Slekten Høgenhoff



Startsiden	Slekten Høgenhoff Oppdatert: 2. juni 2008 Høgenhoff er et navn vi ikke ser ofte i Norge. Via diverse kilder kan vi analysere oss frem til en mulig stamtavle etter en Christen Høgenhoff jeg pr dato ikke kjenner mer til. Stamtavlen kan være som presentert nedenfor. Det som dog kan påvises i kildene og som er vesentlig for denne slektshistorien, er Maren Høgenhoffs ekteskap med Ole Sandberg, og deres datter Ingeborg Severine Sandbergs ekteskap med lensmann Torsten Iversen i Flakstad. De øvrige opplysningene om hvordan slektskapet kan være mellom fire mulige søstre er basert på en analyse av ulike kilder. Desember 2002 Carsten Berg Høgenhoff 1. ledd Christen Høgenhoff Christen Thorsen, født ca. 1706, viet i Arendal, 6. juni 1738 med Karen Nielsdatter. I kirkeboken er navnet Høgenhof tilføyet ved hans navn, og Wendel (Wandal?) ved hennes [4]. Navnet har jeg tidligere utledet av Ingeborg Christensdatter Høgenhoffs patronymikon, men her finner vi ham i kirkeboken. Gravlagt i Arendal 24. april 1761, 55 år gammel (notert ved fullt navn Christen Thorssøn Høgenhof). Mange opplysninger knyttet til Arendal er basert på Pål Furuberg, som fant Høgenhoff i ministerialboken for Arendal 1703-1815. Jeg har supplert hans opplysninger noe. Han kan ha hatt følgende døtre - og hadde i alle fall Ingeborg: Ingeborg Christensdatter Høgenhoff. Døpt i Arendal 2. oktober 1738 (nr 34 blant døpte i kirkeboken 1738), konfirmert samme sted i 1753. Hun var gift med skipper Samuel Christensen Kaastrup fra Arendal [2]. Deres datter Maren Samuelsdatter Kaastrup ble gift i 1785. Karen Høgenhoff, døpt i Arendal i 1740, konfirmert samme sted 1755 , skifte etter henne 30. desember 1807 [1]. I Gløersens Dødsfall i Norge oppgitt å være død før 23/6 1807 [5]. Arvinger var barna etter hennes avdøde søster Maren. I FT 1801, hvor etternavnet staves Høgenhof, er hun 60 år gammel og losjerende på gården Feenæs i Bodø, hvor hun livnærte seg som syerske. Mette døpt 8/12 1742 i Arendal, sannsynligvis død som barn, idet en ny Mette døpes 1744. 20. april 1643 finner vi innføringen "Christen Thoersens lille datter - 1/2 aar" i oversikten over begravede i MINI Arendal, og etter alt å dømme må det være Mette. Methe Høgenhoff, døpt i Arendal 5. mai 1744. I FT 1801 oppgitt å være 56 år, og etternavnet staves Hogenhoff. Hun er da bosatt hos datteren Karoline i Stavern. I en dåp i 1780 omtalt som "pike", og ved altergang i 1809 omtalt bare med for- og etternavn (gift med hvem?). Død i 1839, hvor Mette i begravelsen omtales som enke. Hun hadde to barn, hvorav datteren Karoline sannynligvis med Johan Otto Wolfgang Eberhardt (se nedenfor): Christian, døpt 18. juni 1773, faren ukjent og moren omtalt som "Quindemennesket" Mette Høgenhoff. (iht Pål Furuberg) Karoline (Carolina), iht Pål Furuberg født 16. desember 1764, uten at han ser det bekreftet i kirkeboken for Stavern. Gift 28. september 1788 i Stavern med styrmann Jeremias Berg (kilde: FamilySearch). I ekstraskattemanntallet for 1672 bodde hans foreldre, Cornelius Jeremiassen og Gjøe Amundsdatter, sammen med Gjøes mor Åse Madsdatter, i Stavern. Carolines far var tydeligvis auditør i Fredriksværn Johan Otto Wolfgang Eberhardt fra Schleswig-Holstein, gift med Anne Kristine Farup. Ved en barnedåp i 1797 kalles Caroline "Carlsdatter", i folketellingen 1801 står hun uten etternavn, og senere kaller hun seg Eberhardt. En jomfru Eberhardt er fadder for et barn i familien i 1801. I 1801 er følgende tre barn oppført (FT 1801): Cornelius, 8 år Ingebor Ane Kostrop, 3 år (Kostrop er angitt som Ingeborg Anes etternavn i FT 1801. Legg merke til at Ingeborg Christensdatter Høgenhoff, som må være hennes tante, er gift Kaastrup - se nedenfor) Ane Johanne, 1 år, og i tillegg oppgir Pål Furuberg følgende barn: Abraham Wiborg Berg Karen Wendel Berg, som vokste opp hos frøken Wiborg i Revesand, sannynligvis en nær slektning. Niels, døpt 27/8 1748 i Arendal. Maren Høgenhoff, konfirmert i Arendal 1762, viet 1769 i Kritiansand med Ole Sandberg. I Folketellingen for 1801 er hun bosatt hos datteren Ester i Bodø, og ut fra dette kan vi anta at Maren Høgenhoff er født ca 1735. Død senest 1807, jfr. søsteren Karens skifte det året. 2. ledd Maren Høgenhoff Født ca 1735, død innen 1807. Gift 1. gang 34 år gammel den 24. januar 1769 i Kristiansand med Ole Sandberg. I kirkeboken står: "24. Januar er efter kongelig Bevilling copuleret i Huuset Mons. Ole Sandberg og Jomfru Maren Högenhoff". Paret har ikke, som vanlig var, annonsert sin forlovelse i kirken og senere giftet seg der, men fått tillatelse til å gifte seg hjemme. Det kunne være mange grunner bak en slik tillatelse, og én av dem var at det var "ting på gang". Når vi ser at eldstedatteren Ester blir født allerede i juni samme år, kan dette derfor være årsaken (Kilde: Kirkebok for Kristiansand, forlovede og viede 1734 til 1776, Riksarkivet HF 1451). Ekteskapet mellom Maren Høgenhoff og Ole Sandberg finnes innført i kirkeboken for Kristiansand . Klikk på bildet eller her for faksimile av hele siden (Ministrialbok for Kristiansand, mikrofilm MINI A1 1734-1793, kort 11). I 1769 pekte betegnelsene Monsieur og Jomfru fra kirkeboken på at paret hadde en høy sosial status, og det samme gjelder uttrykket Mademoiselle som vi ser i kirkebokinnføringen under Ole Sandberg og Maren Høgenhoff (se illustrasjon nedenfor). "Pige", som vi også finner i kirkeboken for Kristiansand, viser at den viede er en kvinne av lavere sosial rang. På 1800-tallet endret betegnelsen "jomfru" innhold, idet den gikk fra å si noe om sosial rang til å angi yrke. En jomfru kunne være en overordnet ekspeditrise, eller en ledende husholderske (som i våre dagers koldjomfru). Den bibelske forståelsen av "jomfru" - altså en urørt kvinne - har alltid levd side om side med disse andre betydningene, og er i dag den rådende oppfatningen av ordet. Uttrykket "frøken" har gjennomgått en liknende utvikling; det var opprinnelig en ung kvinne et godt stykke oppe på den sosiale rangstigen, men betyr i dag - i den grad det er i bruk - både "lærer" og "ung kvinne" uten hentydning til status. Skifte etter ektefellen Ole Sandberg 7. august 1780 viser at de hadde fem barn. I FT 1801 er Maren 66 år gammel og bosatt i datteren Ester Sandbergs hjem på Gievær i Bodø som enke etter 1. ekteskap. I skifte etter søsteren Karen Høgenhoff, jomfru, Vågøen i Bodø, får vi bekreftet at Maren Sandberg og Karen Høgenhoff var søstre [1]. Arvinger er Maren - som angis å være død - og hennes barn. Vi legger merke til at Mons Hansen, datteren Esters ektefelle, også arver. Karen bodde som nevnt hos Ester og Mons iht FT 1801. Arvingene etter Karen tilsvarer med andre ord fire av søsteren Marens fem barn, i skiftet oppført med følgende opplysninger: Ole Olsen Sandberg, Givæhr i Bodø. Søstersønn av avdøde. Myndig. Ester Olsdatter Sandberg, Givæhr i Bodø. Søsterdatter av avdøde. Gift. Ektefelle: Mons Hansen (som også er oppgitt som arving). Ingeborg Sandberg, i Hegstad. Søsterdatter av avdøde. Gift. Martha Sandberg, Kapstøen i Bodø, 28 år. Søsterdatter av avdøde. Tjener hos Erik Blix. (Martha er senere oppgitt å være gift. I skifte etter hennes mann, husmann Peder Andersen, Vestvig i Bodø, av 12. oktober 1812, ser vi at det ikke er barn etter dem. Arvinger er avdødes hustru, mor og søsken. Imidlertid er det i 1812 Peder Andersens søster, Bereth Pedersdatter (ikke Andersdatter iht skiftet), som oppføres som tjener hos Erik Blix på Kapstø [3]). En av Sandberg-søsknene er ikke oppgitt i dette skiftet. Karen Wendel Sandberg var 10 år ved farens skifte i 1780, men kan være død innen 1807 i og med at hun ikke er nevnt i skiftet etter tanten. Dersom hun ikke er oppført under annet etternavn i FT 1801, er hun heller ikke i live da. For oss er opplysningen om at Ingeborg Sandberg bor i Hegstad - i dag en del av Lødingen kommune - i 1807 av stor interesse. Hegstad ligger helt syd på Hinnøya, og dermed et drøyt stykke fra Flakstad. Det plasserer muligens henne og ektemannen Torsten Iversen i Lødingen i 1807, men vi vet på den annen side at ekteparet ble gift i Flakstad i 1806 og at han skal ha vært lensmann der fra 1802 til han druknet i januar 1818. Opplysningen om at Ingeborg bodde i Hegstad kan naturligvis også skyldes unøyaktigheter i det opprinnelige skiftedokumentet av 1807. Se Berg-slekten. Kommentarer til 1. og 2. ledd Vi legger merke til en del sammenhenger som delvis beviser og delvis antyder nært slektskap. A) At det finnes en Christen Høgenhoff fremkommer av Ingeborg Christensdatter Høgenhoffs patronymikon. Han er for øvrig ukjent. B) Navnet Ingeborg er populært i familien: Vi har Christen Høgenhoffs datter Ingeborg Christensdatter Høgenhoff, hennes søster Methes datterdatter Ingebor Ane Kostrop, og vi har Christens datterdatter Ingeborg Severine Sandberg som er ane i vår slekt. C) Skiftet etter syersken Karen Høgenhoff i 1807 bekrefter at hun er Maren Sandbergs søster. D) Jentenavnene Karen, Maren, Methe og Ingeborg tyder på nordiske røtter, og Høgenhoff er et etternavn vi finner i Danmark den dag i dag. Karoline og ektemannen Jeremias Bergs eldste sønn heter Cornelius, et nederlandsk navn, og det kan tyde på at familien har røtter der. Sønnen er imidlertid ganske så sikkert oppkalt etter Jeremias' side av familien, idet vi i kildene ser Jeremias omtalt som Jeremias Corneliussen Berg ( Kilde: Stavernslekter 1700-1900, Grundleie 1794). Navnet Hogenhoff - med "o", ikke "ø" - er vanlig i Nederland, men mye tyder på at vi skal holde oss i Danmark-Norge med vår Høgenhoff-slekt. E) Karoline Høgenhoff og Jeremias Berg har en datter døpt Ingebor Ane Kostrop. Dette indikerer med noe nær sikkerhet slektskap mellom dem og Ingeborg Christensdatter Høgenhoff g.m. Samuel Christensen Kaastrup. Vi kan sannsynliggjøre at Karoline og Ingeborg er søstre! Det viser også - med stor sikkerhet - at familien har en tradisjon med å gi barna mellomnavn/etternavn etter slektninger. F ) Ingeborg Severine Sandberg, som er ane i denne slektshistorien, får tre sønner, hvorav to får mellomnavn/etternavn etter henne: Sandberg. Vår ane, Tobias Berg Torstensen, får i dåpen mellomnavnet Berg som han etterhvert bruker som slektsnavn; vi bærer det ennå i dag. Hvorfor kalles han Berg? En mulig tanke er at navnet kommer fra Stavernfamilien (se punkt E), og at Tobias er døpt etter Jeremias Berg. En annen mulighet er selvfølgelig at navnet kommer fra faren Torsten Iversens familie; vi har i det hele tatt for lite informasjon til å si verken fra eller til om hvor Berg-navnet har sitt opphav. Ingeborg er for øvrig et navnt som er flittig brukt i familien. Skal vi tro at det kommer fra Christen Høgenhoffs - eller hans kones - familie? G) Vi ser at en av Maren Høgenhoff og Ole Sandbergs døtre døpes Karen mellom 1770 og 1774, et navn vi finner igjen hos den i 1801 seksti år gamle Karen Høgenhoff i Bodø. Kanskje er Karen født omkring 1770 oppkalt etter sin tante Karen? Når vi først er inne på Maren Høgenhoff og Ole Sandbergs barns navn: Skal vi tro at navnene "Høyer", "Wendel" og også "Severine" kan gi ledetråder i de videre undersøkelsene av Sandberg- og Høgenhoff-familiene? Høgenhoff i Bodin I Terje Gudbrandsons bygdebøker for Bodin (romertall II, bd. 2, side 330) finner vi en Karen Maria Høgenhoff Persdotter. Hun er født 14. august 1808, død 16. januar 1889, og kommer fra Sandeid i Væran. I bygdeboken er det et fotografi av henne og ektemannen Hans Johannesson, som var bruker av gården Skau fra 1835 til 1863. Karen Marias foreldre (samme bok, side 420) var Per Johannesson fra Ullvågen i Bergen, f. ca 1777, gravlagt 29. juni 1811, og hustru Margret Hansdotter (1780-1820) fra Vågøya. Per var bruker av gården Sandeid på Vågøy fra 1808 til 1811. Det gis ingen nærmere forklaring av hvor navnet Høgenhoff kommer fra for Karen Marias del. Verken faren eller moren oppgis som navnebærere, men en mulig forklaring kan naturligvis være at foreldrene var venn av noen av Høgenhoff'ene i kommunen. Karen Høgenhoff er syerske i Bodø i 1801, og Maren Høgenhoff, gift Sandberg, kom fra Gildeskål og bodde i datteren Esters hjem. Skal vi, ut fra fornavnet, gjette at Karen Maria er oppkalt etter syersken Karen Høgenhoff? En nærmere titt på dåpsprotokoller og annet kan være interessant i den sammengeng. Karen Maria og broren Hans, døpt 14. feb. 1811, ble foreldreløse tidlig. Faren døde alt i 1811 og moren i 1820. Iht FT 1801 var moren, Margret(e), datter av den 33 år gamle Malena Ditricsdatter. Hun var da gift for 2. gang, med den 52 år gamle Christian Olsen, som m.a.o. var Margretes stefar. Det er bare Karen Maria (1808-1889) vi ser som bærer av Høgenhoff-navnet blant sine slektninger. [1] Film: HF1972, Protokoll: 17, Løpenr: 170, Side 444. Skiftet åpnet: 30/12-1807. Internt skiftenr: 6975. Formue: 62-2-9. Gjeld: 62-2-9. (Kilde: DIS Salten: Skifter i Salten) [2] Slægten Bøeg (2) fra Arendal, internettpresentasjon fra Søren Bøgh, http://home8.inet.tele.dk/sboegh/tarenda2.htm) [3] Skifte etter Peder Andersen, Husmann, Vestvig i Bodø Film: hf1973, Protokoll: 19, Løpenr: 148, Side 183. Skiftet åpnet: 12/10-1812. Internt skiftenr: 8850. (Kilde: DIS Salten: Skifter i Salten) [4] Ministerialbok Arendal: 1703-1815, s. 358, Digitalarkivet, skannede kirkebøker. [5] Jørgen Gløersen: Dødsfall i Norge 1763-1825, e-bok på www.genealogi.no: "Høgenhoff, Karen, jfr., "fra Arndahl", d. før 23/6 1807, sk. Salten. - T 66 pk" [skifteinnkallelse]. Gå til aneliste/Go to Ancestor List

Siste endring: 03-Jan-2010 Kontakt Webmaster dersom du finner feil eller mangler