Harstad Tidende (1933), slektshistorie utarbeidet av Arthur Ravn (ca 1960?), opplysninger fra slekt (1996), brosjyremateriell fra Røkenes gård (1995) og diverse andre kilder. Rafnungs artikkelserie danner hovedstammen i opplysningene. Der hans tekst fravikes, har jeg prøvd å være konsekvent med å opplyse om hvor materiellet er hentet fra. En del nyere opplysninger fra ulike kilder er likevel lagt til uten spesiell angivelse.
Du finner hele artikkelen fra Harstad Tidende her på dette nettstedet, gjengitt med tillatelse fra avisen og Rafnungs familie. Gi sidene litt tid til å laste seg ned hvis du vil lese artikkelen fra Harstad Tidende i faksimile, så er det desto lettere for deg å bla i dem etterpå.
Ravn på geni.com: I februar 2008 lanserte Tor Inge Jøssang en nettside hvor Ravn-ætta er sentral, på geni.com. Vi ønsker det nye nettstedet velkommen, og samarbeider godt med våre slektninger i Jørpeland. I motsetning til www.winnem.com - hvor du er nå - som håndteres i sin helhet av to redaktører, er geni.com et åpent nettsted der du selv kan legge inn informasjon og kommentere det andre har lagt inn. Klikk bildet eller her for å lese mer om hva du kan bruke geni.com til, og se her for en begrenset read-only-tilgang til en foreløpig svært lite utviklet del av området. Hvis du vil ha tilgangsnøkkel for å knytte deg til Ravn-ætta på geni.com, ber vi deg kontake Tor Inge på e-post.
Geni.com slik den ligger på nett pr mars 2008 er en betaversjon. Den er gratis å bruke.
Se også Tor Inge Jøssangs skannede slektsbilder på nettstedet flickr.com. Noen av disse vil du snart også finne på denne siden.
I Norge finnes fire forskjellige slekter Rafn (også skrevet Ravn):
Den telemarkske slekten Rafn. Stamfaren het Hans Rafn, og hans sønn Christen Hansen Rafn ble født i 1681 og gift med Anne Sophie Meidel. Til denne slekt hørte Peter Andreas Ravn, prest i Haram, Sunnmøre 1681.
Slekten Rafn i Sande, Vestfold. Stamfaren het Hans Rafn og var fogd i Voldborg på Sjælland ca 1650. Til denne slekt hørte den lærde professor Carl Christian Rafn, samt justisråd, kammerråd Carl Gottlob Rafn.
Den romsdalsk-nordfjordske slekten Rafn. Stamfaren het Mathias Rafn, antagelig skipsfører i Bergen, født ca 1650. Til denne slekt hørte Tollef Lem Ravn, fogd 1854 i Moss og senere i Buskerud.
Den nordlandske slekten Rafn, hvis ættegård var gården Røkenes i Trondenes, og hvis stamfar var Hans Rasmussen Rafn. Det er denne slekten som omtales her. Materialet er hentet fra Hans Rafnungs artikkelserie i Harstad Tidende 1933. Det er mange ting som tyder på at disse fire slekter er av samme stamme. Således er det ganske merkelig at stamfedrene til tre av disse slekter har samme fornavn og etternavn, og levde omtrent samtidig, og hos den ene slekt, C, går det dessuten sagn om at noen av slekten dro nordover. Det har dog hittil (1933), tross undersøkelser både i Danmark og Norge, vært umulig å påpeke noe slektskap.
Også i Jæger- og Greve-familiene finnes en Ravn-familie. Det er pr dato (2002/2008) ukjent for oss hvilken av de fire nevnte Ravn-slektene disse Ravn'ene som bodde i Bergen på 1700-tallet tilhørte.
Se 1. artikkel i Rafnung (1933) for ytterligere detaljer.
Hans Rasmussen Rafn kom omkring år 1680 fra Bergen til Røkenes i Trondenes . Nærmere og Røkenes i middelalderen finner du i ulike avskrifter fra originalkilder i Diplomaticum Norvegicum .Det berettes at han kom til Bergen fra Jylland i Danmark (dette ifølge Rafnung. I brosjyren «Velkommen til gårds» , en brosjyre som ligger på Røkenes Gård og Gjestehus pr 1996, står det at Hans Rasmussen Rafn kom til Røkenes i 1673, og at han kom fra Holbæk på Sjælland i Danmark. Han giftet seg med Ingeborg Johnsdatter, som var enke på gården - og de gav opphav til slekten som i dag driver Røkenes. Dette ifølge samme brosjyre. Ifølge Rafnung het enken Margrethe Michelsdatter, og dette ekteskapet var barnløst).
Igjen Rafnungs tekst:
Ved folketellingen i Trondenes i oktober 1701 angis Hans Rasmussen Rafn å være 55 år gammel, altså var han født ca 1646. Det anføres videre om ham: «Bergensborger med ringe Negotie (forretning), som og holder Jægtebrug til Indbyggernes Ophold». Når han døde vet man ikke, men han levde ennå i 1712. Hans Rasmussen Rafn drev, foruten den vanlige jektefart på Bergen, også jektefart på Finnmark, og eide rorbuer der. Fogden i Senja anfører dette i en innberetning 28. desember 1687, og angir da formuen til 800 Rdlr. Han hadde da 9 tjenestedrenger.
Når det fortelles at Hans Rasmussen Rafn skulle være i slekt med sorenskriver Pofel Egede på Harstad, finner jeg ikke det umulig. Jeg erindrer en artikkel i ukebladet Hjemmet ca 1921 som bragte meg selv på den tanke. Jeg har ikke fått spørsmålet klarlagt, men det er ting som taler for det. Hvorfor kom Hans Rasmussen Rafn nettopp til Trondenestraktene? Rimeligvis på oppfordring av sorenskriver Pofel Egede.
Hans Rasmussen Rafn ble gift 1. gang med en enke Margrethe Michelsdatter, som da eide gården Røkenes. Hun hadde vært velstående, men satt nå i små kår fordi hennes fiskefartøyer flere ganger var blitt plyndret av hanseatene. På denne måte kom gården Røkenes, som var en av de vakreste gårdene i Trondenes, i familien Rafns besittelse. I dette ekteskap ingen barn.
Etter Margrethes død giftet Hans Rasmussen Rafn seg med Johanna Nilsdatter Hveding, som var datter av Riborg Danielsdatter Skunck og fogd Nils Mortensen fra Sørvik i Trondenes. Nils Mortensens far var (iht Hans Rafnung 1933) sogneprest Morten Hveding i Torsken (Rafnung bruker kun tittel og etternavn på sogneprest Hveding; fornavnet Morten iht Arthur Ravn i hans private notater om Hveding-slekten).
Dette er en påstand som bestrides fra annet hold, hvor det hevdes at faren var Morten Parchmann Gjelsten . Dette fremkommer bl.a. av Stein Djupmorks personlige notater, og Odd Sørås i Langevåg skriver til meg 08.05.2002:
Det står ein god del om Morten Parchmann Gjelsten i Olav Rekdal: Fiksdal sogn (Gards- og slektshistorie for Vestnes band 2, Vestnes 1977). Sjå sidene 335 og 336. Mellom 1620 og 1631 er Morten eigar av 'Oppigarden' på Gjelsten i Vestnes. Olav Rekdal, Vestnes sin store lokalhistorikar, meinte at Morten var frå Villa i Vestnes, og om ein Nils som står i skattelista som dreng på Gjelsten i 1623 skriv han: 'Av dei ovannemnde tenarar synest iallfall Nils vere son til Morten, og då høgst truleg den Nils Mortenson som vi finn meir om under Jens Nilsen nedanfor - og som skulle hamne som fut Nordanfjells.' (På ss. 344 og 345 er gjengitt eit dokument frå 1656 der Nils M. er omtala som 'hans Excellence Statholders Foged over Vestnæs Gods såvel som [...] Christopher Urnes' Gods Nordenfjelds [...]. Morten Parchmann Gjelsten var kongeleg fut i Romsdal i ein periode (truleg) frå 1614 til 1620. Han dreiv samstundes trelasthandel, og etter at han tok over Gjelsteingarden blei han ein storkakse som trelastseljar.
I sitt ekteskap med Johanna Hveding hadde Hans R. Rafn 8 barn, hvorav kun 5 oppnådde voksen alder. De tre barna som døde, var datteren Ingeborg og to døtre ved navn Margrethe. De fem som vokste opp var:
- Margrethe Rafn
- Rasmus Rafn
- Nils Rafn
- Riborg Rafn
- Margrethe Marie Rafn
Se 6. artikkel del 2 i Rafnung (1933) for ytterligere detaljer.
Stamfarens yngste sønn, Nils Hansen Rafn, født på Røkenes 27. januar 1690, død 3. desember 1767. Han overtok gården og bedriften etter faren, og var en meget duelig og driftig mann, som etterlot seg en stor formue. Det var Nils Rafn som sammen med broren, Rasmus, og sorenskriver Pofel Egedes barn, ble informert av student Peder Schjelderup fra Hamarøy. Rasmus Rafn, Nils Rafn og grønlandsprofeten Hans Egede var således barndomskamerater.Nils Rafn var også skipper, og reiste regelmessig til Bergen. I 1737 berettes at Nils Rafn var en av de få skippere som var i Somds tinglag. Han skulle overta menighetens tarv og beste ved å seile til Bergen med deres fisk og tran. På en av sine reiser til Bergen (noen påstår England) hadde han med seg en av kirkeklokkene til Trondenes kirke. Klokken skulle til Holland for å omstøpes der. Da Nils Rafn ikke hadde klokken med seg nordover samme år, kom det i omløp et rykte om at han hadde solgt den, for det var så meget sølv i den at han gjorde seg rik på det. Han svarte ikke på bakvaskelsen, som hadde vunnet tiltro hos mange folk i bygden, og da han neste år hadde klokken med seg nordover, ble han tilbudt å kunne be om en særlig gunstbevisning for den tort han led ved ryktet og den tjeneste han gjorde kirken ved å føre klokken frem og tilbake. Nils Rafn ba da om et begravelsessted i kirken for seg og sin familie, og det fikk han. Nils Rafn og hans hustru ble innsatt her i 1767-1768.
Dette står nærmere omtalt i den originale artikkelserien som gikk i Harstad Tidende og Ofoten Folkeblad i 1933. Du finner faksimile av artiklene fra Harstad Tidende ved å klikke her, og kan lett manøvrere mellom de tilsammen 20 delartiklene.
Her i krypten lå de lenge, til sist sammen med 16 av sine nærmeste. I en alternisje, bak en trevegg på venstre side av kordøren, lå gravnisjen med i alt 18 kister.
Platten med Niels Rafns navn sto på treveggen som dekket krypten til ca 1930: «Skriftlig priviligeret mig Niels Rafn». Her leser vi også navnene Burchard, Dass og Schelderup. (Foto: Carsten Berg Høgenhoff)
I alternisjen hvor de 18 kistene lå, er det slått opp en minneplate utskåret i tre. Teksten på platen er (såvidt kan tydes) «M.L. Burchard -M.L. Daß - M.J. Schelderup / Skriftlig priviligeret mig Niels Rafn». På veggen i krypten henger et bilde med tre bibelske personer, og to stearinlys brenner der under gudstjenestene. Slik har Ravnene på en måte beholdt plassen sin inne i Trondenes kirke.
Krypten lå øverst i skipet, til venstre for alteret. (Fotos: Carsten Berg Høgenhoff)
I 1899 ble kistene flyttet ut på kirkegården. I dag ligger de alle begravd under en gullregn ved porten vest for kirken. På gravstenen - en rund gråstein - står teksten «Familien Rafn 1758-1803» hogget inn. Gullregnen er et yndet motiv for bryllupsbilder når den står i full blomst, og danner en vakker ramme om den gamle familiegraven.
Under siste restaurering av kirken i årene 1938-50 ble også de fleste døde som lå under gulvet i Trondenes kirke flyttet ut på kirkegården - det lå mange hundre skjeletter under kirkegulvet. Hvorvidt det lå noen av Ravn-slekten blant disse er uvisst - men i og med at Ravnene hadde egen alternisje i veggen, er det vel heller usannsynlig at noen lå under gulvet. Kirketjeneren i Trondenes kirke fortalte 3. august 1996 til Carsten Berg at de fleste av etterlevningene under gulvet var umerket og i dårlig forfatning. Noen kister finnes fremdeles i krypten under gulvet, men man kjenner bare identiteten til én som ligger der, en geistlig person.
Schjelderup er Nils Hansen Rafns kones pikenavn, Burchard er to av svigerdøtrenes slektsnavn (se 3. ledd, Hans Rafn og nedenfor i dette avsnittet), og Dass-navnet er velkjent for alle nordmenn fra presten og salmedikeren Petter Dass. Denne slektshistorien omfatter Schjelderup såvel som Burchard-slektene, men hvordan Dass-familien hører til her gjenstår å finne ut.
Jacob Parelius Rafn var gift med Sophie Amalie Burchard, en søster av Hans Rafns kone Johanna Margretehe Burhard (se 3. ledd Hans Rafn). Fra dette ekteskapet stammer Kulseng-familien som pr 1996 fortsatt eier Røkenes gård. Rafnung skriver at Jacob Parelius Rafn og Sophie Amalie Burchard hadde fem sønner og én datter - hvorav bare datteren ble gift. Dermed gikk Røkenes til henne, og gården ble fulgt av slektsnavnet Normann etter ektemannen, Søren Brønlund Normann. En sønnesønn av Jacob Parelius Rafn og Sophie Amalie Burchard, født i 1829 på Røsnes i Salten, arvet en sølvkanne med inskripsjonen «Nils Hansen Rafn og Anne Cathrine Schelderup. Anno 1723». Rafnung skriver i sin artikkel i Harstad Tidende at Jacob Parelius Rafn kjøpte seg et gravsted i kirken ca 1759, og at han betalte 8 Rdl. for dette.
Røkenes gård
Et postkort med en akvarell av Karl Erik Harr, i salg i 1994, viser hovedinngangen til gården på Røkenes. På baksiden av kortet finner vi følgende opplysninger: «Hovedbygningen på Røkenes Gård antas å være oppført omkring 1750 av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at trønderske kirkebyggere som har hatt med reparasjon av Trondenes kirke å gjøre har utført arbeidet. Den stilrene fasaden er ca 20 m lang, med smårutede vinduer, og en praktfull rokokkoportal fører inn i huset. I storstuen er det vakre rokokkofyllingsdører, og den arkitektoniske plasseringen av dører, vinduer, bjelketaket og takhøyden gjør at rommetm virket overordentlig harmonisk.
Røkenes gård, 3. august 1996. Foran: Gjertrud Berg, f. Winnem. (Foto: Carsten Berg Høgenhoff)
I tillegg inneholder huset flere vakre rom, antikviteter og møbler som gir en innbydende og koselig atmosfære. De som pr 1996 eier og driver Røkenes Gård er niende generasjon, og kan føre slekten tilbake til 1670 som beboere på gården. Brukerne av Røkenes fikk gjestgiverbevilling med handel så tidlig som 1777, så gammel og god tradisjon føres videre.» Sommeren 1996 ble - i følge eierne - verdens nordligste golfbane, Harstad golfklubb, åpnet på Røkenes gård. Mot slutten av det 20. århundre finner vi green'er, en driving range og store, grønne sletter på de jordene Hans Rasmussen Rafn overtok mer enn 300 år tidligere.
Hans Rafnungs artikkel fra Harstad Tidende fortsetter:
Nils Hansen Rafn ble gift 1720 med Anne Cathrine Schjelderup, datter av Andreas Nilsen Schjelderup , sogneprest i Trondenes, og hustru Anne Hansdatter Nysted . (Rafnung kaller ham Anders Schjelderup, mens Alf-Inge Johnsen bruker navnet Andreas i Slekten Schjeldreup ). Anne Cathrine Schjelderup var født 9. desember 1685, død 1. desember 1767. Kun to dager etter døde hennes mann.
Nils Hansen Rafn og Anne Cathrine Schjelderup hadde i alle fall fire barn:
- Johanna Rafn, født 1726
- Hans Rafn , født 1724
- Anders Rafn, født 1723
- Jacob Parelius Rafn, født 1728
Se 8. artikkel del 2 i Rafnung (1933) for ytterligere detaljer.
Født ca 1724, død 1794, 70 år gammel, begravet 19. søndag etter trefoldighet. Han var handelsmann, og bodde på gården Ervik i Trondenes. Gift 22. søndag etter trefoldighet 1751 med Johanna Margrethe Burchard, født på Rå prestegård i Kvæfjord omkring 1727, begravet 8. søndag etter trefoldighet 1794, 67 år gammel. Hun var datter av sogneprest i Kvæfjord, Lorentz Burchard og hustru Christine Marie Bremer. Burchard var visepastor i Kvæfjord 1720, og døde 11. august 1749.Følgende avsnitt er hentet fra Arthur Ravn:
Hans Rafn overtok gården Ervik, og var skipper og gjestgiver. Han hadde part i bygdefartsjektene på Røkenes, og i 1763 hadde han en tjenestestab på 12. Imidlertid må han ha hatt økonomisk uhell. 10/4 1785 solgte han sin part i Ervik med odelsløsningrett, buskap, innbo og alt han eide til fogd Jens Hamboe for 1200 Rdlr. Det eneste han reserverte seg var «frit Huus og Sengeklæder, et Kammer, fornøden Brendeved Vinter og Sommer, og Mad og Drikke ved Holmboes eget Bord» for seg selv og sin kone så lenge de levde. Her i «Rafnstuen» døde de begge i 1794. Den 5/11 1794 ble det foretatt registrering og skifte etter Hans Rafn og hustru. På de fire døtre som overlevde foreldrene falt som arv 33 Rdlr., 3 ort, 4 1/2 skilling.
Hans Rafn og Johanna Burchard hadde syv barn, hvorav Christine Marie Rafn var det femte i rekken. Et annet barn, Lorentz Burchard Hartvigsens etterkommere, fører Burchard-navnet videre. Mary Irene Burchard g.m. Erling Winnem tilhører denne slekten (se Winnem-ætta).
Se 9. artikkel i Rafnung (1933) for ytterligere detaljer.
Døpt 18. søndag etter trefoldighet 1760. Faddere ved hennes dåp var: 1. prost Kildal; 2. morbroren, J.L.Burchard, res. kap., senere visepastor til Sand; 3. prostinne Kildal; 4. jomfru Rebecca Elisabeth Kildahl; 5. Anne Margrethe Sparboe. Christine Marie Rafn ble konfirmert 22. Trinitas 1776, og er død etter 1820. Christine Marie Rafn var ansatt som vaksinatør i Hol sogn i Tjelsund (stedsangivelsen iflg. Reidar Winnem i 1996), et verv som ellers tillå prestene.Gift 2. august 1783 med Hartvig Pedersen, eier av Rambø gård i Ramsundet. Han var født ca 1751 og var fra Gausvik i Trondenes. Han døde 17. mai 1818. Enkens arvelodd var 46 Rdlr, 11 skilling, sønnens lodd 11. Rdlr, 2 ort og 14 3/4 skilling, døtrenes lodd 5 Rdlr, 3 ort og 19 3/8 skilling.
Christine Marie Rafn og Hartvig Pedersen hadde fem døtre og tre sønner. Deres barn tok morens slektsnavn, Rafn, men skrev det med «v», altså Ravn. Fra nr. tre, Nils Ivert Ravn , nedstammer Ravnene på Liland i Ofoten.
Se 9. artikkel i Rafnung (1933) for ytterligere detaljer.
Født 27. desember 1787, døpt 20. januar 1788. Faddere var: Nils Dass Hol og Kristen Klæboe, Sandtorvholmen. Nils Ivert Ravn forlot Rambø og slo seg ned på Tårstad gård i Evenes, matr. nr. 3, løpenr. 6, av skyld 1 daler, 2 ort. Han eide også andre gårder i Ofoten, bl.a. gården Bjellgam. Videre hadde han kirkelige interesser, likesom Nils Rafn på Røkenes. I Evenes kirke står (1933) noen mektige lysestaker i sølv, som bærer hans navn. Nils Ivert Ravn døde 4. september 1872 på Liland. Nils Ivert Ravn ble gift 16. august 1820 med Marie Alsing Allan, født på Andenes 1794, død 16. desember 1851. Hun var datter av sogneprest til Ofoten, Hans Fredrik Allan, født 11. juli 1762, død 29 januar 1847, og hustru Ulrikke Antonette Jalles, født i Molde 6. november 1766, død 2. oktober 1833, begravet på Evenes. En malmplate med inskripsjon dekker graven.Hennes foreldre var byfogd Peder Jalles i Molde og hans 2. hustru, Cathrine Wiingaard, datter av prost og sogneprest til Bolsø, Hans Wiingaard. Hans Fredrik Allan ble i 1782 dimitert fra Trondhjem skole, cand. theol. 1785, var informator i Molde i 4 år, og hos biskop Schønheyder i 2 år. Allan ble 6. januar 1792 sogneprest til Andenes, og 19. juni 1801 sogneprest til Ofoten, hvorfra han avskjediges i nåde 2. mars 1844 med en pensjon av 250 Rdlr.
Hans Fredrik Allan var sønn av kjøpmann William Allan. Molde, død 1777, og hustru Anna Margrethe Fietzens*, som igjen var datter av major Hans Fredrik Fietzens og Mette Margrethe Sø rensdatter Esche (født 1698, død 23. november 1774 i Molde), datter av Søren Esche. Hans Fredrik Fietzens var født i Skottland og døde i Norge (vet ikke hvor) i 1748. (Kilde: Carl Müller)
* Etternavnet Fietzens er brukt av Carl Müller., men jeg har også sett formen "Fietzeng".
Nils Ivert Ravn og Marie Alsing Allan hadde seks barn, hvorav nedennevnte var den yngste, sammen med tvillingsøsteren Ulrikke Antonette (død ugift i 1854).
6. ledd Villas Mathias Bang Ravn
Se 10 og 11. artikkel i Rafnung (1933) for ytterligere detaljer.
Villas Mathias Bang Ravn, f. 3/4 1832, d. 8/6 1918, og hustru Jonette Konstance Klæboe. Trykk på bildet for større utgave. (Foto: Avfotografering fra Bjellgam i Liland, v/Carsten Berg Høgenhoff).
Født 3. april 1832, død 8. juni 1918 på Bjellgam. Villas overtok gården etter sin bror Hans. Han virket som gårdbruker og fisker, og var dessuten telegrafbud på sine gamle dager. Da den første telegraf i 1892 ble opprettet i Ofoten, stilte han hus til rådighet. Villas Ravn hadde flere tillitsverv i kommunen, bl.a. var han overformynder.
Bjellgam gård på Liland har vært i Ravn-slektens eie i generasjoner. (Foto: Carsten Berg Høgenhoff, 1997)
Villas Ravn var gift med Jonette Konstance Klæboe, datter av handelsmann John Klæboe, Liland, født på Saura i Nesna 1789, død 1823, og hustru Karen Margrethe Agersborg, født 2. juli 1790, konfirmert 1807. Dette var Karen Margrethe Agersborgs første - av tre - ekteskap. Karen Margrethe Agersborgs mor var den kjente skikkelsen i Ofoten, Anne Bendikte Hveding, som regnes som stammor til flere slekter i Ofoten. (Jonette Klæboes bror Petter som arvet store deler av farens gods da han var bare ni år gammel, var forøvrig gift med Villas Ravns søster Petrikke.)
Villas Mathias Bang Ravn og Jonette Konstance Klæboe hadde 12 barn, hvorav halvparten døde som barn i difteri. Rafnung (1933) oppgir bare de seks som vokste opp, men i Digitalarkivet v/Hans Petter Taraldsvik: Døpte i Ofoten 1851-1860 finner vi ytterligere opplysninger og kan navngi åtte av barna.
- Hans Fredrik Allan Ravn, født 22. januar 1853, død før dåp
- Marie Ebeltine Alsing Ravn, født 5. mars 1854, døpt 7. mai 1854 (Rafnung (1933) skriver at hun ble født 5. mars 1852)
- Caroline Ulrikke Margrethe, født 14. september 1855, døpt 4. november 1855
- John Emil Klæboe Ravn, født 9. mars 1858, døpt 25. april 1858
- Nils Ivert Ravn, født 8. mai 1859, døpt 10. juli 1859
- Oluf Ravn, født 25. september 1860, døpt 11. november 1860
- Karoline Ravn, i Rafnung (1933) oppgitt som ugift og bosatt på farsgården Bjellgam. Fødselsår ikke oppgitt.
- Anne Marie Ravn, i Rafnung (1933) er fødselsår ikke oppgitt.
Oluf Ravn, f. 1860, d. 1953 og hans første kone, Gjertrud Olderøy, f. ca 1867, d. 1901. (Originaltegningen av Oluf Ravn fra 1912 finnes fremdeles (1997) på Bjellgam, originaltegningen av Gjertrud Olderøy er i Gjertrud Bergs eie i Sarpsborg). Under: Oluf og hans 2. kone Bergitte Ravn. Legg merke til at fotografiet er brukt som underlag for kulltegningen over (Foto fra Tor Inge Gjøssang, skannet fra Odd og Ragnhild Svines' album arvet fra Maria Svines (f. Ravn), gjengitt med tillatelse).
Født 25. september og døpt 11. november 1860, død 23. februar 1953, 92 1/2 år gammel. Herredskasserer og gårdbruker på Bjellgam i Liland. Gift 12. juli 1886 med Gjertrud Halvorsdatter (Olderøy) (1868 -1901). I dette ekteskapet var det åtte barn (fødselsår iht Digitalarkivet, FT 1900):
- Jenny Ravn (1887-1981)
- Marie Ravn (1888-1972)
- Hjørdis Ravn (1890-)
- Hans Fredrik Allan Ravn (1892-)
- Johan Fredrik Holst Ravn (1894-)
- Asmund Emil Ravn (1896-)
- Gulli Ravn (1898-1996)
- Gunvald Ravn
Ifølge opplysninger fra Tami Jenson var Gjertrud Olderøy datter av jernbanearbeider Halvor Larssen Olderøen, f. 1834 i Sunndalen, og hustru Maret Olsdatter, f. 1831 i Sunndalen. Se eget kapittel om Olderøy-familien! Iht Digitalarkivet, folketellingen 1801 der Gjertrud Ravn står oppført som gårdmannskone på gården Solberg i Evenes, Nordland, er hun født i Kristiansund N i 1867, mens hun iht kirkeboken for Sunndalen er født 11. august 1867 og døpt i Romfo kirke 20. oktober samme år.
Oluf Ravn giftet seg andre gang med Bergitte Thorbergsen, født 17. mai 1877, død 8. mai 1973. I ekteskap med henne fikk Oluf Ravn syv barn, blant disse Arthur Ravn som på 1960-tallet (?) utarbeidet en større slektshistorie som er blant det sentrale kildematerialet i denne presentasjonen.
- Sverre Ravn
- Arthur Ravn
- Torbjørg Lovise Olufine (3.11.1908-21.9.2003)
- Karl Ravn
- Bergljot Ravn
- Olav Ravn (24.6.1918-8.2.2007) - se minneord her.
- Johannes Ravn
Oluf Ravn og hans 2. kone, Bergitte, ligger begravet side ved side på Evenes kirkegård . Graven bak tilhører deres sønn Arthur Ravn, halvbror av nedenfor nevnte Gulli Ravn. Gjertrud Olderøys grav er borte.(Foto: Carsten Berg Høgenhoff, 1996)
- egentlig Oluffa Gunhilde Ravn - født 11. november 1898 på Bjelgam i Liland. I sin ungdom bodde Gulli Ravn en tid hos sin eldste søster Jenny i Trondheim, senere i Skoger ved Drammen hvor hun arbeidet på gård hos slektninger og også et par år i Oslo som husholderske.
Gift 1923 med lærer og gårdbruker Olav Harald Winnem (18. mars 1897 - 18. mars 1980). De var først bosatt på skolen i Østervik, senere bygget de og dyrket jord i Botn, Bogen i Ofoten - bare få kilometer fra Østervik. Olav Harald Winnem kom fra gården Rydnes på Skogøya, rett over sundet fra Bjellgam. De to var nære naboer fra barnsben av. Gulli Ravns halvsøster Torbjørg Ravn som fremdeles bodde ugift på Bjellgam i sitt 88. år (1996) beretter at den unge Gulli pleide å sette et stearinlys i vinduet for å varsle kjæresten over sundet om at kysten var klar og at han var velkommen til å ro - eller svømme - over til fastlandet.
Gulli Ravn bodde hjemme på gården i Botn til hun var 95 år gammel. Da flyttet hun til Evenes sykehjem i Liland, bare noen hundre meter fra Bjellgam hvor hun ble født. Død 27. juli 1996, gravlagt fredag 2. august fra Bogen kapell til et stort gravfølge.
Gulli Ravn og Olav Winnem har fire barn:
- Erling Winnem (f. 27. desemer 1923) g.m. Mary Burchard (f. 17. juli 1922)
- Gjertrud Winnem (f. 23. mai 1926), g.m. Einar Herman Berg (f. 23. mai 1929)
- Reidar Winnem (f. 1928)
- Ellbjørg Winnem (f. 1931)
Gå til aneliste/Go to Ancestor List
