Startsiden 
Gerth Jægers slekt

Første gang publisert april 2002
Oppdatert 15. mars 2008

7. ledd Paul Moltzau Jæger 

Født 29. oktober 1756 som sønn av Nicolay Castberg Jæger, døpt 3. november 1756 i Korskirken (DA, Døpte i Bergen), død 1833 på Voss. Innskrevet ved Bergen katedralskole uten at året er angitt, men det må sannsynligvis ha vært samtidig med broren Ahasverus i 1770. Dimitert samtidig med broren i 1775, med samme anførsel som ham; "med Haab om Testimonio efter Flittigheds Beviiser men tog Examen privatim." I skolens arkiver står at han er født i 1755 (Digitalarkivet). Student teolog, var først skoleholder i Sandviken i Bergen, fra 1780 klokker til Voss, en stilling han tok avskjed fra i 1829 med en årlig pensjon på 160 spd. Han var gift to ganger, 1. gang 15. oktober 1786 (Digitalarkivet, Vigde i Bergen) i f.p. med jomfru  Elsebe Greve Ravn i Korskirken. Lysningsdag var 13. september 1786.

I FT 1801 er Paul "Moctzou" Jæger nevnt som degn på Voss, og angitt å være 42 år gammel, mens hustru Elsebe Grave Ravn angis å være 40 år. Tre av barna var bosatt hjemme; Nils, Anna Elisabeth og Øllegaard. Som degn assisterte han presten under gudstjenesten, han ledet salmesangen, og han underviste ungdommen i katekismen (jf. Aschehoughs og Gyldendals Store Norske Leksikon).

Olaf Jæger (1917) hevder at Elsebe Greve Rafn var datter av kaptein ved Bergenhusiske Infanteriregiment Gerhard Christian Rafn, død 14. januar 1792 og hustru Anna Johanna Greve, født på Kvalvågnes i Lindås 12. juni 1745, død 27. juli 1822. Dette ser ut til å være feil, og ved skifte etter Gerhard Christian Rafn fremkommer også at han ikke hadde livsarvinger.

Ingrid Bonde Nielsen skriver til meg sommeren 2001: "noe stemte ikke med de foreldre som er nevnt i jægerslektens bok, og jeg fikk en slektsforskervenn i Oslo til å sjekke henne for meg. Hun fant da at hun var barn av Hans Olsen Ravn, født ca 1721 i Bergen, død 21. august 1788, og hustru Anne Mortensdatter Buchoff, født i Bergen 1730, død 9. november 1784, ekteparet viet i Korskirken i Bergen 12. desember 1752. Elsebe var født 12. mars 1760 i Bergen og riktignok (som nevnt av Olaf Jæger, 1917) død 7. desember 1813 på Voss".

Opplysningene fra Ingrid Bonde Nielsen ser ut til å ha noe for seg. Dette er presentert i en egen artikkel om Elsebe Greve Rafns forfedre .

Paul Moltzau Jæger ble gift 2. gang den 5. juli 1816 (dato iht Digitalarkivet, " Vigde i Voss 1709-1816 ") med Ingeborg Larsdatter, f. 1790, fra Lyster prestegjeld i Sogn. Digitalarkivet oppgir at bruden kom fra Teigen gård.

Det var syv barn i 1. ekteskap, og fire i ekteskap nr to:

  • Nicolay Castberg Jæger, f. 1786, d. 5/10 1791 fire år og seks måneder gammel, gravlagt 15. oktober s.å. fra Korskirken. Han omtales i kirkeboken som "Paul Jæger skoleholders sønn" (Digitalarkivet, Gravlagde i Bergen 1668-1815).
  • Anna Elisabeth Jæger, f. 13/6 1788, gift med Knud Nilsen, Bolstadøren
  • Nils Knag Jæger, f. 24/10 1790, d. 6/9 1825. Gesell, gift med Karen Marie Olsdatter. To barn.
  • Tycho Christopher Jæger, f. 28/12 1792, d. 6/12 1879, skomakermester og hovedstevnevitne i Bergen, gift med sin kusine Øllegaard Jæger, datter av overtollbetjent Ahasverus Jæger. Tre barn.
  • Nicolay Castberg Jæger (se nedenfor)
  • Øllegaard Amble Jæger, døpt 7. juni 1797, gift med Peder Helmers
  • Judith Jeger, f. 1802, iht Digitalarkivet "Døde på Voss" død 1/4 år gammel 1. juli 1802, iht Olaf Jæger (1917) død 1833.
  • Paul Moltzau Jæger (1. barn av kone nr 2), f. 8/2 1817, emigrerte til USA. Gift med Ingebjørg Olsdatter, f. 1832. Fire barn.
  • Lars Jæger, f. 17/6 1818, handelsmann i Gudbrandsdalen, ugift
  • Ingebrigt Jæger, f. 26/5 1823, ugift
  • Christina Pauline Jæger, f. 1/6 1825, gift på Vossestranda

8. ledd Nicolay Castberg Jæger

Født 26. mars 1795, død 1860 i Bergen, snekkermester. Delvis kalt Nikolay Kasper Jæger (FT 1801, se også Vossaboki, bind 4, Bryn, s 162, 163). Iht Olaf Jæger (1917) pleiesønn hos snekkermester på Voss Gjert Henrich Pantz fra 5-6-årsalderen, noe vi også ser i FT 1801, hvor Nicolai Casper Jæger nevnt som fostersønn hos den 50 år gamle snekker Giert Henric Pants og hustru Kari Olsdtr, 63 år i 1801. De bodde på Ullestad gård.

Nicolay Jæger ble gift 23. oktober 1817 [1] med Gudve Larsdatter (f. 1785 [2]) fra Skiple på Voss, datter av Lars Knutsson fra Bø i Rundalen (1750-1813) og Brita Eilivsdotter fra Skiple (f. 1754). Gudved - eller Gudve som er den vanligste formen - er et sjeldent brukt navn i Norge, men det har vært svært så populært på Voss. I Folketellingen 1801 forekommer det bare 72 ganger i alt, men så mange som 66 av dem var bosatt i Hordaland. Av disse igjen var 62 på Voss, og av dem finner vi hele ti ved navn Gudve Larsdatter.

Nicolay Castberg Jæger og Gudve Larsdatter bodde på Vangen, tomt 72 [Vossiboka/Al Askevold]. De hadde seks barn:

  • Eli Jæger, død på Voss hvor hun sies å ha vært gift
  • Gjert Henrik Pantz Jæger (se nedenfor)
  • Bertha (Brita) Jæger, f. 23/4 1819, gift med skreddermester på Voss Lars Johannessen. Tre barn.
  • Elisabeth (Elsebe) Greve Jæger, f. 23/2 1821, d. 7/12 1808. gift med Nils Johannessen på Voss. Fire barn.
  • Lars Jæger, f. 13/11 1824, gift med Marie Kallestad. Utflyttet til U.S.A. Tre barn.
  • Nils Knag Jæger, f. 6/11 1827, d. 14/11 1905, kjøpte i 1866 Hop herregård på Askøy ved Bergen for 7100 spd av Gerh. Mowinckel. Gift to ganger, tilsammen 10 barn.

9. ledd Gjert Henrik Pantz Nicolay Jæger

Se også egen kommentarartikkel om Gjert Jæger.

Født 14. november 1817 i Voss, død 13. april 1905 i Bergen, begravet 19. april 1905 ved Nykirken i Bergen (DA, begravde i Bergen 1881-1911). Kjøpmann og skipsreder i Bergen, bosatt i Strandgate 86 iht FT 1900. Borgerskap i Bergen 3. september 1844 som handelsmann, borgerskapet oppsagt 31. oktober 1904 [3].

Det Nordhordlandske Dampskipssamlag
Gerth N. Jæger var involvert i to dampskipsselskap i Nordhordland, og skulle til sist komme til å drive det minste av skipene, Evanger, i rutefart mellom Bergen og Ask på egen hånd. I tiden mellom 1870 og 1892 ligger et interessant stykke lokal norsk sjøfartshistorie hvor Gerth Jæger spilte en interessant rolle. Som kjøpmann handlet han med bøndene - skal vi tro stor grad på Nordhordland hvor han selv kom fra? Skipsfarten han skulle komme til å drive avspeiler bakgrunnen hans, men han var i sitt 53. år da han startet med den virksomheten.

Gjennom 1800-tallet skjedde store omveltninger i forholdet mellom by og land. Der det tidligere krevdes byborgerskap for å drive handel, ble det fra 1842 tillatt for bønder og fiskere å drive handel seg i mellom. Forutsetningen var at det skjedde minst tre mil fra byen - men for å bringe varene til torgs der, trengtes en bykjøpmann som mellomledd. Ytterligere liberaliering kom i 1857 og 1866, men det var i denne handelen Gerth Jæger fant sin nisje. Han må ha gjort det godt. Da damskipsstrafikken ble etablert på siste halvdel av århundret, hadde Jæger både kontaktene, pådrivskraften og tilgangen på kapital som trengtes.

I Dag Bakka Jr's bok Fjordabåten (Seagull Publishing, Bergen 1994) leser vi på side 78: "19. mai 1870 ble Det Nordhordlandske Dampskibssamlag stiftet i Bergen, med kapital på 10.000 Spd. Kjøpmann Gerth N Jæger, som drev bondehandel, ble ekspeditør og disponent, og selskapet ble på folkemunne gjerne kalt Jæger-selskapet."

Det første skipet var Arne, som de overtok fra brødrene Jebsen som noen år hadde hatt den i drift mellom Bergen og Arna. Allerede i 1870 fikk de bygget den langt større Voss ved Bergens Mekaniske Verksted, mens den første Arne viste seg å være for liten. Passasjerene klaget, og i 1874 ble det bygget en ny og større Arne som skulle komme til å gå på fjordene i Nordhordland helt til 1913. Gerth Jæger skulle få drive den til 1887.

Jægerselskapet
I 1879 etablerte Gerth Jæger enda et selskap, Det Ytre Nordhordlandske Dampskibsselskab, i samarbeid med distriktslege Thomas Collett på Lindås. Omtrent samtidig avsluttet Nordhordlandske en langvarig konkurranse med Dampbaaddlaget til sin fordel. Like før jul 1879 overtok selskapet restene av Dampbaadelaget, og Jæger hadde dered etablert sitt hegemoni i dampskipsfarten på Nordhordland, skriver Bakka (s. 79). Det Ytre Nordhordlandske Dampskibsselskab ble i Bergen omtalt som Jægerselskapet, mens folk på Lindås kalte det Colletselskapet.

I Mike Bents Steamers of the Fjords [4] leser vi hvordan rutenettet var tilpasset byfolkets interesser. Et resultat av dette var at bøndene ikke kom tidlig nok til Bergen med varene for dagens marked, men måtte overnatte og dagen etter selge varer som kanskje endog hadde tapt seg over natten. I 1880 ble det derfor tatt initiativ til å starte et konkurrerende selskap, hvor eierinteressene lå i distriktene. Lindaas Masfjorden Damskibsselskab henvendte seg de følgende årene flere ganger til Jæger med forslag om sammenslåing, men dette var noe Jæger mente lå under sin verdighet. Pride was followed by a swift downfall, skriver Bent. Lokalbefolkningen støttet lojalt opp om eget selskap, og i 1884 ble Ytre Nordhordlanske likvidert. På det tidspunktet var det Lindaas Masfjordens aksjeeiere som sa nei til ønske om sammenslåing.

Gert JægerAnnonse fra et utbrettskart over Bergen 1885, laget som litografi av Anders Madsen Askevold da han og ektefellen Larsine Schlanbusch for en tid flyttet tilbake til Norge fra USA - se nærmere om dem på egen side. Larsine var først gift med Gjerts sønn Nikolai (født 1846), men ble gift 1871 med Anders Askevold etter at Nikolai var død i USA i 1868, kort tid etter at de emigrerte. Kartet er i dag eid av Al Askevold, Mossouri, USA, og er nedarvet fra Anders Askevold. Klikk her eller på bildet for stor kopi av hele annonsesiden fra kartet. Se også Al Askevolds nettsider.

Det Nordhordlandske Dampskibssamlag fulgte samme mønster som Jæger-/Colletselskapet. Men Jæger drev i en tid med stor konkurranse og med mange selskaper på banen. I 1879 ble Osterøens Dampskibsselskab etablert med rute på Osterfjorden, også det med lokale interesser. I 1884 kom Ole Bull Dampskibsselskab på banen i Sørfjorden. Her holdt Jæger stand litt lenger, men kombinert med ny jernbane mellom Bergen og Voss ble trafikkgrunnlaget for lite for to konkurrerende selskap på Sørfjorden. I 1887 la Jæger ned Nordhordlandske og solgte Arne til Ole Bull Damskibsselskab. De to lokale selskapene han hadde konkurrert mot på disse rutene slo seg for øvrig sammen i 1891, og ble til Indre Nordhordland Dampskubsselskab.

Noen år på egenhånd
Men Gerth Jægers karriere som damskipsreder var ikke over med nedleggelsen av Nordhordlandske. Lille Evanger, som ble bygget i 1877 for andre interessenter i Bergen og gikk på rute i Evangervannet nedenfor Voss, ble solgt på tvangsauksjon i Bolstadøyra til De Nordhordlandske Damskibssamlaget i 1879. Da jernbanen over Voss stod klar høsten 1883 forsvant trafikkgrunnlaget på vannet, og allerede året før, høsten 1882, ble Evanger brakt ned til sjøen. Senere satte Gerth Jæger for egen regning Evanger i rutefart mellom Bergen og Ask frem til 1892.

Arne fortsatte som rutebåt til 1913, og i 1927 ble den slettet fra registrene som utgått. Voss hadde en rekke eiere, og det er uvisst hva hun ble brukt til den første tiden etter 1887. Fra 1892 ble hun brukt som slepebåt i Bergen, deretter solg til Helsingborg og omdøpt Fortunatus. I 1900 ble den igjen omdøpt, til Sulitjelma VI i gruveselskapets tjeneste, og i 1924 havnet hun i Marstrand nord for Gøteborg, der hun igjen fikk nytt navn; Åse. Tre år senere ble hun hugget opp. Evangers skjebne etter 1892 er uviss (Bakka, s. 86).

Gjert Henrik Pantz Nicolay Jæger var gift med Anna Christine Olsdatter Bang, f. 10/3 1816, død 13/5 1889, datter av skipsfører Ole Johan Bang og Anne Amundsen Kongsberg.

I FT 1865 er han omtalt som Gerth Henrik Pous Jæger, huusfader og handelmand i Nykirkens sogn, hvor gårdeier i gårdsnr. 10, gatenavn '7' er en 'Gerdt N Jæger' som må være ham selv. Han har på den tiden åtte barn og er gift med Anne Christine Jæger, f. "Berg" - med det korrekte skal være Bang. I FT 1875 kalles han Gerth N. Jæger og er "Handelsmand og Dampskib Expeditør", bosatt i 2. etasje på ikke nærmere angitt adresse (jeg finner den ikke), korrekt angitt gift med Anne Christensen Jæger født Bang. Tre barn bor hos dem; to døtre i 3. etasje og en sønn i 1, alle ugift. I 1885 har han en annonse i bykartet over Bergen, med adresse Strandgaten 86, og i FT 1900 er han blitt til Gerth V. Jæger, hustruen er tilsynelatende død, han bor i Strandgate 86 og er 'Uden Erhverv og Lisvsstilling'. Sønnen Gerhard Chr. som i 1875 bodde ugift hjemme gjør fremdeles det - ugift - og det samme gjelder datteren Josephine Emilie. Det tredje ugifte barnet som bodde hjemme i 1875 - Ovidia Johanne, er forsvunnet fra farens hjem i 1900, men i stedet har enke, datteren Anna Christine Kristiansen, kommet inn i huset.

Vi ser at Gjert/Gerth Jæger omtales vekselsvis med mellomnavnet 'Henrik' som er korrekt, og med initialen 'N' og 'V'. Sistnevnte må være feil avskrift fra folketellingen, mens "N" må stå for Nikolaisen. Han kalles også Pous fremfor Pantz som vi kjenner fra andre kilder og som farens pleiefars etternavn. Pantz er derfor etter alt å dømme det korrekte navnet.

Gerth/Gjert Henrik Pantz Jæger og hustruen Anna Christine hadde tilsammen 11 barn:

  • Bertha Jæger, f. 1840
  • Amalie Johanne Jæger, død ugift
  • Anna Gjertine Henriette Jæger, f. 19/2 1845, d. 23/5 samme år.
  • Nikolai Kastberg Jæger, f. 11/3 1846, d. 12 mars 1868 i USA. Gift 29/9 1865 med Larsine Schlanbusch, f. 21/9 1844 Vossevangen, d. 1/10 1919 i Chicago, USA . (Click here for descendants in U.S.A).
  • Anna Christine Jæger, f. 13/11 1847. I FT 1900 omtalt som Anne Christine Kristiansen, enke, og bosatt på farens adresse i Strandgate 86.
  • Gjert Henrik Pantz Jæger, f. 13/3 1849, d. 9/4 1852
  • Ovidia Johanna Jæger, f. 17/6 1850, gift 1877, død samme år.
  • Gjert Henrik Pantz Jæger, f. 10/5 1852, gift i U.S.A. To barn. (Click here for descendants in U.S.A).
  • Gerhard Christian Jæger, f. 28/10 1853, d. 9/8 1903. Kontorist, Vestrheims Mekaniske Verksted, ugift, bodde på farens adresse i Strandgate 86 iht FT 1900.
  • Ellevidine Marie Jæger, f. 23/9 1853, d. 1872, ugift
  • Josephine Emilie Jæger, f. 4/7 1855, i FT 1900 ugift og bosatt på farens adresse i Strandgate 86.

Noter
[1] FamilySearch
[2] Brita skal ifølge Vossiboka være født i 1785, mens FamilySearch på sin side oppgir en Gudve Larsen som ble døpt 15. august 1784, som datter av Lars Knudsen og Brita Eriksdatter. I henhold til Olaf Jæger (1917) var Gudve født i 1797, men han må ha forvekslet henne med en annen Gudve Larsdatter som også giftet seg i 1817 på Voss.
[3]Bergens Borgerbok 1752-1865 (A.M. Wiesener, Bergen 1917-1923). Han omtales her som Gjert Henrich Paus Nicolay Jæger.
[4] Mike Bent: Steamers of the Fjords, Bergen Shipping since 1839, Conway Maritime Press, London 1989. Mer om dampskipsfarten på Vestlandet kan du lese i artikkelen Byferdene på båt og dampbåtferdsla i Sør- og Osterfjorden av Olav Vevle (Nord- og Midthordland Sogelags årbok Frå Fjon til Fusa, 1948 s. 7-17 ill.).

Gå til aneliste/Go to Ancestor List


Leads you to the Berg/Selsbak/Winnem/Ravn part of this website.

 


 
     

Siste endring: 15-Mar-2008
Kontakt Webmaster dersom du finner feil eller mangler