Brev
fra marki Boris des Aubrys
Følgende brev til Carsten
Berg fra avdøde Boris des Aubrys, Marquis des Aubrys, skrevet
6. desember 1981, går ytterligere inn på denne slekten:
6th December 1981
Dear Mr. Berg, ( ... )
I re-read again the 5 volumes
of «les memoires de la Marquise de Créqui» and consulted
all my historical and heraldic oretionaries at hand. I duly found the
various branches produced by the original Créqui (one of the
oldest families indeed of the French High Nobility, but nowhere was
the name of la Roche linked with Créqui. So, I suppose, that
this name came from the maternal side of Jean de Créqui: married
in Holland, who was himself as a descendant of a Créqui refugee
there, as a protestant, during all the awful religious wars in France
at the second part of 16th century.
You must not forget that many
younger sons of the greatest noble families became protestants; such
as: Rohan, La Rochefoncauld, La Tremoille, Chatillon, Bizon etc., and
the Connetable Bonne-Lesdiguières, whose daugter married the
head of the Créqui family bringing them the Ducal title.
In a reprinted newly Armarial
de Dubuisson 1757, I found however a family «de Barbezières",
seigneurs de Chemerandt et de la Roche (they do not mention any title,
as they were changing so often). Shield: "d'Argent anne face de
trois losanges et de demi-losanges de guentes». I am sorry to
draw so badly. But it makes it looking like this:
If you do
not know the French heraldic language: in plain English it would be:
a face of red losanges; three complete and two half across a silver
field. Strangely enough, your coat of arms says silver losanges on a
red field. But I must say that they look very messed up, as if designed
by a not learnt heraldist. This was the case on many occasions in many
countries.
My suggestion about the shield
of Basbezieres de la Roche may be a certain indication, a stepping stone
for your researches. One must also not forget that in the first part
of 16th century, during the 30 yearsÕ war of the Protestant Coalition
against the catholic Roman Empire, the cardinal de Richelien, yet a
Prince of the catholic church, but a ruthless enemy of the Roman Emperor,
encouraged and helped financially the French protestant noblemen to
go to Sweden and serve their protestant king Gustav Adolphus. The case
of Ahasverus de Créqui may be very easily linked to this action.
Your final question was: where
and how to find «the» link. And this is a very difficult
one, particularily as this family does not exist any more. I would not
doubt on your place that this was a genuine Créqui, and probably
a protestant refugee in Holland, then very strongly protestant country.
So Holland is the place and being a very traditional realm, there must
be such thing as a «college of Arms» as House of the Nobles,
or an «Association of Dutch Nobilty» for certain. I have
no connections in this country at all. But the simplest way is to enquire
in your own Norwegian «Herrenhause» or if there is none,
in the Swedish «Herrenhause» in Stockholm, which positively
exist, as the great leader of the protestants was their king Gustav
Adolphus.
With kind regards,
Sincerely yours, B. des Aubrys
Omkring adelsslekten Voorthuysen - eller den borgerlige
slekten van Voorthujsen?
Noe som kan omfatte 'vår'
del av Worthuysen-slekten - eller Van Voorthuijsen-slekten - finner
vi i et større arbeid av nederlandske Paul
van Voorthuijsen. Eller er dette den borgerlige familie Voorthuysen, som er
beskrevet ovenfor?
Der finner vi blant annet
våpenskjoldet som er vist til venstre. Det passer kanskje til
beskrivelsen over, skråbjelken er der, dyret kan være en
løve, men om det skal være noen hjerter i bjelken er vanskelig
å si. Noe svart felt finner vi ikke. Paul van Voorthuijsen skriver
følgende om våpenet: 'This coat of arms originated during
the middleages (abt. 1400) and was used by the Zutphen branch. Because
of the 80-year war in the lowlands, many important documents were lost.
Evidence of the links of this family with those in the other parts of
the country has therefore eluded genealogists up to the present time'.
Om likheten mellom de to våpenskjoldene
og om familien(e) Voorthuysens oppinnelse skriver Paul van Voorthuijsen
følgende i brev av 25. oktober 1997 til Carsten Berg: 'The crest
certainly has similarities. The animal used in 'my' shield is a greyhound.
The 'lion' in 'your' shield could be a greyhound. The bar runs from
top left to bottom right. This has a heraldic meaning. It escapes me
what that was.
I have no idea how the family
came to have links with the families you have mentioned. There was a
Zutphen branch, who eventually died out. The documents from that era
were destroyed during during the Spanish occupation of The Netherlands
and therefore no links could be proven with other Van Voorthuijsen families
in the Gelderland area. There were some early origins (1100's) of the
family in Elten (now Germany) where a large estate is still called VOORTHUYSEN.'
Kommentarer omkringHANEGREVE
Nedenfor er resultater av et søk Paul De
Clerck i Leuven, Belgia gjorde for meg i 14. august 2000 på familien
Hanegreve (og lignende navn) i Brabant. Det gir ingen spor i forhold
til våre kunnskaper om Hangereuen/Hanegrave fra kapittel 4, men
jeg legger likevel informasjonen her for eventuelle senere sammenligninger.
Det er fremdeles mulig at det handler om samme familie.
Her følger Paul De Clercks opplysninger:
RESULTAAT VAN HET ZOEKEN IN DE KLAPPERS VAN LEUVEN
Project van de Vlaamse Vereniging voor Familiekunde (Afdeling Leuven)
verwerkt met de hulp van het Stadsarchief van LEUVEN
Op datum van: 14-08-00 werd gezocht naar: HAENEGR/HANEGR
en naar: /
RESULTAAT VOOR: KLAPPER op de DOPEN te LEUVEN (van
1540 tot 1796)
HAENEGREEFF Joannes, ged. op 13 aug 1582 in Sint-Pieter
(b:11819, f:166), kind van Jacobus en Maria N.N..
HAENEGREFF Jacobus, ged. op 11 sep 1603 in Sint-Pieter (b:11820, f:82),
kind van Jacobus en Catharina N.N..
HAENEGREVE Mechtildis, ged. op 10 okt 1621 in Sint-Pieter (b:11821,
f:107), kind van Paulus en Gertrudis GOEVAERT.
HAENEGREVE Joannes, ged. op 28 aug 1624 in Sint-Pieter (b:11821, f:143),
kind van Paulus en Gertrudis N.N..
HAENEGREVE Anna, ged. op 31 jan 1626 in Sint-Pieter (b:11821, f:161),
kind van Paulus en Gertrudis GOOVAERTS.
HANEGRAEFFS Joannes, ged. op 18 aug 1566 in Sint-Pieter (b:11819, f:14),
kind van Heronimus en N.N. N.N..
HANEGREEF Michael, ged. op 2 mrt 1569 in Sint-Pieter (b:11819, f:31),
kind van Hieronimus en N.N. N.N..
HANEGREEF Margareta, ged. op 5 nov 1576 in Sint-Pieter (b:11819, f:113),
kind van Jacobus en Martina N.N..
HANEGREEFF Margareta, ged. op 27 nov 1579 in Sint-Pieter (b:11819, f:143),
kind van Jacobus en Martina N.N..
HANEGREEFS Joannes, ged. op 17 nov 1572 in Sint-Pieter (b:11819, f:80),
kind van Hieronimus en N.N. N.N..
HANEGREEFS Joannes, ged. op 19 nov 1567 in Sint-Pieter (b:11819, f:17),
kind van Joannes en N.N. N.N..
HANEGREFF Petrus, ged. op 24 mrt 1629 in Sint-Pieter (b:11822, f:69),
kind van Paulus en Gertrudis GOVAERTS.
HANEGREVE Jacobus, ged. op 26 nov 1568 in Sint-Geertrui (b:11912, f:24),
kind van Jacobus en Martina N.N..
HANEGREVE Maria, ged. op 31 dec 1569 in Sint-Geertrui (b:11912, f:32),
kind van Jacobus en Martina N.N..
HANEGREVE Anna, ged. op 31 dec 1569 in Sint-Geertrui (b:11912, f:32),
kind van Jacobus en Martina N.N..
HANEGREVE Maria, ged. op 16 nov 1573 in Sint-Geertrui (b:11912, f:52),
kind van Jacobus en Martina N.N..
VAN DEN BERGHE Maria, ged. op 6 nov 1606 in Sint-Pieter (b:11820, f:112),
kind van Petrus en Margareta HAENEGREVE.
VAN DER BOERCKT Joannes, ged. op 19 mei 1608 in Sint-Pieter (b:11820,
f:129), kind van Petrus en Margareta HAENEGREVE.
VANDERBOERGHE Guilielmus, ged. op 21 nov 1614 in Sint-Pieter (b:11821,
f:29), kind van Petrus en Margareta HAENEGREVE.
VANDERBORCH Petrus, ged. op 6 jan 1610 in Sint-Pieter (b:11820, f:144),
kind van Petrus en Margareta HAENEGREVE.
VANDERBORCHT Maria, ged. op 17 jan 1612 in Sint-Pieter (b:11820, f:163),
kind van Petrus en Margareta HAENEGREVE.
VAN DER BORGHE Maria, ged. op 3 jun 1605 in Sint-Pieter (b:11820, f:95),
kind van Petrus en Margareta HAENEGREVE.
RESULTAAT VOOR: KLAPPER op de HUWELIJKEN te LEUVEN
(van 1550 tot 1796)
DEHAEN Joannes x Anna HANEGREVE op 26 nov 1613 in
Sint-Michiel (b:11848, f:29).
DEVOS Franciscus x Dymphna HANEGREEF op 25 jun 1628 in Sint-Jakob (b:11893,
f:82).
HANEGREFF Jacobus x Catharina HANARTS op 30 jun 1602 in Sint-Jakob (b:11893,
f:54).
HANEGREVE Jacobus x Martina VANSCRYVERE op 10 nov 1566 in Sint-Geertrui
(b:11919, f:18).
LOEMANS Joannes x Elisabeth HANEGREEFS op 19 okt 1567 in Sint-Geertrui
(b:11919, f:21).
VANDERBORCHT Petrus x Margareta HANEGREEFFS op 11 mei 1604 in Sint-Jakob
(b:11893, f:56).
VANMUNSTER Libertus x Catharina HANEGRIET op 30 sep 1704 in Sint-Pieter
(b:11843, f:11).
RESULTAAT VOOR: KLAPPER op de BEGRAFENISSEN te LEUVEN
(van 1540 tot 1796)
Ingen resultat sendt.
Notater omkring Ahasverus
de Créqui dit la Roches påståtte stilling som "major
ved et regiment i Staværn"
At Ahasverus de Créqui
dit la Roche skal ha vært major ved et regiment
i Staværn, slik det står i et dokumentet fra 1669, kan
ikke være korrekt. I et nederlandske dokument datert den
7. november 1669, opptrer kjøpmann i Amsterdam Salomon Sweers
som formynder for Judith Sweers og Ahasverus de Créqui dit la
Roche. Her hevdes det at Ahasversus de Créqui dit la Roche var
stasjonert i Stavern, men ingenting vi kjenner til fra Norge underbygger
dette.
Mye tyder på at det
må være en feilstaving av Stavanger, hvis da ikke de Créqui
tilfeldigvis oppholdt seg i Stavern på et gitt tidspunkt og på
den måten gav opphav til mistforståelsen.
Dag Strømsæther
skriver i brev av 24. desember 1999 at det hverken i 1669 eller senere
har vært noe regiment som har hatt tilhold i Stavern. Stavern
var på den tid en liten og relativt ubetydelig havn, med en liten
befestning på Citadelløya. Isegran ved Fredrikstad var
orlogsstasjon, og først ca 1750 ble Fredriksvern verft etablert
og orlogsstasjonen opprettet.
Iht Telemark regiments historie
er det heller ikke noe som tilsier at det har vært noen militær
aktivitet av betydning i Stavern på denne tiden. De hær-avdelinger
(av Vesterlenske regiment) som ble satt opp i området hadde sin
samlingsplass ved Larvik. Det kan selvfølgelig være at
Ahasverus har reist med et skip til Norge, og at det har landet i Stavern,
eller han kan helt tilfeldig ha sendt et brev til Nederland derfra,
og dette kan således ha blitt feiltolket hos mottakeren.
- Alt dette blir imidlertid
spekulasjoner, skriver Strømsæther, som avslutter: - Jeg
tror vi kan konkludere med at han i alle fall ikke har hatt tilhold
der over noen lengre tid.
Vi vet fra militære
kilder at Ahasverus de Créqui dit la Roche var rulleført
ved Vesterlenske regiment i Stavanger fra 1658 til sin død i
1678 (red. anm.).
Jæger-våpenet
på et epitaf fra 1676 over biskop Christian Matzøn Tausans
kone Anna Jæger i Stavanger Domkirke
Fra Bjørg Ager-Hanssen,
Stavanger, har jeg fått meddelt følgende:
På et epitaf i Stavanger
Domkirke, avduket 1676, over biskop Christian Matzøn Tausan,
finner vi hans første kone Anna Jæger og hans andre kone
Mette Hansdatter avbildet. Her finnes Jæger-våpenet avtegnet
(et jegerhorn under en rose). Våpenskjoldet holdes av en mannlig
engel ved epitafiets inskripsjon. Anna Jæger var søster
av Christian Jæger til Helleland, og med det Johanna de Créqui
de la Roches svigerinne.
Epitafiet er avbildet i Inge
Brulands bok "Stavangerkatedralen - vår enestående
nasjonalhelligdom", utgitt i november 1999 av Stavanger Næringsforening.
Katedralen er landets eldste bevarte, fra 1125. Bildet til høyre
er et utsnitt fra boken, gjengitt med forfatterens tillatelse.
* Et epitafium eller
epitaf er et gravmæle med inskripsjon. I protestantiske kirker
ble de populære i form av bilder til utsmykning etter at katolisismens
mange altere ble fjernet. I middelalderen var det vanlig å utsmykke
epitafier med den avdødes anevåpen. (Kilde: Aschehoug og
Gyldendals Store Norske Leksikon, b. 3, Kunnskapsforlaget 1981).
Jehan de Créquy og hans bror herren av Veere, Zeeland, Nederland
Annette Sweerts rapporterer 2. mars 2008 om nedenstående, hvor Jehan de Créquy forteller sin bror, herren av Veere, at han skal si fra til ham og anbefale hans naturlige sønn i tilfelle han (Jehan) trekker seg som kaptein av vakten. Dokumentet er udatert, men ligger i et arkiv som strekker seg fra 1359-1590. Veere ligger i Zeeland i det sydvestre Nederland. Det er en liten festningsby som i form minner mye om Gamlebyen i Fredrikstad.
Etter alt å dømme, er Jehan de Créquy den samme som Jean V de Créquy (1397-1473), ridder av Toison d'Or (The Golden Fleece/Det Gylne Saueskinn) fra 1430. Med "zijn broer" - "sin bror" må det menes ridderbror her; Hendrik de/van Borsele, herre av Veere (1405-1470), ble slått til ridder av samme orden i 1445. Sønnen det siktes til i teksten nedenfor omtales som "natuurlijke zoon", et tegn på at han var født utenfor ekteskap. Man kjenner en uekte sønn ved navn "Jehan basstardt de Borssele", og en annen uten navn nevnt i 1434. Den uekte sønn Jehans våpen var "De sable à la fasce d'argent au lambel d'or, à la cotice en barre de gueules sur le tout". (Kilde: Annette Sweerts basert på http://home.scarlet.be/heraldus/SAf33v.htm). *
Brevet må være fra etter 1445 og før 1470 dersom det er Jean V de Créquy som skriver til Hendrik van Borsele her.
Toegangsnummer: 2750
Archieftitel: Heren van Veere
2. Inventaris
2.2. Stukken van persoonlijke aard
2.2.3. Hendrik van Borsele of Wolfert van Borsele |
|
| 425 |
Brief van Jehan de Crequy aan zijn broer de heer van Veere waarin hij belooft hem te waarschuwen ten behoeve van zijn natuurlijke zoon in het geval dat hij afstand zou willen doen van zijn functie als kapitein van de wacht |
| Datering |
z.j. |
| Omvang |
1 stuk |
| Vindplaats |
|
|
It is a part of an archive about the family Van Borsele in Veere (Zeeland) (NL) and about the Lords of Veere
nr 425 is a letter from Jehan de Crequy to his brother the lord of Veere in which he promises to warn him in favour of his natural son in the case that he should want to resign in his funtcion as captain of the watch.
Unfortunately the piece is not dated, but nr 2750 Heren van Veere is made between 1359-1590
* På samme nettsted ( http://home.scarlet.be/heraldus/SAf33v.htm) nevnes for øvrig en Pierre ly Corrdeleir, Vide - uten våpen. Dette er et navn som er interessant med tanke på Jæger-tavlens de Cordeliseller Delordelie.
Diverse kommentarer til de Créqui-slekten
St. Martin-kirken i Fressin, Créqui-familiens «egen» kirke. (Foto: Einar Berg, 1993)