Slekten de Créquis tilknytning til Jæger-familien

Første gang publisert september 1997
Siste gang oppdatert 19. desember 2002

---

Dette var i sin tid den "opprinnelige" siden om de Créqui-familien og dens hollandsk-norske gren via offiserene Jean og sønnen Ahasverus de Créqui dit la Roche. Etterhvert er det blitt forsket mye på denne slektsgrenen via slektsforeningen Société Internationale des Études de Créqui (SIEC). Det vises derfor til Artikkelserien om de Créqui-slekten og Ahasverus de Créqui dit la Roche hvor du finner langt mer utfyllende informasjon. Artikkelserien er under stadig utvikling, og jeg gjør oppmerksom på at deler av den mer er å betrakte som forsknings- og debattunderlag enn ferdig materiell.

Teksten nedenfor gir en kort innledning til stoffet i denne artikkelserien, samtidig som den beskriver Jean og Ahasverus de Créqui dit la Roches tilknytning til Jæger-familien.

Tilknyttede artikler:

• Artikkelserien på ni kapitler om de Créqui-slekten og Ahasverus de Créqui dit la Roche
• English version of the article below
• Kommentarer fra diverse hold
• Kilder

See English version!

Foruten kildehenvisninger som fremkommer underveis henvises til egen liste over kilder mht henholdsvis adelsfamilien de Créqui og de hollandsk-norske grener .

---

Crequy, en søvnig, liten landsby i Pas de Calais, ligger langs vei D 130, ikke langt fra Kanalkysten syd for Calais. (Ill: Carsten Berg Høgenhoff)

Klikk på kartet for mer nøyaktig stedsangivelse/Click on the picture for more detailed map. (Kart: Carsten Berg Høgenhoff, på grunnlag av Michelins veikart over Frankrike).

---

Landsbyen  Créquy i Pas-de-Calais

Landsbyen Créquy ligger en drøy mil vest for Fruges i landskapet Pas-de-Calais. I Créquy bygde Créqui'ene sitt første herresete på 900-tallet, og senere etablerte familien seg med gods blant annet i Fressin noen kilometer syd for Créquy. Slekten kan ifølge mange genealoger føre sine røtter tilbake til en sire Arnould, nevnt i 857 som en av kong Karl den enkles menn. I Fressin arrangeres det forøvrig i juli hvert år en festival til minne om en Raoul de Créqui. Créquy bruker i dag den gamle adelsfamiliens våpen som byvåpen. Symbolet i våpenskjoldet, det syvgrenede plommetreet, samsvarer med det som er nevnt i Olaf Jægers tekst fra 1934 (se Ahasverus de Créqui dit la Roche) .

Denne veggen hviler på restene av grunnmuren på  l'Abbaye de Ruisseauville (Ruisseauville-klosteret), grunnlagt i 986 av Ramelin, Sire de Crequy & de Fressin. (Foto: Einar Berg, 1993)

Klikk på bildet for større utgave/Klick on the picture for larger image!

Einar og Gjertrud Berg var på en rundreise i området i 1993, og besøkte da både Crequy og Fressin. Carsten Berg besøkte Créquy og Fressin i 2001, og tok da en rekke bilder som er presentert i SIEC Newsletter No 4; se egne artikler om Créquy og Fressin.

Først teksten fra franske Nouvelle Biographie Génèrale. Vi har pr 1998 ikke leddene som binder slekten i Frankrike til våre hollandske og norske Crequi-aner, men ifølge Boris des Aubrys, marquis de Aubrys (se brev ), er det ikke tvil om at slektskapet er reelt nok. Samsvaret mellom familievåpenet i Jæger-familiens eie og det franske Crequi-våpenet underbygger påstanden ytterligere.

---

Slekten de Créquis opprinnelse
Nouvelle Biographie Génèrale, bind 11/12, side 422, København 1965.

de Créqui-familiens våpenskjold; d'or, à un créquier de guelles. lIl:Carsten Berg Høgenhoff, etter F.A. de la Chenaye-des-Bois i Dictionnaire Genealogique de la Noblesse de la France. Se også egen artikkel om våpen og våpenskjold .

CRÉQUI (Maison de), l'une des plus anciennes familles de France, était originaire du pays d'Artis, d'où elle s'étandit ensuite en Picardie et dans plusieurs antres provinces. La sirerie d'où elle tirait son nom était un petit village situe près de Fruges (aujourd'hui departement de Pas-de-Calais). Cette famille, éteinte peu l'années avant la révolution de 1789, remontait, selon quelques généalogistes, jusqu'à l'année 857, oú on place l'existence d'un sire ARNOULD de Créqui, dit le Vieux ou le Barbu, qui fut en des plus zélés serviteurs du roi Charles le Simple. Mais ce n'est qu'en 986 que l'on trouve avec quelque certitude un RAMELIN, sire de Créqui, qui fonda l'abbaye de Ruisseauville, près de Boulogne-sur-Mer, et qui eut probablement pour fils BAUDOUIN, le grand baron, dont la devise était: Nul ne s'y frotte. (i overført betydning:  "Trå meg ikke for nær!", eller "kommer du for nær, blir det bråk" (red.anm.)).

Les diverses branches de cette maison fournitent les seigneurs de Bernieulles, de Fressin, de Fléchin, de Blícourt, de Canaples, de Bléquin, de Hémont, de Cléri, d'Auffeu, de Ricey, de Heilly, de Bierback, de Raimboval, de Torchy, de Rayon, etc., et donnèrent un cardinal, deux maréchaux de France, un génèral des galères et plusieurs évèques. La branche ainee, fite des sires de Créqui, se fondit en 1543 avec la maison de Blanchefort, d'où son sortis les ducs de Créqui et princes de Poix, remplacés ensuite dans leurs principantés par la maison de Noailles.

See also http://98.1911encyclopedia.org/C/CR/CREQUY.htm with a description of the family's origin and some of its members from mediaeval times until the 17th century.

---

Noen ord om de Crequi-slekten
Når Ahasverus de Créqui dit la Roche nedenfor er omtalt med la Roche-navnet, er det fordi han kalles dette i kildene. Delvis kalles han også de Créqui, dit la Roche, - altså med komma foran det tilnavnet han tilskrives i teksten under. Ifølge anetavlen ser det ut til at han like gjerne kunne brukt de Créqui-navnet alene, og således er en «ekte» de Créqui på farssiden. Datteren Jeanne (Johanna) kalles da også Johanna de Créqui i Kiellands bok. Også andre de Créqui'er, f.eks. Baudouin III de Créqui (1200-tallet) hadde et slikt tilnavn; "dit le jeune" (kalt den unge).

Forøvrig er navnet Jean de Créqui et flittig brukt navn i den franske adelsslekten. Den første Jean, Sire de Créqui (Créquy) & de Fressin, finner vi tidlig på 1300-tallet, deretter følger navnet eldste sønn i ni generasjoner frem til Jean VIII, Sire de Crequy, Fressin, Canaples, Prince de Poix, Seigneur de Pontdormi, Etc., og hans eldste sønn Jean som døde på vei til slaget ved San Quentin i 1557.

Ahasverus de Créquis far og bror het også Jean de Créqui, og Ahasverus' eldste datter ble døpt Jeanne.

Tradisjonen med Jean-navnet forsvinner fra adelsslekten med Jean VIIIs sønn. Han dør som nevnt i 1557, og hans bror Antoine arver titlene. Antoine er imidlertid geistlig, Cardinal de Créqui, og uten barn. Også yngstebroren Louise, Seigneur de Pontdormi, døde ved slaget ved San Quentin i 1557. Disse tre brødrene, hvorav to dør og en blir kardinal, har en lillesøster, Marie. Hun var gift med Gilbert de Blanchefort, og det blir deres eldste sønn, Antoine de Blanchefort, som arver titlene og våpenet etter onkelen, kardinalen.

Antoine de Blanchefort har fire barn, hvorav den eldste sønnen, François de Bonne-de-Crequy, blir stamfar for slekten Créquy-Blanchefort, som får et nytt våpen med Créqui-våpenet i midten og fem felt med andre våpen rundt. Denne grenen ble Ducs de Lesdiguieres.

Det rene Crequi-våpenet føres videre av Antoine de Blancheforts nest eldste sønn, Charles II og hans sønn igjen, Charles III, som ble Duc de Crequi og mange andre titler. Denne "nye" hovedgrenen basert på Charles II de Crequi og hans etterkommere døde ut i 1702 med François-Joséph, Marquis de Crequi, etc., generalløytnant i den franske hær.

"Våre" de Créqui'er bærer også det rene våpenet, og de viderefører den da 400 gamle tradisjonen med navnet Jean de Créqui. Dette, sammen med andre indisier, gjør at vi kan trekke slutningen at Ahasverus de Créqui er etterkommer etter en yngre sønn i et av slektsleddene før Jean VIII de Créqui.

Det betyr også at vi med sikkerhet kan presentere de tidligste ledd i denne slekten , men altså med usikker overgang til den hollandske og senere norske de Créqui-slekten. At det finnes hele ni fortløpende generasjoner Jean de Créqui gjør ikke denne forskningen enklere, men vi kjenner godt til en del av sideslektene fra disse yngre sønnene (og døtrene), og kan jo ha et håp om at forbindelsen finnes en gang. 

---

Jean de Crequis foreldre og besteforeldre?

En anetavle gjengitt i Axel Kiellands bok var pr 1897 i stavangerfamilien Berners eie, og den samme "formentlige anetavlen finner vi i Delgobes notater på Riksarkivet i Oslo.

Det knytter seg usikkerhet til anetavlen som er gjengitt over. Jeg har funnet opplysningene i Axel Kiellands bok "Familien Kielland med dens kognatiske ascendents" fra 1897, samt i noen håndskrevne notater i Delgobes-samlingen på Riksarkivet i Oslo. Delgobes kaller det en "formentlig anetavle".

Når Olaf Jæger viser Jæger-familiens våpentavle i sin artikkel, nevnes hverken Kielland eller Delgobes. Familienavnene i de tre kildene er identiske, og våpenskjoldene stemmer overens. Kielland og Delgobes setter dem i system, men det er bare fra 3. ledd, Jean de Créqui, vi har dokumenterbare kilder som gir sikkerhet for opplysningene.

Les forøvrig egen artikkel om våpen og våpenavler i de Crequi-/Jæger-familien.

---

1. ledd NN de Créqui

Ihht Axel Kielland gift med NN la Roche, hvis våpen var et "Bjerg i rødt felt".

---

2. ledd NN de Créqui

Ihht Axel Kielland gift med NN de Cordelis (Delordelie), hvis våpen var et "slynget sort Baand i Guldfelt". Hun var datter av NN de Cordelis og NN de Leis (eller de Leys), hvis våpen var en "guldlilie i Sølvfelt".

---

3. ledd  Jean de Créqui dit la Roche

Jonkheer Jean de Crequi dit la Roche, gift med Gjertrud Rengers. Se anetavlen over for hennes forfedre, slik Axel Kielland antyder dem.

Olaf Jæger skriver: I en notarieprotokoll for Haag i 1647 er innført en kontrakt av 13. august 1641, hvorav fremgår at kaptein i kongen av Portugals tjeneste*  Jean de Créqui dit la Roche, som nå var død innen 1647, etterlot enken  Gjertrud Rengers og hadde sønnen Ahasverus. Denne protokoller er funnet frem igjen i 2001 (Sigurd Lambek): Den 27. mars 1647 viser en notarieprotokoll fra den Haag at Geertruijt Rengers, enke etter kaptein "de Créqui dict la Rosge", kommer med sin sønn Ahasverus for å motta en sum penger fra en Seigneur de Venezia for sine tjeneste som petardier. Iht notarieprotokollen skal disse pengene tilfalle hans mor i tilfelle Ahasverus dør.

Dagen etter, den 28. mars 1647, kommer de igjen til Notarius Publicus hvor Ahasverus de Créqui dit la Roche erklærer at han har mottatt all sin arv fra sin avdøde far, i sitt liv en kaptein i tjeneste for landet Nederland. Samme dag gir imidlertid moren en rettserklæring på at sønnen Ahasverus ikke har mottatt noe som helst i arv, men at han hadde sine grunner for å skrive under på erklæringen. En mulig forklaring på disse to motstridende dokumentene er at Ahasverus har søkt å skjule midler for eventuelle kreditorer. Ved morens død - skulle det skje - ville han kunne vise at han allerede hadde mottatt sin fararv, slik at ingen kunne ta midler fra boet for å dekke hans gjeld. Med det andre dokumentet ville han overfor sine søsken likevel kunne vise at han hadde krav på arv.

Ekteparet sees å være viet 3. juli 1612 i den hollandske kirke i Haag, men det kan ikke finnes at sønnen er født der i byen. Enken Gjertrud antok 27. juni 1648, da hun oppholdt seg i Monster, en landsby i nærheten av Haag, sin sønn «Joan de Crequi, seigneur de la Rosse», og sin svigersønn Syrus de Parcevall til sine formyndere, mens hun bodde i Vaisenhuset. Hun hadde således flere barn. Det er ikke usannsynlig at Jean de Crequi er den første av familien som kom til Holland, idet det sees at han i 1622 fikk tillatelse til å bebo et hus i Haag. Som offiser nevnes han allerede i 1607 og senere i 1621 og 1632 i hollandsk tjeneste.

* Ifølge Olaf Jæger (1934) var Jean de Crequi dit la Roche, som nevnt ovenfor, kaptein i kongen av Portugals tjeneste, men dette viser seg ved undersøkelser Sigurd Lambek gjorde vinteren 2001 å være feil. Det var sønnen av samme navn som iht diverse dokumenter var i portugisisk tjeneste. En notarieprotokoll av 13. august 1641 i Gemeentearchiv den Haag viser til en Johan Cressie de la Roche, kaptrein i kongen av Portugals tjeneste, og det kan kanskje være denne protokoll Olaf Jæger har sett og trodd måtte vise til Jean de Créqui gift med Gjertrud Rengers.

Imidlertid finnes det en notarieprotokoll dater 6. september 1655 der (sønnen) Jean de Créqui dit la Roche, tidligere kaptein i kongen av Portugals tjeneste og i 1655 bosatt i Munster autoriserer den adelige Gerard de Roodere til å representere ham i en rettssak. Også et senere dokument indikerer at det var sønnen som var i portugisisk tjeneste (Kilde: Sigurd Lambek, 2001).

Iht nederlandske arkiver har Jean de Crequi dit la Roche og Gjertrud Rengers hatt i alle fall syv barn, hvorav seks kan navngis:

• Jonkheer Johan de Cr*e*qui dit la Roche
• Ahasverus de Créqui dit La Roche
• Jonkheer Bartolomeus de Cr*e*qui de la Roche
• Jomfru Judick de Cr*e*qui. Iht Eglise Wallones arkiver i den Haag, ble det den 4. mai 1636 hengt opp budskap om forlovelse mellom Cyrus de Parceval, kvartermester i monsigneur Wimberges regiment, og frøken Judith de Crequy. Det var ingen innvendinger mot ekteskap mellom de to.  
• Jomfru Gertrujit de Cr*e*qui
• Jomfru Maria de Cr*e*qui
  

Dessuten ble en ikke navngitt sønn gravlagt den 2. september 1650, hvilket vil si at det var tilsammen minst syv barn.

---

4. ledd  Ahasverus de Créqui, dit la Roche

eller: Ahasverus de Créqui de la Roche

Jonkheer Ahasverus de Créqui, dit la Roche.

De følgende avsnitt er basert på Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind IV, Oslo 1934 (Olaf Jæger), men sterkt utvidet i forhold til denne. Se også SIEC.

Ahasverus de Crequi anno 1657 - omtrent slik han kan ha vært kledd som offiser. Akvarell fra 1999 av Einar H. Berg. Klikk her eller på bildet for større utgave.

I norsk historisk litteratur anføres at Ahasverus de Créqui, dit la Roche formentlig var av fransk herkomst, og at han fikk tilnavnet «Klippen» (la Roche) for sin tapperhets skyld. Hvordan det nå enn forholder seg med tilnavnet, er det i alle fall sikkert at dette er brukt av hans far og at han var av fransk adelsætt. Han førte nemlig i sitt segl de Créqui'enes gamle merke, «det syvgrenede plommetre», og i hans etterslekt i familien Jæger i Bergen beror en gammel våpentavle * - på hvilken det selsamme våpen er anbragt mellom åtte mindre - nemlig, foruten slekten de Créqui merkene for slektene Delordeli, La Roche, de Leys, Rengers, Voorthuysen, Hangreuen og Olderingk. Av disse er Rengers og Voorthuysen hollandske. Ahasverus' mor var født Rengers, men den ansette adelsslekt Rengers i Friesland fører et annet våpen, og den  borgerlige familie Voorthuysens merke er også forskjellig fra det på våpentavlen anbragte.

(* Anetavlen som pr 1934 er i Bergen er pr 2000 i Jann Hilt Jægers eie i Asker (red.anm.)).

En familie Hanegreve i Nord-Brabant fører tre rødkammede sorte haner, som ganske svarer til våpentavlens Hangreuen. De øvrige merker er ukjente i Holland og uten tvil franske, muligens med unntagelse av Olderingks, som tyder på nederlandsk opprinnelse. Opplysninger om våpenmerkene er meddelt fra hollandske arkiver, likesom spesielt Gemeente Archief i Haag har tilveiebragt de data om Ahasverus de Créqui's slektsforhold, som er benyttet i det følgende.

Ahasverus de Créqui er født ca 1617 (se nye opplysninger (red.anm.)). Han var soldat, «sprengbuchsenmacher» og fyrverker, og ble gift 1. oktober 1648 i Amsterdam med den 15-årige  Judith Sweers* (se egen artikkel om Sweers-slekten), som var døpt 17. april 1633 i Neue Kirche i Amsterdam, datter av  Jean (Johannes) Sweers og  Aleda de Vinck, som ble viet 14. juli 1632.

Ved vielsen anføres at Jean Sweers de var 23 år gammel, fra Nijmegen i provinsen Gelderland, bosatt ved den Rauanche Kade og sønn av Arnt (Aernolt) Sweers ***, som var tilstede ved vielsen. Aleda de Vinck var 20 år gammel, fra Amsterdam, bosatt ved Köningsgracht, og hun hadde sin mor Maria Ophoven** tilstede ved vielsen. Den 7. november 1669 opptrer kjøpmann i Amsterdam Salomon Sweers som formynder for Judith Sweers og Ahasverus de Créqui dit la Roche, « major ved et regiment i Staværn i Norge i kongen av Danmarks tjeneste», og lot registrere et hus i Monster «til bruk» for Jean (Johan) de Créqui dit la Roche (se forøvrig kommentarer omkring det hollanske dokumentets overraskende opplysninger om et regiment i Stavern (red.anm.).

* Kommetarer til avsnittene over: Iht brev fra Annette Sweerts, Nederland (e-post til Carsten Berg 14. februar 2001) ble Judith Sweers far Jean Sweers gift 17. juni 1632 (ikke 14. juni) med Aleda de Vinck, og senere igjen 14. februar 1636 med Maria van de Voorde, enke etter Guiliam de Vick. I dette andre eksteskap fikk Jean Sweers sønnen Johannis Sweers, døpt 23. oktober 1636 i Amsterdam Oude Kerk. Videre anfører Annette Sweerts at Judith Sweers ble døpt 17. april 1633, og at hun ble gift 1. au gust 1648 (ikke 1. oktober) med Asuerus de Crequidiet la Roye.

** Iht Annette Sweerts, Nederland (e-post til Carsten Berg 26. februar 2001 som utfyller brevet av 14 februar 2001) var Maria Ophoven gift med Willem Vink, f. ca 1572 (?), som arbeidet på et advokatkontor. Maria Ophoven skal har vært født ca 1577 (?). Ifølge dette brevet skal Aleda de Vinck (som i brevet skrives Aleda Vink) være født og døpt 1. januar 1612 i Neeuwe Kerk, Amsterdam. Hun bodde i Koningsgracht (som i dag heter Singel), og ble gift 17. juni 1632 i kirken med Johannis Sweers som senere ble gift 14. februar 1636 i kirken med den ca 29 år gamle Maria Van De Voorde. Denne kone nr 2, Maria Van De Voorde, var 1. gang gift ca 22 år gammel med den da ca 30 år gamle Guiliam De Vick. Aleda Vink hadde søsteren Kornelija, døpt 9. oktober 1616 i Pode Kerk, Amsterdam.

*** Det var ikke faren Arent (Aernout), men derimot halvbroren Arent som var vithe i vielsen. Dette iht til det originale ekteskapsdokumenten fra 1632, signert av ekteparet.

Ahasverus de Crequi dit la Roche kom som nevnt i norsk krigstjeneste og ble stabsoffiser, tilslutt oberstløytnant i Vesterlenske regiment, med bopel i Stavanger. I denne by, hvor flere av hans barn i 1. ekteskap ble født, er visstnok Judith Sweers avgått ved døden senest 1669, og det ovenfor omtalte formynderskap i dette år refererer seg visstnok derfor til skifte i Judiths dødsbo. Ahasverus ble nemlig gift 2. gang forinnen 1670 med Mette Riisbrich, født ca 1645.

Ihht. Olaf Jæger skrev Ahasverus de Crequi på nederlandsk. Hvor godt han behersket norsk vet vi jo ikke, men det militære eksersisspråket på den tiden var tysk.

Nye opplysninger om Ahasverus de Créquis fødselsår og dødsdag:

Silkekledet i Britt Jæger Lindhjems eie skal ha ligget på Ahasverus de Créquis kiste eller grav. Kledet viser at han var født i 1617, og at han døde i Marstrand 15. januar 1678 under Gyldenløvefeiden (foto: Carsten Berg Høgenhoff) Se også egen artikkel om dette. Det lå også et klede med latinsk tekst på kisten.

Klikk på bildet for større utgave/Click on the picture for larger image!

Ahasverus de Créqui dit la Roche døde ihht til Olaf Jæger 25. februar 1678 i Stavanger, og ble født omkring 1620. Disse opplysningene kan korrigeres med bakgrunn i det silkeklede som i 1998 er i Britt Jæger Lindhjems eie i Oslo, og som kom frem i dagen på grunn av disse internettsidene. Silkekledet har vært i Jæger-familiens eie i generasjoner, og skal ha ligget på Ahasverus' kiste da han ble begravet. Her står skrevet at han døde i Marstrand 15. januar 1678, i sitt 61. leveår. Det endrer også hans fødselsår fra ca 1620, som det opereres med andre steder, til 1617 eller muligens 1618.

Den 25. februar 1678 kan i så fall ha vært dagen han ble begravet?

Derfor kom Ahasverus de Créqui til Norge
Følgende er satt sammen av opplysninger fra biografien om "Ahasverus de Créqui dit la Rochie" i  Militærbiografier den norske hærs officerer fra 18. januar 1628-17. mai 1814, Norges Historie, av dr. Yngvar Nielsen, Gyldenløvefeiden av I. Gulowsen, Hærens fotfolksregimenter indtil 1662 av C.O. Munthe, Hirsch: Danske og Norske Officerer 1648-1814, s. 135-136 samt Olaf Jægers Stamtavle over familierne Jæger i Norge:

I "Norges Historie», Kristiania 1911, IV-2, leser vi hvorfor det kom nederlandske offiserer til Norge midt på 1600-tallet. Sverige hadde en god og krigsvant hær, med tredveårskrigen og senere feider som "krigsskole» for sine offiserer. Verken Norge eller Danmark hadde slik erfaring, og måtte hente sine offiserer utenfra. Da hæren skulle bygges opp i Trøndelag i forkant av Krabbekrigen, manglet man befal - og dette ble hentet fra Nederland.

Det står i «Norges Historie»: De frembød også seg imellom et høyst uensartet materiale, nærmest som de siste landsknekter, med hele det preg som klebet seg til denne klasse". Det var en fargerik gjeng, med andre ord. Ahasverus de Crequi var blant dem.

Av disse offiserene utviklet det seg etterhvert en grunnstamme av den norske hærs befalingsmenn, sier Nielsen. Riktigheten av dette kan riktignok diskuteres - det var kanskje mer tyske enn franske og hollandske offiserer som skulle komme til å prege det utenlandske innslaget i offiserskorpset.

Om Ahasverus de Crequi står det (s 286): «En kaptein ved navn Asverus de Crequi havde, antagelig for sin tapperheds skyld, faet tilnavnet Klippen og omtales med tillægget: dit la Roche. Hans efterkommere blev i landet og kaldtes i lange tider Crequi de la Roche.

Så langt «Norge Historie» fra 1911. Vi kan stille spørsmålstegn ved tilnavnet Klippen, all den tid å hans far har det navnet. I Holland finner vi Crequi’er med samme tilnavn, enten som «de la Roche", eller også som "dit la Roche".

Karriere
Ahasverus de Créqui dit la Roche, kaptein i Trondhjems infanteriregiment, nevnt  fra 1654, deltok i felttoget til Jämtland 1657-58. Han skriver selv i et brev fra 1666 at han var kaptein i Jemtland i 2 1/2 år . Kaptein ved nye Trondhjemske nasj. inf. regt. og sjef for Frostenske komp. 15. juni 1657 til 1. mai 1658. Nye Trondhjemske regiment ble opprettet i 1657 ved delingen av Trondhjemske regiment, og kaptein de Crequi var nr fire blant offiserene, under oberst Jørgen Bjelkes kommando. Ahasverus de Crequis kompani bestod av 124 mann fra Leksvik, Frosta, Åsen, Skogn og Levanger. Han var samtidig kaptein ved artilleriet i Trondheim 1. desember 1657 til 10. mai 1658, da han ble avtakket etter «Krabbekrigens» slutt.

Atter ansatt, nå som major ved Vesterl. nasj. inf. regt. og sjef for Stavangerske komp. 24. november 1658. Kompaniet kalles Ryfylkeske fra 1660. Han deltok 1659 i forsvaret av Fredrikshald (Halden), og ved svenskenes angrep 4. februar skal han ha deltatt i kaptein Johan Nilsens kompani, uten at de Crequis eget kompani var med. Likeledes opplyses at han sto med 250 mann i Fredrikstad da kampene pågikk ved Borge kirke 6. februar 1660. (Fredrikshalds historie).

Erik Tøndevold nevner et par forhold til meg i en e-post i juli 1999: I en liten bisetning i en artikkel i "Ætt og Heim", side 98 nevnes det at major de la Roche flyttet inn på gården Hapnes i ca. 1665. Hapnes var i Leranger skibreide og Vikedal sogn (i Nord-Rogaland). I boka "En by i kamp" nevnes kaperepisoden på Stavanger havn (s.160). Ahasverus nevnes s.162 der han har solgt et skip/båt "Fortuna" 51 (fot?) etter suspenderingen pga. kapringen på Vågen".

Ahasverus de Crequi kommanderes i 1666 til Flåten, men ber seg unnskyldt idet han ikke tåler sjøen. Utnevnt til oberstløytnant ved Vesterl. nasj. inf. regt. 12. september 1675. Ble 1676 utpekt til å være Generaladjutant til hest, men Bernhard Christoffer Koss udnevnes 26/2/1676 i hans sted. Deltok i Gyldenløvefeiden, der han bl.a. var med på okkupasjonen av Carlsten festning.

Ahasverus de Crequi skrev på hollandsk. Les også Hirsch' beskrivelse av Ahasverus de Crequis militære karriere.

Gyldenløvefeiden

Okkupasjonen av Marstrand og Carlsten festning, juli 1677 (Ill. fra "Oversigt over Vestlandsavdelingenes historie")

Klikk på bildet for større utgave/Click on the picture for larger image! 

Mot slutten av sitt liv deltok han i Gyldenløvefeiden, blant annet i okkupasjonen av Marstrand i juli 1677 under kong Christian Vs halvbror Ulrik Frederik Gyldenløves kommando. Ahsverus de Crequi er nevnt i oberst Coucherons stab på Carlsten festning 4. oktober 1677, og 15. januar 1678 døde han som nevnt i Marstrand.

Gyldenløvefeiden og noe av det vi kan gjenskape av begivenheter i Ahasverus de Crequis liv fra 1675-78 er nærmere omtalt i min artikkel publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i januar 1999. Internettversjonen er noe redigert i forhold til den trykte versjonen.

Ahasverus de Créqui dit la Roche hadde fem barn med Judith Sweers (fra Olaf Jægers artikkel):

• Johanna - eller Jeanne de Créqui gift 1682 med sogneprest til Helleland 1655 til 1691 hr. Christian Clausen Jæger, som ble student 1643; sønn av sogneprest til Taarneby på Amager hr. Claus Hansen Jæger og Maria Jensdatter.
• Alida, døpt 22/10 1651 i Haag, gift med stiftskriver Herman Garman på Mjelde.
• Catharina, døpt 1/2 1654 i Haag, gift ca 1683 med Peder Pedersen Lem, jordgodseier og kjøpmann, død 1703 i Bergen
• Frederik Henrik, født 17/6 1661 i Stavanger, fenrik i Indre Sogn
• Salomon, var i Ostindia i 1701, visstnok oppkalt etter sin morbror Salomon Sweers

Olaf Jæger antyder også ytterligere fire mulige barn av 1. ekteskap. Dette har vist seg ikke å være riktig; disse barna tilhørte broren Jean. Se engelsk versjon for utdyping av dette.

Han hadde også fem barn med sin 2. kone, Mette Riisbrick:

• Ahasverus, født 1671
• Judithe, født ca 1673
• Karen
• Antonette Augusta
• Gjertrud

Sistnevnte, Gjertrud de Crequi, var gift med kaptein Wentzel Rothkirk Kaas og stammor til den norske linjen av adelsslekten Kaas. Se engelsk versjon for ytterligere opplysninger om barn av 2. ekteskap.

---

5. ledd  Jeanne de Créqui

I Axel Kiellands bok Familien Kielland med dens kognatiske ascendents (Christiania 1897) er følgende opplysninger funnet på side 230:

"Johanna (Jeanne) de Créqui dit la Roche, begravet 24/1 1734, gift før 1679* med Christian Clausen Jæger, Sogneprest til Helleland, død 1691."

* Iht opplysninger fra Erik Tøndevold av 3. november 2000 ble Johanna de Créqui og Christian Clausen Jæger gift før 1679

Legg merke til at tidspunktene for Christian Clausen Jæger og Jeanne de Créqui dit la Roches død skiller seg fra hva Joh. G. Reppe oppgir (se Jægerslekten). Reppe hevder at Christian Clausen Jæger døde i 1695, og at hans kone døde i 1710.

Fordi Kielland til og med kan oppgi datoen for Johanna de Créquis begravelse, kan vi kanskje anta at disse opplysningene er mer troverdige enn Reppes - og at de døde i henholdsvis 1691 og 24/1 1734.

---

Gå til aneliste/Go to Ancestor List