Et eksempel på at Digitalpensjonatet kan inneholde feil, og hvordan man kan ledes på gale veier
11. mars 2008
Se også artikler om Jæger-slekten og Gjert Jægers slektsgren
I april 2002 fant jeg til min glede kirkeboken for Flakstad i Lofoten under Digitalpensjonatet på Digitalarkivet. Jeg slo for interessens skyld opp på Michael Hagen Tobiassen Berg og Henriette Margrete Jægers bryllup 17. juli 1871, som jeg kjente fra Joh. G. Reppes upubliserte Berg-genealogi fra tidlig på 1950-tallet. Det stod der. Men til min forskrekkelse fant jeg én ting til: Under rubrikken "brudens far" stod det ikke Herman Jæger, som jeg hadde ventet. Det stod Giert H. Jæger. Det gjør det fremdeles, pr 11. mars 2008. Se pilen nest siste linje i illustrasjonen nedenfor.

I henhold til Joh. G. Reppes lille hefte "Rambergslekten Berg", som min Berg-genealogi er tuftet på, var bruden Henriette Margrethe datter av Herman
Jæger og pike Antonetta
Larsdatter. Dette har jeg selv sett bekreftet på Riksarkivet via mikrofilm av ministerialboken for Nidarosdomen i 1839; her ble hun døpt 27. januar 1839. Som far oppgis tollbetjent H. Jæger. Barnet er såkalt uekte, og det er begges første leiemål.
Opplysningen fra Digitalpensjonatet utfordret denne påstanden. Hvorfor skriver presten Giert, og ikke Herman? Det første jeg gjorde i 2002, var å kontakte Einar B. Benjaminsen som hadde stått for avskriften av kirkeboken for Flakstad. Han bekreftet navnet - og dermed begynte min jakt: Hvem var Giert H. Jæger?
Olaf Jægers "Stamtavle over familierne Jæger i Norge" (Bergen 1917) satte meg på sporet. Først skal nevnes at Henriette Margrethe overhodet
ikke er nevnt der, mens Herman Jæger er oppført som ugift. Olaf Jæger har tydeligvis ikke kjent til at han hadde en datter. Den ugifte tolleren Herman Jæger delte for øvrig husholdning med sin eldre søster Mette Margrethe i Trondheim, også hun ugift. De kom begge opprinnelig fra Bergen.
I Jægers bok fant jeg også en Gjert Henrik Pantz Jæger på Voss. Han var sønn av fetteren til Herman Jæger i Trondheim, altså en nær slektning. Gjert var såvidt fylt 21 år da Henriette Margrethe Jæger
ble født i Trondheim i november 1838. For å få ham til å passe inn, måtte jeg skape meg en teori om sammenhengen. Antonette Larsdatter var moren, i henhold til dåpen i Domkirken. Kunne det tenkes at også Antonette
kom fra Voss, som Gjert, og at hun har blitt gravid med ham? Av ukjente grunner ble de ikke gift - kanskje var hun svært ung? For
paret har det uansett vært uaktuelt å beholde
barnet, og løsningen blir fetteren og kusinen til Gjerts far,
søskenparet på 50 og 60 år som deler hjem i Trondheim.
Dit har Antonette reist, og der fødes Henriette Margrethe Jæger
som vokser opp hos søskenparet Herman og Mette Margrethe Jæger. Henriette Margrethe har likevel visst hvem den virkelige faren var, og oppgitt hans navn da hun giftet seg. Slik var teorien min.
Det var ytterligere ett poeng som
pekte mot Gjert på Voss. Fornavnet hans kan spores tilbake til faren, Nicolay Castberg
Jæger, som vokste opp som pleiesønn hos snekkermester
på Voss Gjert Henrich Pantz. Det er bare i denne grenen av familien
denne navnetradisjonen oppstår - og senere fortsetter med to av Gjerts sønner i ekteskapet med Anna Christine Olsdatter Bang. Deres eldste barn, Bertha, ble for øvrig født i 1840, et drøyt år eller så etter Henriette Margrethe. Når Henriette
Margrethe Jæger oppgav nettopp navnet "Giert H. Jæger"
som sin fars navn i 1871, kunne det rett og slett ikke ha annet opphav
enn den senere dampskipsrederen i Bergen! Ytterligere et bindingspunkt mellom de
to familiene var Nicolay Castberg Jægers eldre bror, Gjerts onkel
Tycho, som var gift med Herman og Mette Margrethe Jægers søster
Øllegard Jæger - med andre ord med sin kusine. Det var
svært nære bånd mellom de to familiegrenene. Tanken om en pleiedatter fra en grandnevø som sendte ei jente i uløkka var til å tro på.
Altså: Jeg kunne konkludere med at Gjert Henrik
Pantz Jæger hadde én datter med Antonette Larsdatter:
Videre kunne jeg anta at ytterlige
opplysninger om Antonette Larsdatter med en viss sannsynlighet bør søkes på
eller i nærheten av Voss. Jeg har lett etter henne der - uten hell. Det er kanskje ikke så merkelig.
Det skulle vise seg at jeg ble lurt av Digitalpensjonatet. Nå når alle kirkebøkene i landet er digitalisert, er den virkelige teksten bare et par tastetrykk unna. Så sent som 11. mars 2008 fikk jeg derfor innskytelsen å gå inn og se på innføringen om bryllupet i kirkeboken for Flakstad. Her er den virkelige kirkeboken. Se på pilen.

I avskriften på Digitalpensjonatet er ikke titler tatt med, og stavelsen "tjent" er tolket som "Giert". Ser vi på håndskriften, er Einar Benjaminsens tolkning i transkripsjonen til å forstå - det kan leses som Giert. Hadde tittelen vært med, ville jeg oppdaget feilen allerede i 2002, for "Undertoldbe[tjent]" ville avslørt at det ikke kunne være Gjert på Voss. Tvert imot; det ville pekt entydig på Herman som jeg jo allerede hadde på rett plass.
Moralen er opplagt: Sjekk kilden selv - det er ikke gitt at avskrifter er korrekte! Det gjelder uansett hvor man finner dem. Etterpåklokskap er lett, og min feil var selvsagt at jeg stolte på avskriverens tolkning, og på hans bekreftelse da jeg spurte. Dermed oppstod misforståelsen - og en lengre undersøkelse som førte meg godt avgårde på gale stier. At jeg var så uheldig å finne en kandidat som passet så godt som Gjert på Voss gjorde ikke saken bedre.
Men: Om ikke annet, er det lærerikt å gå seg bort. Jeg har lært en masse nytt om Jæger-slekten i Bergen, og mye om den delen av den som bosatte seg på Voss. Ikke minst har jeg lært meg mye om den gryende dampskipstrafikken på fjordene rundt Bergen, hvor Gjert Jæger var blant pionerene fra tidlig på 1870-tallet og i et par tiår deretter. Det er spennende lesning! Dermed kan jeg mye mer enn jeg ellers hadde kunnet om Herman Jægers familie på Vestlandet - og jeg har skaffet meg nye, gode genealogkontakter både i Norge, Danmark og USA.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe!
Her er klokkerboken for Nidarosdomen 27. januar 1839, med innføringen av Henriette Margrethes dåp. De samme opplysningene finnes i ministerialboken.
