Slekten Hagen fra Gudbrandsdalen og dens forbindelse med rambergslekten Berg
Det følgende er delvis bygget på Joh. G. Reppes arbeid Ramberg-slekten Berg, Flakstad, skrevet i Trondheim mot slutten av 1940-årene. Endel interessante opplysninger om Hagen-slektens første par ledd er hentet fra "Hagen-slekten", et kompendium utarbeidet av Jan Køppen Petersen 1991 og kommet meg i hende mai 2002. Opplysningene om Storofsen i 1789 er hentet fra en artikkel i Aftenposten 2. juni 1995.
Om slektens opphav
Joh. G. Reppe forteller i "Rambergslekten Berg" at Peder Olsen Hagen kom fra Gudbrandsdalen etter Storofsen - den store flommen - i 1789, men han sier ingenting om hvor i Gudbrandsdalen de kom fra. Et eldre manus fra 1936 jeg kom over våren 2002 forteller at de kom fra Ramberg - men jeg viser nedenfor at sannsynligheten taler for at Gudbrandsdalen fremdeles ser ut til å være rett sted å lete. Manuset fra 1936 er W. H. Hagens slektsnotater gjenfunnet i USA på 1980-tallet:William Martin Hagens manuskript fra USA
I Norsk Slektshistorisk Forenings bibliotek i Oslo finnes et større kompendium - Hagen-slekten - utgitt av Jan Køppen Petersen i 1991. Det finnes to hovedgrener etter Ole Pedersen Hagen; én etter Peter Jacob Olsen, hans 1. sønn født utenfor ekteskap, og grenene etter hans barn med hans 2. ektefelle Johanna Zachariasdatter: Peder Hagen og søsteren Birgitte Christine Olsdatter Hagen, nevnt som 3. ledd nedenfor.Køppen Petersens kompendium omhandler i all hovedsak etterkommere etter Peter Jacob Olsen, og også etterkommere etter ytterligere en halvbror Peter hadde gjennom sin mor, men helt innledningsvis i kompendiet finnes noen sider i Køppen Petersen arbeid som interesserer oss.
William Martin Hagen ble født i Namdalen i 1872, og emigerte til USA som 18-åring. Der gjorde han en god karriere som teolog, og ved siden av dette var han opptatt av genealogi. Via omveier fant Jan Køppen Petersen frem til Mrs. Oscar Bergmann, gjenlevende datter etter William Martin Hagen, og i hennes kjeller noen norske papirer hun aldri hadde kunnet lese. Det var beretningen om Hagen-ætten, som innledes slik:
Foreliggende optegneler av slekten Hagen gaar tilbake til midten av 18de aarhundre da den første representant vi kjender var bosat i Lofoten, og omfatter til dato (1936) syv slektsledd, som findes særlig i Namdalen og i Nord-Amerika.
Stamfaren, Peder Olsen Hagen, bar visstnok navnet Hagen som familienavn, noe som fremgår av opptegnelser ved hans eldste sønn Ole Pedersens tredje ekteskap i 1823, hvor det heter: "Brudgomens far, klokker Peder Hagen". Han vites ikke å være bosatt på noe sted ved dette navn, hvis opprinnelse må antas å være et stedsnavn i likhet med mange slike i Norge. Først fra 1890-årene begynte en del av slekten å bruke Hagen som familienavn, forteller Hagen.
William Martin Hagen har vist til folketellingen i 1801 i sitt arbeid, men på Digitalarkivet avskrift finner vi Hagen allerede der, hvor "Peder Olsen-hagen" står oppført på Krystad gård på Ramberg i Flakstad.
Fra Joh. G. Reppe har vi tidligere visst at Peder Olsen Hagen var gift to ganger, 1. gang med Johanna Zachariasdatter som er ane i denne slektshistorien, og 2. gang 31. juli 1822 med Gjertrud Johannesdatter Borg. Han var imidlertid, hevder William Martin Hagen, gift 1. gang 9. august 1801 med enke Lisbet Stenersen på Ramberg, f. 1732, d. 1812.
Nytt for oss er også at Ole Pedersen hadde en sønn med pike Martha Jacobsdatter fra Fjeldvik før han ble gift 1. gang. Denne sønnen, født 1792 og døpt 14.10. samme år, er stamfar for det som er 1. gren i William Martin Hagens slektshistorie. Stamfar for 2. gren i hans slektshistorie utgjøres av sønnen Ole Andreas Pedersen etter Martha Jacobsen og hennes ektemann Peder Andreas Olsen, og i det W. M. Hagen kaller 3. gren finner vi vår egen Berg-gren etter Ole Pedersen Hagen og Johanna Zachariasdatters datter Birgitte Christine Olsdtr. Hagen, gift med Tobias Johan Berg Torstensen.
Vi har altså tre grener, hvor Petter Jacob Olsen er halvbror både med Ole Andreas Pedersen (de har samme mor) og med vår Birgitte Christine Olsdatter Hagen (de har samme far).
William Martin Hagen hevder at Ole Pedersen Hagen er født 1770 på Ramberg, men opplyser at en annen kilde hevder at familien kom fra Gudbrandsdalen - men som han sier; det er ingen beviser for dette. Vi skal i denne sammenheng ikke glemme at W.M. Hagen selv kom fra Namdalen, og at han satt i USA da han gjorde sine undersøkelser tidlig i det 20.århundre.
Joh. G. Reppe tilhører dem som hevder de kom fra Gudbrandsdalen, men han fører ingen bevis. Jeg finner på den annen siden heller ingen belegg for at Ole Pedrsen skal være født på Ramberg, og i et forsøk på å klargjøre har jeg våren 2002 kommet til følgende:
Hagen fra Gudbrandsdalen
Med utgangspunkt i teorien om at at han må ha kommet fra en gård kalt Hagen, har jeg våren 2002 startet arbeidet med å løse denne gåten. Pr 2. mai 2002 har en debatt på Digitalarkivet vist følgende:Ketil Firing Hanssen i Oslo har via FamilySearch (Batch nr 1760186) funnet en Peder Olsen gift 1770 med Randi Jensdatter, fra Fron kommune i Oppland, registert med barna Ole (f, 1771), Knud (f. 1778), Clas (f. 1780) og Randi (f. 1781). Dette er etter all sannsynlighet de samme som Joh. G. Reppe har beskrevet i Rambergslekten Berg, og i så fall kom slekten fra Fron. Alle navn stemmer overens med 1. ledd nedenfor, og også alderen på de to eldste barna, mens alder avviker og rekkefølgen på Randi og Claus/Klas er byttet om i forhold til Reppes opplysninger. Det kan være naturlige forklaringer på dette, som døde og nye barn, eller det kan skyldes feil avskrift hos Reppe eller på FamilySearch. Uansett er alle disse sammenfallende opplysningene svært interessante.
Det gjenstår imidlertid å få dette bekreftet.
Det finnes meg bekjent to gårder med "Hagen" i navnet i Fron pr folketellingen 1801 (FT 1801): Hagen (g.nr. 117), og Leinehagen (ikke i 1801). Det er Knut Bryn i Molde som opplyser dette. I FT 1801 er Fron kalt Froen, og Oppland heter Christians amt.
Iht O. Rygh i "Norske gaardsnavne" er det mer enn 30 gårder i Christians amt som har "Hagen" knyttet til navnet. Av disse er bare én i Fron - mer presist i Søndre Fron: "b.4, s.131 117,3. Hagen. Udt. hå'gån.", men vi finner også tre i Nord-Fron kalt "Hage"; 11 Hage Kvikne, 29 Hage Kvikne og 64 Hage Sødorp. To av disse gårdene har også tidvis vært kalt Hagen. I gårdsmatrikkelen for 1875 finner jeg imidlertid hele fem gårder kalt Hagen i Fron (Sør-Fron herred); den ene er gårdsnummer 117 Hagen som må tilsvare den gården Bryn fant i FT 1801, de andre er gårdsnumrene 33 Hagen, 91 Hagen, 121 Hagen nordre og 121 Hagen søndre.
På topografisk kart over Norge har jeg så langt klart å lokalisere bare én Hagen-gård i Fron:
- Hagen et stykke opp i dalsiden 1 km nord for Kvam - i Nord-Fron kommune
Det mest interessante nå blir å finne ut om den Peder Olsen som Firing Hanssen har funnet i FamilySearch kan knyttes til gården eller navnet Hagen, og også eksakt hvilken gård dette er. Teoretisk er det mulig at hele gården har forsvunnet i Storofsen, og at ingen av gårdene kalt Hagen i 1801/1875 har noe med vår Hagen å gjøre. Mest sannsynlig finnes dog gården også etter katastrofen. Dokumentasjonen vi leter etter må likevel være fra før flommen i 1789.
Kirkebøkene for Fron frem til 1799 skal iht Ester Fedreheim i Narvik være tapt i en brann i 1806 - men opplysningen vi har så langt peker i retning av at nedenstående Peder Olsen Hagen kom fra Fron herred midt i Gudbrandsdalen.
Epost fra Jarl Christensen april 2011
11. april 2011 fikk jeg en epost fra Jarl Christensen, som svar på en etterlysning jeg la ut på Digitalarkivet i 2002. Hans kone er etterkommer etter Peder Olsen Hagens sønn Knut, bror til Ole som er ane i denne slektshistorien. Christensens undersøkelser bringer interessante nyheter; vi får med sikkerhet plassert Hagen-slektens opphav til Vågå i Gudbrandsdalen gjennom militærrullene for Lofoten, vi får gode indikasjoner på Peder Olsen Hagen og Randi Jensdatters opphav, og vi får vite mer om Peder Olsen Hagens livsløp. De ulike opplysningene er føyd til der de hører hjemme.
3. søndag i advent 1746 døpes en Peder Olsen i Vågå, iht kirkeboken for Vågå 1739-1810 s. 10. Hvis dette er riktig Peder Olsen, heter faren Ole Sørensen, skriver Jarl Christensin i 2011. Ut fra kirkeboken kan det se ut som det står Hagen bak "Ole Sørens.". [1].
Peder Olsen Hagen ble født 1746 i Gudbrandsdalen, og døde 28. januar 1818 på Krystad, Flakstad i Lofoten. Han var gift med Randi Jensdatter, født 1747. Ekteskapet sees innført i kirkeboken for Vågå i Gudbrandsdalen 5. april 1771, etter forlovelse 23. mars 1771. [2] Det døpes en Ranney i Waage kirke, Dom miser(icordia) 1748, faren er Jens Eriksen. Moren introduseres 6 s e tref, så dåpen må ha vært på sommeren 1748. Dette stemmer bra med at ft 1801 oppgir 54 år gammel. [3]
I FT 1801 innført som Peder Olsen-hagen på Krystad, 55 år, Bonde skoleholder for Flagstad sogn, lever desuden af en liden gaard og fisker, gift 1. gang med hustru Ranni Jensdtr., 54 år.
Storofsen
Han var gårdbruker i Gudbrandsdalen. I 1789 ble Gudbrandsdalen og Østerdalen hjemsøkt av en overhendig flom som ingen kunne erindre maken til. Flommen ødela omtrent totalt alle jorder som lå ved vassdrag og elver, således også den jord Peder Olsen Hagen brukte. Storofsen herjet med gårder, bølinger, skog og mennesker fra 21. til 23. juli 1789, og er norgeshistoriens største flomkatastrofe. I mai satte det inn med østavær og nedbør, og i juni tok sommervarmen over, fulgt av tordenvær og ukevis med nedbør. 21. juli pøste det ned nye mengder regn, det ble mørkt som natten, og lynene flammet. Nedover de bratte dalsidene styrtet vann, hus, jord og stein, og Gudbrandsdalslågen var tykk som velling. Mjøsa var dekket av busker og trær, og fisken døde og var helt uspiselig.Først i morgentimene 24. juli klarnet himmelen opp. Da var 788 småfe, 198 kyr og 17 hester feid med av vannmassene. I Oppland fylke tok Storofsen 63 menneskeliv, og selv ett år etter flommen var vannet i Mjøsa ikke helt klart. «Ofsen» er forøvrig et uttrykk fra Vågå, og betyr noe forferdelig noe. Det brukes også om Syndfloden på de trakter. En storflom i 1860 nådde høyere lengre nede i Glomma, ved Sarpsborg, men først i 1995 kom en flom som riktignok ikke nådde opp mot Storofsen i 1789, men som såvidt vites måles som en god nummer to på Flomsteinen ved Skogbruksmuseet i Elverum.
På vei til en ny tilværelse i Målselv
Vi vet ikke hvor lenge Peder Olsen Hagens familie hadde vært i Gudbrandsdalen før Storofsen drev dem bort.Fogd og misjonskasserer Jens Holmboe fra Ervik i Trondenes hadde i noen år undersøkt forholdene i de da ubebodde dalfører Målselv og Bardu, og funnet dem utmerket som en nybyggerkoloni. I 1787 fikk han noen fattige familier som var kommet sydfra opp til Helgeland til å flytte til Bardodalen og bosette seg der som rydningsmenn. En mann fra Tønset som på den tid hadde reist gjennom Målselv og Bardodalen fant stedet utmerket egnet for nyrydding og boplasser. Han fremhevet særlig den frodige skogbestand, som det aldri hadde vært hugget i.
I 1789 begynte innvandringen til Målselv og Bardu fra Gudbrandsdalen og Østerdalen. Fra da av og til 1800 var det kommet 37 familier med 192 familiemedlemmer, hvorav 10 familier med 50 familiemedlemmer, til Bardodalen. Blant de emigrerte var også Peder Olsen Hagen. Han solgte det meste av eiendelene sine, og på Mørekysten kom familien seg ombord i en jekt som skulle nordover til Tromsø-trakten.
Storm og uvær utenfor Lofoten
Prøvelsene var ikke over for utflytterne. På vei nordover mistet de resten av eiendelene da jekten ble overfalt av storm og forliste totalt utenfor Lofoten. Såvidt en kan skjønne, har jekten seilt den såkalte ytre led da uværet kom. Heldigvis klarte både mannskap og passasjerer å berge seg i land med livet i behold. Dette hendte ca 1790.Peder Olsen Hagen synes å ha oppgitt å fortsette reisen til Målselv og Bardodalen. Han fikk bygslet 1/4 eller 2 pd. 6 mk. av gården Krystad i Flakstad, hvor han bosatte seg som gårdbruker og fisker. Han synes etter datidens forhold å ha vært en intelligent og opplyst mann. Han var således både lese- og skrivekyndig. Flakstad hadde iflg. biskopens visitasprotokoll og kopibok i en lang årrekke vært uten skolemester. Peder Olsen Hagen ble i 1794 ansatt som omgangsskolemester for Flakstad sogn, en stilling han beholdt til sin død. Av Nordlands Kirke- og skolefonds regnskaper 1793-1811 ser vi at han har mottatt en årlig lønn som skolemester på 20 riksdaler.
22. september 1801 ble han innsatt offentlig som skolemester og kirkesanger. Jarl Christensen har transkribert fra kirkeboken for Flakstad: [6]
Den 22de September har ieg holdt Visitads i Flagstad Kirke, og hørt den Allernaadigst beskikkede Sognepræst for Flagstad og Moskenæs Menigheder Hr. Johan Strachen Westervaldt, hvis grundige(?) Foredrag vil udbrede christelig og praktisk Oplysning. Ved at oplæse Den kongelige Allernaadigste Befaling af 18de Juli 1800 og Biskopens Kollats af 13de Martii 1801 har ieg anbefalet ham til Menighedernes Agtelse og Kiærlighed. Tillige blev Peder Hagen indsat offentlig som Skoleholder og Kirkesanger imod af klokker Embedets Indtægter at faa det Tillæg, som han efter disses Beskaffenhed og Sognepræstens kunne maatte ved Flid og Iver i sit Embede giøre sig værdig til. Skolevæsenet anbefaler især den værdige Sognepræsts Omsorg hvorved den Aftale blev giort, at Skoleholderen Peder Tangen maa modtage i sit Huus alle de Børn som Sognepræsten henviser til ham, og der forblive saa længe, dog paa deres egen Kost, som Sognepræsten anser nødvendigt efter Fremgang i deres Oplysning. I henseende til Skolekassens Indtægter har han i Forening med Bygde-Kommisionen at træffe de beste Anstalter. Til hvilket, som i det hele Embeds værdige Førelse(?) ham tilønskes Held, --- og Kraft. E.A. Colban.
Presten omtaler Peder Hagen som Peder Tangen her. Jarl Christensen (2011) tror dette kan ha sammenheng med at presten, Colban, vikarierer for den dylig avdøde sognepresten på Flakstad.
Peder Hagen er i alle militærruller frem til 1817 ført opp med gården Krystad som bosted. I 1817 står han oppført under Flakstad, som er kirkestedet.
Iht W. M. Hagen omkom Peder Olsen Hagen på sjøen sammen med lensmann Torsten Iversen og dennes lille sønn Ole om aftenen 28. januar 1818 på hjemreise fra Sund til Ramberg. Det var to aner av oss som mistet livet denne kvelden; Torsten Iversen var far til Tobias Johan Berg Torstensen f. 1913. Tobias ble i 1838 ble gift med Peder Olsen Hagens sønnedatter Birgitte Christine - se 3. ledd, og Birgitte Christine kom til verden 8. februar 1818, knappe to uker etter tragedien. Se for øvrig Berg-slekten, Torsten Iversen, for ytterligere kommentarere om ulykken.
Makabert funn på Unstad kan ha vært Peder Hagen
Kenneth Monsen i Sørreise skrev til meg sommeren 2011 og fortalte at han har kommet over noe han mener kan være av interesse: I bind 1 av Borge og Valberg bygdebok side 400 er det en historie om Monsens tipp-tipp oldefar Nils Jensen (1781-1852), hvor det blant annet fortelles om da han fant et lik, en lærer fra Flakstad (ikke navngitt og heller ikke årstall er oppgitt). Av nysgjerrighet søkte Monsen på nettet for å se om han fant informasjon som kunne tilsi hvem denne læreren var, og han kom over dette nettstedet.- Jeg anser det som trolig, skriver Monsen, - at det er nettopp Peder Hagen som ble funnet av Niels Jensa da det kan stemme med tidsepoken og det neppe er andre lærere fra Flakstad som har omkommet slik i denne epoken, selv om det ikke kan utelukkes. Heller er det vel ikke usannsynlig at liket har drevet fra flakstadtraktene til Unstad som ligger på yttersiden lenger nord i Lofoten (uten at jeg kan si å vite noe særlig om strømforholdene i havet der [7]).
Her følger et utdrag fra bygdeboka som omhandler likfunnet; (gjengitt slik det står skrevet på dialekt)
"En haustdag gjekk han Niels Jensa vestover ifra Unstad. Der er det ei ur som det er svært vanskelig å kom igjønna, selv om det er lyst, når det er flo. Han Nils Jensa han gjekk, når det var fjære, og han gjekk på sanden vestover. Da han kom igjen var det blitt natt. De sa han Nils Jensa, han hadd ikkje nokke slags respekt hverken før mørkret eller før nokke anna heller. Då han kom igjen og skulle gå igjønna den ura, då var det bekkmørk natt, og han kunn ikkje gå, han mått gå og kjenn i ura kor han sku trø det neste skrittet - på steinan. Rett som det var han gjekk og leita seg fram igjønna ura, så lan han handa midt i ansiktet på et iskaldt lik. Så spurte de han Nils Jensa når han fortelt det der; "Vart du kje redd?" " Næ, det va litt nifst med det same", sa han, "men eg tok tollkniven og stakk igjønna trøyslaget, og så drog eg liket lenger opp". Han berga liket, så sjøen fekk ikkje tatt det. Og sia fekk de vette at det var en lærar ifrå Flakstad som hadd rodd på sjøen og som hadd omkomme".
Tenkte jeg kunne dele dette med dere da det kanskje er en liten brikke som kan kaste litt mer lys over Peder Hagens endelikt og historien om Niels Jensa (hvis min teori stemmer da).
Så langt Kenneth Monsen. Det må understrekes at det mangler årstall og dermed kan ha vært en annen som ble funnet. Det står at liket ble funnet en høstdag, men iht kirkeboken for Flakstad (Mini. 1792-1819 s 270) omkom Peder Hagen på havet 28. januar. Det opplyses imidlertid at den døde var en lærer fra Flakstad, og Niels Jensas minne om nøyaktig årstid kan ha vært upresist. Liket som ble funnet ser ut fra den korte beskrivelsen kanskje ikke ut til å ha ligget svært lenge i sjøen.
Peder Olsen Hagen og Randi Jensdatters barn (alder oppgitt i FT 1801 for Knud, Randi og Claus):
- Ole Pedersen. Døpt i Vågå 1771 - men det døpes to ved navn Ole Pedersen i Vågå i 1771, og uten morens navn kan vi ikke si hvilken av disse to som er "vår" Ole [4]
- Knud Pedersen, 23 år i 1801. Konfirmert 21. september 1794 i Flakstad kirke [5]
- Randi Pederdatter, 20 år i 1801. Konfirmert 3. sønd. e. t. 1797 i Flakstad kirke, 16 år gammel [6]
- Claus Pedersen, 11 år i 1801.
På gården hadde de også den 60 år gamle Marta Hansdatter i losji. Hun står i folketellingen beskrevet som "Bondekone, underholdes som svagelig af andres milde hænder".
Peder Olsen Hagen og Randi Jensdatters eldste sønn Ole Pedersen var 30 år i 1801, hadde flyttet hjemmefra og var gårdsdreng på Ramberg.
Født 1770 eller 1771 i Gudbrandsdalen, idet hans alder i 1801 oppgis til 30 år.
W.F. Hagen opplyser at Ole Pedersen Hagen fikk en sønn,
- Petter Jakob Olsen f. 1792 og døpt 14. oktober samme år.
Moren var pike Martha Jakobsdtr. fra Fjeldvigen i Leka, mens faren står nevnt som "ungkarl Ole Pedersen, Brethelsnes, Lofoten". Denne sønnen er stamfar i W.F. Hagens slektshistorie over familien Hagen. Leka ligger i Nord-Trøndelag, nordvest for Namsos, og Petter Jakob Olsens gren av Hagen-slekten er svært nært knyttet til Namdalen.
"Brethelsnes i Lofoten" tilsvarer etter alt å dømme Brettesnes i Vågan kommune. Hva som knytter Ole Pedersen Hagen til denne plassen i 1792 er uvisst og en undersøkelse verdt. Resten av familien er etter alt å dømme godt etablert i Flakstad på denne tiden, hvor faren Peder Olsen Hagen har lønn som omgangsskolemester fra 1793.
Iht FT 1801 er Ole Pedrsen Hagen fremdeles ugift i 1801, hvor han er nevnt som gårdsdreng hos den 60 år gamle Huusmoder og enke Lisbet Steensdtr. på Ramberg. Iht W. M. Hagen (Hagen, 1936) ble han gift med enke Lisbet Stenersen 9. august 1801, bekreftet av kirkeboken for Flakstad (Einar Benjaminsen 2004). Forlovere var Jonas Falk på Å og Peder Andersen på Strømsnes. Lisbet døde i 1812. Hennes første mann Stephen Joensen døde i 1794 , iht Einar B. Benjaminsen (2002).
Joh. G. Reppe beretter at Ole Pedersen Hagen kom i besittelse av en del av gården Ramberg, Matr. nr. 45, Løpenr. 142 av skyld 1. wog. Uten at jeg har fått det bekreftet, virker det sannsynlig at dette har vært Lisbet Steensdatters gård som han har arvet etter henne. Se også Berg-slekten 2. ledd. Lisbets døtre fikk iht Einar Benjaminsen (2004) ikke barn som vokste opp, noe som ytterligere underbygger tanken om at eiendommen kom på Oles hender gjennom ekteskapet med Lisbet.
Ole Pedersen Hagen var gårdbruker, fisker og bergensstyrmann på Ramberg. Død 1841. 13. oktober samme år opplyser sorenskriveren i Lofoten at hans myndige arvinger har skiftet etter ham seg imellom.
Han var iht Joh G. Reppe gift 1. gang - og iht W. M. Hagen gift 2. gang - med Johanna Zachariasdatter, født 1779, død 5. mai 1821 på Ramberg, begravet 13. mai samme år, 42 år gammel. Skifte etter henne avsluttet 19. desember 1821. Boets midler 354 rdlr. 3 ort 20 skill. Hun var datter av Sacharias Pedersen og hans 1. kone Bereth Andersdatter.
Iht FT 1801 var Sacharias Pedersen jordbrukende bonde på gården Røesandaxel i Mo sogn, Rana prestegjeld. Sacharias Pedersen var da 73 år - altså født ca 1728 - og gift for 3. gang med 35-årige Pernilla Jacobsdatter. Hjemme hos dem på gården bodde deres felles barn Jacob og Maren på hhv tre og to år, samt hans barn fra tidligere ekteskap Anders (21), Gabriel (12), og Johanna (23). Hun er bosatt på Dønna i 1803 ved skifte etter farens død. Bekreftelsen på at Johanna Zacharisdatter fra Mo i Rana er Ole Pedersens hustru finner vi i et større skifte etter en slektning av henne i Mo i Rana i 1848, der over 250 slektninger er nevnt. Her nevnes Johanna Zachariasdatter som død, og med barna Peder Hagen Olsen og Birgitte Olsdtr. i Vestlofoten (opplysninger fra FT 1801, om Sacharias Pedersen s 1. kone og om skiftene i 1803 og 1848 fra Einar B. Benjaminsen, 2002).
Peder Olsen Hagen og Johanna Zachariasdatter hadde en sønn og en datter:
- Peder Olsen Hagen, f. 1815 på Ramberg, konfirmert 1830 som nr 2, handelsmann og væreier på Sund i Lofoten. Senere tapte han dette og slo seg ned på Møllerodden i Flakstad. Gift med Catrine Krum.
- Birgitte Christine Olsdatter Hagen, f. 8.2. 1818, d. 1893
Peder Olsen Hagen ble siste gang gift med 31. juli 1822 i Flakstad kirke med Gjertrud Johannesdatter Borg, født 1783 i Overhalla. Dette ekteskap var barnløst.
4. ledd Birgitte Christine Olsdatter Hagen
Født 8. februar 1818 på Ramberg i Flakstad, døpt 8. mars samme år, konfirmert 1. søndag i advent 1833, død 1893 som kårenke på Ramberg. Gift 1838 i Flakstad kirke med Tobias Johan Berg Torstensen.
Noter
[1] JaKirkeboken for Vågå 1739-1810 s. 10. Opplysninger fra Jarl Christensen, 2011.
[2] Kirkeboken for Vågå 1739-1810 s. 109. Opplysninger fra Jarl Christensen, 2011.
[3] Kirkeboken for Vågå 1739-1810 s 18. Opplysninger fra Jarl Christensen, 2011.
[4] Kirkeboken for Vågå 1739-1810 s. 61 og 62. Opplysninger fra Jarl Christensen, 2011.
[5] Flakstad kirkebok 1792-1819 s 12. Opplysninger fra Jarl Christensen, 2011.
[5] Flakstad kirkebok 1792-1819 s 27. Opplysninger fra Jarl Christensen, 2011.
[6] Flakstad kirkebok 1792-1819 s 52. Opplysninger fra Jarl Christensen, 2011.
[7] Generelt går kyststrømmene nordover, men med en del uro rundt Lofoten - se http://www.imr.no/temasider/havomrader_og_okosystem/lofoten_vesteralen/stromforhold/nb-no (red anm)
Gå til aneliste/Go to Ancestor List
